Det er stort behov for ny kraft i Finnmark på grunn av økt forbruk i industrien og i petroleumssektoren.
Men den nye 420 kV-linjen fra sør kommer ikke fram til Øst-Finnmark før i første halvdel av 2020-tallet, ifølge Statnett.
For å sikre forsyningssikkerheten ønsker derfor Statnett å bygge kraftlinje til Kola. Men ca. 60 prosent av kraften på Kola-halvøya er kjernekraft.
«At import av elektrisk kraft med slik opprinnelse kan hindre bygging av ny fornybar energiproduksjon, er neppe forenlig med Statnetts overordnede ambisjon om å bidra til gode klimaløsninger», skriver Varanger Kraft i et brev til Statnett som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Sprengt nettkapasitet
Bakgrunnen er at sentralnettet i Varangerbotn bare har kapasitet til å overføre 120–160 MW ny kraftproduksjon vestover i fylket.
Samtidig har Norges vassdrags- og energidirektorat allerede gitt tillatelse til å bygge mer enn 300 MW ny vindkraft i Øst-Finnmark, med betingelse om at det er nok overføringskapasitet i nettet.
Ved å legge til rette for import av 150 MW kraft fra Russland i 2015, vil manglende overføringskapasitet i Varangerbotn hindre utvikling av ny fornybar energi i lokal regi,
advarer Varanger Kraft.
Les også: Bellona kritisk til kraftimport fra Kola
Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft
Kortsiktig
Det er ventet at Kola vil ha et kraftoverskudd. Dermed vil det på den nye linjen bli eksportert mer kraft fra Kola til Finnmark enn det som eksporteres tilbake når prisene i Finnmark er lave.
«På denne måten kan en rask, men kortsiktig, bedring av forsyningssikkerheten i Finnmark svekke realiseringen av nasjonale klimaforpliktelser ved at de beste vindressursene i Norge forblir ubenyttet», skriver Varanger Kraft.
Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett forsvarer selskapets planer om kraftimport fra Kola.
– Å sikre forsyningssikkerheten er vår første prioritet. Det er viktigere enn å legge til rette for noe mer vindkraft i Finnmark. Import fra Russland har helt marginal betydning for fornybarinnsatsen i Norge. De store volumene av ny fornybar energi vil uansett måtte komme fra Nordland og sørover. Det skyldes den store avstanden fra Finnmark til forbrukstyngdepunktene, sier Løvås.
Han viser til at selv når den nye 420 kV-linjen er bygget helt fram til Øst-Finnmark, vil det være risiko for feil.
– Da vil det være en betydelig gevinst ved å ha mulighet til å importere fra Russland, fra en kraftkilde som ikke er avhengig av vær og vind, sier Løvås.
Les også: Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år
– Marginal betydning
Bellona mener den nye forbindelsen vil forlenge levetiden til de gamle atomreaktorene på Kola-halvøya. Løvås er uenig.
– Finnmark ligger «elektrisk sett» langt unna kjernekraftverkene på Kola. Det betyr at 100–150 MW eksport til Norge har marginal betydning i det nordvestrussiske kraftmarkedet. Vi har ikke grunn til å tro at dette vil påvirke levetiden til kjernekraftverkene. Det er også viktig å være klar over at om lag 40 prosent av kraften på Kola kommer fra annet enn kjernekraft, og at produksjonskapasiteten som ligger i nærheten av Norge på russisk side er vannkraft, sier Løvås.
Les også: – Vindmøller bør bygges med luftskip
Får bygge tidevannskraftverk i Tromsø
Slik kan Norge forsyne Europa med energi
Japan vurderer stopp av all kjernekraft
