MÜNCHEN: Det ble i fjor installert 38,4 GW solkraft i verden, opp fra 30 GW året før, ifølge en ny rapport som den europeiske solcelleindustriforeningen EPIA lanserte på en konferanse i München mandag.
Av dette ble nesten 11 GW installert i Europa. Dette er imidlertid langt mindre enn de to foregående årene, da det ble installert 17,7 GW (2012) og 22,4 GW (2011) i verdensdelen.
For første gang siden 2003 ble ikke Europa det største solcellemarkedet.
Asia og Stillehavsregionen (Kina, Japan, Sør-Korea, Australia, Taiwan og Thailand) raste forbi, og hadde hele 56 prosent av det globale solcellemarkedet i fjor.
Europa sto i fjor for kun 29 prosent av det globale solcellemarkedet, mot hele 74 prosent i 2011.
Usikre prosumere
Den samlede installerte kapasiteten solkraft var ved utgangen av året 138,9 GW.
Framtiden for solcelleprodusentene er imidlertid usikker, ifølge rapporten. For Europa anslås det en installasjon av 8-9 GW i år.
Det nevnes også en stadig økende interesse for konseptet «prosumer» (produsent og samtidig konsument).
«Men om det materialiseres i virkelige markeder forblir usikkert, og avhenger også av rammevilkår, inkludert skatter og avgifter», heter det i rapporten.
Les også: Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler
– Riktig vei
På pressekonferansen etter at rapporten ble lagt fram, la Epias president Oliver Schäfer vekt på at utviklingen toss alt nå går i riktig retning.
– Mange sier at solcelleindustrien er i store problemer og at det ikke går framover lenger. Men det er helt feil. Vi har hatt to år med vanskelige forhold etter den voldsomme boomen. Det var vanvittig og ikke bærekraftig, sa Schäfer.
Problemet var mangel på planlegging og hodeløs bygging i spesielt to land, Tyskland (7,4 GW i 2011) og Italia (9,4 GW i 2011).
– Ingen trenger 22 GW solkraft installert ukontrollert og uplanlagt på ett år i Europa, slik vi hadde i 2011. Det gir ikke mening verken teknisk eller økonomisk. Nå er vi imidlertid inne på en bærekraftig vei, sa han.
Han tror at det vil bli installert over 40 GW til sammen i 2014.
Les også: Oslo innfører investeringsstøtte for solceller
Revolusjon
Schäfer tok til orde for en revolusjon i hvordan kraftmarkedet skal designes, og mener kraftprodusentene som kan tilby fleksibilitet, bør få langt mer penger for dette enn de får i dag.
– Vi vil si adjø til grunnlast-konseptet fordi vi ikke trenger det lenger. Vi er kommet et steg videre når deg gjelder teknologi. Vi har en energikilde som er ren og tilgjengelig for alle overalt. Men vi må skape et marked som er klart til å ta teknologien i bruk, sa Schäfer.
Han mener solcelleindustiren må åpne seg mot gassen.
– Vi må tenke pragmatisk, og finne nye allianser sammen med vind- og gasskraften. Da har vi mulighet til å forme politikken. Da vil politikerne ikke lenger trenge å støtte seg på en skjønnmalt grønt bilde som er en drøm, men isteden støtte seg på noe de vet og som er basert på realiteten. Alliansen med vind og gass er både teknisk og markedsmessig fornuftig, sa han.
Gasskraft sllipper ut mindre CO2 enn kullkraft.
Les også: Silisiumbaserte solceller har aldri hatt høyere virkningsgrad
Gass som reservekraft
Gasskraften vil ikke kjøre så mange timer som i dag, men stå klar når det trengs og få nok betalt for det til at det skal være lønnsomt å ha kraftverkene i beredskap.
– Er det et kapasitetsmarked du her skisserer, spør Teknisk Ukeblad.
– Nei, kapasitetsmarkeder er basert på grunnlastkonseptet, og kan gi støtte til kull- og kjernekraft. Det mener jeg ikke er fremtidsrettet. Jeg ønsker et fleksibilitetsmarked, der fleksibiliteten belønnes, sa han, og la til at energilagring og smarte strømmålere vil være en viktig del av et slikt enegimarked.
– Hva tror du de gamle og etablerte kraftkjempene Eon, RWE og EDF vil si om forslaget ditt?
– Hvis de er smarte, vil de si ja. Hvis de ikke tilpasser forretningsmodellen sin, vil de ikke overleve de neste ti årene, sier han.
Norge viktig
– Så mer gass fra Norge kan få en viktig rolle i energimarkedet du her skisserer?
– Ja, det ville være perfekt, sier han.
–Vil det ikke bli dyrt å gjennomføre en slik plan?
– Med CO2-priser som er så høye at kullkraft ikke er lønnsomt, er jeg optimistisk på at dette vil gå bra. Vi er i ferd med å regne på dette nå, sa Schäfer.
Les også:
Solceller i plast skal konkurrere mot silisium
