Det var tirsdag 26. februar.
Endelig skulle olje- og energiminister og senterpartileder Åslaug Haga fronte en konfliktløs sak. Ingen umoden teknologi hun skulle spå framtiden for.
Ingen avlyste Soria Moria-mål. Ingen CO 2-utslipp. Kun en helt enkel metode for å skjule kraftlinjer i landskapet. Grønne master, som tar hensyn til miljø og lokalsamfunn, kan da ikke provosere noen, tenkte Haga. Hun tok feil.
Skjønnmaling og grønnmaling
- NVE presenterte en bra og skikkelig rapport om kamuflering av kraftlinjer. Fint, tenkte jeg, dette måtte være en av disse tingene som var helt konfliktfrie, he he. Inntil det tikket inn meldinger fra flypiloter som var bekymret for at de ikke skulle se disse linjene. Det er liksom ingen sak her som ikke er konfliktfylt!
Les:
Den brede latteren sitter løst hos statsråden med snart seks måneders fartstid i Olje- og energidepartementet (OED). Vi har akkurat spurt henne om overgangen fra Kommunal- og regionaldepartementet til OED. Var den stor? Egentlig ikke. Bortsett fra dette med konflikter da. Dem er det visstnok mange fler av i OED.
Ytterste konsekvens
- Men det er noe av det spennende ved å være her i OED. Dette er politikk i ytterste konsekvens. For et politisk hode er det knapt nok et sted det er morsommere å være, tror jeg. Det handler hele veien om å avveie hensyn og finne balansepunktet.
Statsråd Haga har satt av tredve minutter til Teknisk Ukeblad. På hennes kontor i femte etasje i OED-bygget ovenfor Youngstorvet kan vi spørre om alt mellom himmel og jord.
Bare synd at tredve minutter rommer tid for så lite. Det er bare å brette opp skjorteermene.
- Regjeringen står fortsatt ved målet om å oppnå 3 TWh produsert vindkraft innen 2010. Er det ikke mer redelig å si at akkurat dette målet klarer dere ikke å nå?
- Nei. Enova har nettopp sagt at det ikke er noen grunn til å legge bort vindmålet, fordi det er mulig å oppnå det. Jeg mener det er helt nødvendig å holde oppe presset på vindkraft, for det er en av de energikildene vi kan oppnå raske resultater med. Ja, det er en utfordring at man sliter med å få produsert nok turbiner, det satses stort mange steder i verden, men vi kan ikke si at det er umulig, når vi har et håp om å få det til.
- Det er vel ikke bare produksjonskapasiteten på vindturbiner det står på. Utbyggere sitter på gjerdet med konsesjonen i lomma i vente på forutsigbare rammebetingelser. Og hva gjør du med bemanningssituasjonen i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)?
- Vi skal snart ha en ny utlysningsrunde for vindkraft, hvor investeringsstøtten legges på et nivå som gjør at prosjektene faktisk blir realisert. Vi snakker om minst en halv milliard. Vi er også i dialog med NVE, men det finnes ingen kjappe løsninger. Ja, vi skal få fortgang i behandlingen av konsesjonssøknader, men vi er også opptatt av at kvaliteten på NVEs saksbehandling ikke skal bli lavere. Det er mange interesser som skal høres i disse kraftsakene, sier Haga.
Les:
- Hva er din viktigste oppgave som olje- og energiminister?
- Min største utfordring er å bidra til å utvikle mangfoldet i energiforsyningen. Vi skal utvikle den på en måte som ivaretar miljøet maksimalt. Det vil alltid være en eller annen negativ effekt ved kraftproduksjon, men det store målet for meg er å sørge for at vi har sikker tilgang på kraft utviklet på en mest mulig miljøvennlig måte.
Fossil energi
Oljemilliardene renner inn, takket være Norges rolle som en av verdens største olje- og gasseksportører. Verdens befolkning får 85 prosent av all varme og elektrisitet fra olje, gass og kull.
