TU skrev nylig om krangelen mellom arkitekt Julien de Smedt (JDS Architects) og ingeniør Florian Kosche (DIFK AS), som sammen vant arkitektkonkurransen om den nye Holmenkollbakken.
I en gjesteforelesning ved ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) gjorde Kosche krav på halvparten av vinnersjekken for Holmenkollen Fyr.
Julien de Smedt truer på sin side med å saksøke Kosche for ærekrenkelse.
– Bør avklares på forhånd
Sivilingeniør og universitetslektor Solveig Sandness introduserte Kosches forelesning og kjenner Kollen-konflikten fra innsiden.
Siden Sandness leste korrektur på utkastet til Holmenkollen Fyr og var kollega av Kosche både ved AHO og i DIFK AS, vil hun ikke uttale seg om tvisten.
På generelt grunnlag sier hun imidlertid at pengefordeling bør avklares på forhånd.
– Dersom fordelingen ikke er avklart på forhånd bør navnene på navneseddelen være avgjørende for fordeling av både penger og kreditering.
Viktig med samarbeid
Ved siden av AHO-stillingen jobber Sandness i firmaet eStatikkAS som var RIB i teamet til Spacegroup, som vant arkitektkonkurransen om Oslo S.
– Når det gjelder ingeniørtunge prosjekter som f.eks. broer, høyspentmaster og hoppbakker er ofte konstruksjon og uttrykk ett og det samme, så et godt samarbeid mellom arkitekt og ingeniør er ekstra viktig. Følelsen av å eie eller ha opphavsretten til et prosjekt eller konsept kan imidlertid være uavhengig av antall timer den enkelte har brukt.
Prestisje
Sandness har inntrykk av at arkitekter og ingeniører stort sett jobber godt sammen og har kvalitet som mål.
– Min erfaring er at løsningsorienterte team hvor alle respekterer hverandre gir de beste resultatene. I noen tilfeller kan det bli konflikter som kan bunne i forskjellene mellom arkitekter og ingeniører som Kosche tok opp i sin forelesning.
Håper på publisering
Slike konflikter kan ifølge Sandness henge sammen med at arkitekten i enkelte tilfeller har større ambisjoner med prosjektet enn ingeniørene.
– Arkitekten ser kanskje for seg at prosjektet kan bli publisert og referert, og dermed gir anerkjennelse både blant andre arkitekter og mulige oppdragsgivere.
– Ingeniøren, på den annen side, har kanskje gitt fastpris på prosjektet og vil helst ha et ferdigtygget konsept som hun eller han kan regne på og levere. Ingeniøren er ikke villig til å sitte kveld etter kveld og jobbe gratistimer for at arkitektens navn skal komme i den kulørte presse, hvor ingeniørenes navn og rolle sjelden blir nevnt
Tverrfaglig
Som ingeniør ved AHO kan Sandness bekrefte at det er stor forskjell på ingeniører og arkitekter.
– De er trolig forskjellige allerede når de starter sine respektive studier, men forskjellene blir definitivt større i løpet av utdannelsen. Begge gruppene har noe å lære av den andre. Ved AHO leder professor Marius Nygaard i høst et tverrfaglig kurs hvor våre arkitektstudenter utvikler forslag til fremtidens byggmoduler i samarbeid med ingeniørstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Konkret prosjekt
Sandness forteller at i løpet av semesteret skal ett prosjekt plukkes ut og detaljeres for bygging neste semester.
– Da kommer arkitektstudentene til å samarbeide med elever fra Sogn vgs og Fagskolen i Oslo, som etter planen skal bygge prosjektet i full skala på Skar leir i Maridalen. Utleieforeningen ved Moelven, Temporent, UCO og Indus Norge støtter prosjektet faglig og økonomisk sammen med Lavenergiprogrammet, Enova og Husbanken. På slutten av semesteret vil kurset bli evaluert, og vi vil få tilbakemeldinger fra studentene på den tverrfaglige profilen. Så langt har samarbeidet vært lovende.
Bakgrunn: Ingeniør og arkitekt krangler om Kollen
