Selve bursdagen til NAL er 7. januar. Den dagen forbigås i stillhet.
– Ja, vil ikke lage noe nummer ut av den dagen. Vi ønsket å bruke dette jubileet til noe mer enn bare en fest. Derfor Arkitekturens år, sier en opprømt Kjersti Nerseth kun få minutter hun skal stå for den offisielle åpningen av Arkitekturens år. Kjersti Nerseth er president i NAL.
TV-serie
– Vi vil bruke dette året til å formidle til folk flest hva vi gjør, vil benytte anledningen til å by på oss selv og vise den rollen arkitektur spiller i alle menneskers liv, hver eneste dag.
– Hvordan skal dere klare det?
– Åh, det er så mye. NRK skal vise en serie som går over seks mandager, den starter 24. januar og heter Haakon og Hafner. Der skal arkitektur presenteres på en underholdende måte. Den skal ta opp forskjellige temaer som byplanlegging, drabantbyer, signalbygg og mye annet.
Litteraturhuset
For dem som vil ha opplevelsene live, og ikke via fjernsyn arrangerer NAL tre åpne møter på Litteraturhuset. Det skal være samtaler og debattmøter med fellestittelen "Myter, makt og medvirkning. Det første møtet blir 29. januar.
Tromsø
– Men vi har arrangementer over hele landet, ikke bare i Oslo. Alle våre 14 lokalforeninger har vært engasjert. Arkitekturens år er et gedigent dugnadsprosjekt. 27. januar skal vi ha en rundebordskonferanse i Tromsø som også blir åpen for publikum. Der skal temaet være globale endringer og hvordan det påvirker et sårbart arktisk klima.
Landet rundt har NAL sørget for å få åpnet bygg for publikum som normalt ikke er tilgjengelige.
– Der vil vi være representert å vil fortelle om bakgrunn, hvordan bygget ble til og svare på spørsmål fra publikum.
Spre kunnskap
Kjersti Nerseth forteller at NAL ønsker å øke interessen for og kunnskapen om arkitektur med disse arrangementene.
– Arkitektur oppstår ikke bare som resultat av arbeidet til en arkitekt og kanskje en ingeniør. Det er så mange flere involvert, byggherrer, politikere og mange andre. Vi tror det er mulig å oppnå bedre arkitektur og bedre resultater hvis kunnskapen om faget er bedre.
Nerseth avviser å trekke frem eksempler der det er gått galt.
– Nei, på en dag som denne vil jeg ikke snakke om noe negativt. Men operaen er et godt eksempel på god arkitektur. Den har jo endret en hel befolknings oppfatning av hvordan bygg kan brukes og om rollen de spiller i samfunnet.
Miljø i sentrum
Av nyere prosjekter som fortsatt er under utvikling i Arkitekturens år trekker Nerseth frem Viulkan-området i Oslo som eksempel på noe av det ypperste som kan gjøres.
– I forhold til miljø er det området veldig spennende og det har mange gode eksempler på hvordan problemstillinger kan bli løst. Der arrangerer vi en stor festival i september med både konferanser og utstillinger.
Optimisme
Byggeaktiviteten har begynt å ta seg opp igjen og Nerseth kan fortelle at stemningen har snudd blant hennes medlemmer.
– Utryggheten og den dårlige stemningen er borte, bekrefter hun.
– Kan du fortelle hvem som er Norges mest fremragende arkitekt?
– Det er Sverre Fehn som har fått flest "Oscar-nominasjoner", men mange vil også være uenige i at han er den fremste.
Teknisk Ukeblad gratulerer de 4300 medlemmene i NAL med jubileet, og de totalt rundt 5200 norske arkitektene med Arkitekturens år.