Mens tilgangen på olje vil synke dramatisk etter 2030, kan kull og gassressursene forsyne verdens befolkning i minst hundre år til, trolig mye lenger, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Det lover ikke godt for klimaet.
Månetreff?
Bildet passer derimot godt inn i regjeringens planer om nåtidens mest omtalte månelanding. Dersom regjeringen lykkes, vel og merke.
- Månelandingsprosjektet vårt er ikke bare å rense CO 2-utslippene ved Mongstad og Kårstø. Prosjektet vårt er å utvikle teknologi som kan masseproduseres, slik at vi kan rense gasskraftverk og kullrkaftverk over en lav sko enten det er i Europa, Kina eller India. Det kommer til å koste enormt mange milliarder, men det er et politisk klokt prosjekt.
Les:
- Miljøbevegelsen frykter at renseanlegget på Kårstø blir skrinlagt fordi investeringsbeslutningen blir tatt først etter stortingsvalget. Er det håp?
- Vi jobber alt det remmer og tøyler kan holde for å legge grunnlaget for en investeringsbeslutning på Kårstø, og den skal fattes høsten 2009. Lytter vi til opposisjonen på Stortinget, så er de enda mer for Kårstø enn det vi er, i hvert fall om man unntar Frp. Har opposisjonen til hensikt å følge opp det de sier, så står Kårstø trygt, for man kan definitivt stole på de rød-grønne.
Det er også i det nevnte klimabildet at Åslaug Hagas drøm om Norge som storeksportør av fornybar energi trer fram. Og ikke hvilken som helst fornybar energi. Norge har etter sigende Europas beste vindforhold, og de aller beste forholdene finner vi langt til havs.
Havvindparker
Slik ser det hele ut i Hagas hode: Store vindmølleparker med flytende vindturbiner langt ute i havgapet skal i framtiden forsyne et stadig mer klimaambisiøst Europa med sårt tiltrengt fornybar energi.
Les:
- Norges eleketrisitetsroduksjon er 99 prosent fornybar. Aller først skal vi fylle opp det siste gapet til en full fornybar energisituasjon. Deretter må vi se hvordan vi kan utvikle oss til å bli en eksportør. Gudene har vært usedvanlig generøse med oss når det gjelder energiressurser, først vannkraft, så olje- og gass, og nå de mulighetene som ligger i fornybarfeltet og det å bli en stor eksportør av fornybar energi. Dette skal vi utnytte, sier Haga.
Forvirrende fordeling
At Norges olje- og energiminister er så sterkt opptatt av miljø, går ikke upåaktet hen i olje- og gassektoren. Tidligere Statoil og Aker Kværner-topp Inge K. Hansen mener det oppleves forvirrende for bransjen når statsråden vier kun få minutter av lengre bransjeforedrag til å snakke om nettopp olje og gass, og resten av foredraget dreier seg om klima. Det er olje- og gassektoren som har gjort Norge rikt, påpeker K. Hansen.
En annen side av saken er om olje- og energidepartementet (OED) er rette instans for å drive Norge frem som ny fornybar energinasjon. OED går for å ha et sterkt embedsverk solid forankret i petroleumstradisjonen, og som godt liker å jobbe på egen hånd uten de store forstyrrelser fra politisk ledelse. Hansen mener satsingen på ny fornybar energi må legges til Miljøverndepartementet, hvor miljøambisjonene er sterkest.
Les:
Det er Haga forsiktig sagt uenig i.
Sjef!
- Det er ikke organisatoriske strukturer som avgjør hvor gode vi blir på fornybar energi framover, det er et spørsmål om politisk vilje. Jeg styrer OED, og departementet gjør det jeg mener det skal gjøre. I gamle dager var jeg fryktelig opptatt av organisasjon, jeg trodde man kunne organisere seg ut av etthvert problem. Det kan man ikke, men vi har tatt grep i departementet for å synliggjøre ambisjonene våre.
Et grep Haga har gjort for å forberede OEDs embedsverk på nye tider, er å opprette en egen seksjon for fornybar energi. Det betyr flere ansatte, som blant annet skal ta for seg haugene med ankesaker på avslåtte vindkraftsøknader som har ligget på vent i lang tid. Det ligger 11 saker til behandling, men kune en av dem har ligget lenge.
Noe OED derimot ikke kommer til å jobbe stort med, er thoriumbasert kjernekraft. Skal vi tolke sjefen sjøl, vil trolig rapporten som Thoriumutvalget la fram i midten av februar bli liggende og støve ned i en saksbehandlerskuff. Kjernekraft er stadig like politisk uspiselig.
- Hva er poenget med å få bruke tid og penger på en rapport som uansett ikke skal brukes?
- Rapporten ble produsert for å øke kunnskapsnivået i Norge, og det behovet mener jeg rapporten fyller. Jeg lærte i hvert fall mye av den. Jeg tror rapporten kan bli et viktig referansedokument i den politiske debatten framover, men politisk ligger det ikke an til at vi skal bruke kjernekraft i Norge basert på verken det ene eller det andre.
Ventet og ventet
En annen sak Haga nylig har fått pepper for, er det nye industrikraftregimet som aldri kom. Optimisme hos energiintensive bedrifter ble snudd til skuffelse, da Haga konstaterte at tiden for subsidierte kraftpriser er forbi, og i stedet presenterte en liste med åtte punkter som ifølge regjeringen skal sikre gode vilkår for industrien. En liste som for øvrig stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (H) karakteriserte som en rekke selvfølgeligheter.
- Jeg har sittet i opposisjon sjøl, så jeg lar meg ikke forundre over språkbruken. Men det er temmelig rart å si at avskrivningsregler ikke er viktig for industrien, det trodde jeg også Høyre mente, sier Haga og fortsetter:
Med hjertet
- Det er de langsiktige, markedsbaserte kraftkontraktene som vil være fundamentet framover. Slike kontrakter er det flere som kan tilby, men Statkraft vil være en viktig aktør. Så bør vi i tillegg, fordi vi har et stort hjerte for kraftkrevende industri, se på hvilket sett av virkemidler vi kan bruke for å gi industrien gode konkurransevilkår. Det er her de åtte punktene kommer inn.
30 tilmålte minutter på Hagas kontor er blitt til 45. Informasjonsrådgiveren kikker på klokka, og kremter forsiktig. Statsråden skal videre til P4s lokaler for å bli intervjuet av radioprest Einar Gelius.
- Når er du egentlig partileder? Rekker du å være privatperson?
- Tja, partileder er jeg mellom ti og tolv på kvelden.. hæ hæ, nei, du jeg er partileder hele tiden, parallelt med å være olje- og energiminister og underutvalgsmedlem. Jeg skiller minimalt på rollene, de er vevd inn i hverandre. Men privatperson rekker jeg ikke å være i stor grad. Livet handler om to ting, jobb og familie.
Ikke evig
Haga har to tenåringsbarn, en gutt på 14 og en jente på 17. Hun prøver å skjerme helgene for plikter, men lykkes sjelden helt. Derfor er hun helt klart på at det liver hun lever nå er midlertidig.
- Det livet jeg lever nå er fantastisk, men ikke noe jeg kan holde på med i all evighet. I alt sitt mangfold er det for snevert, det er jobb og familie, du gir avkall på mye. Men når du påtar deg en jobb som partileder og en jobb som statsråd, og atpåtil begge deler samtidig, da har du gjort et valg. Jeg klager ikke.
- Betyr det at du har satt en deadline for hvor lenge du skal drive med politikk?
- Nei, hæ hæ, dersom jeg hadde svart på det - da hadde du hatt en jækla god sak!
Så raller nok en gang det som tidligere TV2-sjef Kåre Valebrokk har kalt Stortingets råeste latter gjennom OEDs statsrådsfløy.
