STAVANGER: På Rennesøy nord for Stavanger står 18 000 kvadratmeter med fjellhaller klare til bruk. Det tidligere NATO-anlegget er solgt til Rennesøy Kommune. Før det ble leid ut til Smedvig Eiendom, fikk Teknisk Ukeblad en eksklusiv omvisning. Bli med inn i et intrikat nettverk av ganger og haller, hundrevis av meter inn i fjellet.
Som James Bond
Tomten er på nesten 140.000 kvadratmeter og ligger lengst vekk fra Europaveien på sørøstkysten av øya. NATO har gjemt anlegget sitt godt. Etter noen kilometer landevei, er det inn en strengt bevoktet port og videre ned gjennom en tunnel. Der ligger en av Europas dypeste kaier, med inngang til fire separate fjellanlegg.
– Du er ikke den første som har sagt at det minner mest om en James Bond-film her, sier Ommund Vareberg, ordfører i Rennesøy.
Han manøvrerer bilen lett langs den smale veien. Kaia er brøytet spesielt for oss.
– Adkomsten er litt dårlig, men det er jo et lager. Dette er ikke en plass en kan ha mye trafikk frem og tilbake. Her passer det å ha ting som skal lagres lenge, eller for alltid.
Siden starten i 1964, har Hodne-anlegget vært sprengstofflager, plukklager, sykehus, verksted og arbeidsplass for opptil 70 personer på en gang.
Atombombesikkert
Den første tunnelen innover går gjennom en massiv mekanisk port, og videre inn i det råsprengte fjellet. Selve hallene er laget med betong i vegger, gulv og himling.
– Denne delen ble laget på slutten av 50-tallet og er dimensjonert for å tåle en middels stor atombombe på kaia utenfor. Anlegget er på to etasjer, med tre identiske haller på 165 x 11 meter i hver etasje, sier Vareberg.
Nyttevekten tillatt i andre etasje er 1500 kilo per kvadratmeter. Hallene var tidligere et av landets største sykehus.
Skal lure fiendtlige missiler
Litt lenger bort på kaia er en fjellhall og et EX-verksted på til sammen 1370 kvadratmeter. EX-klassifikasjonen innebærer at det her kan jobbes med eksplosiver og brennbare gasser uten at det elektriske anlegget skal kunne antenne dem. Som en ekstra sikkerhet er det lagt et gummilag over betonggulvet, slik at elektrisitet ikke kan ledes. Ventilasjonssystemet består av flere store anlegg, og rørene ligger blant annet over hele betongtaket til verkstedene.
.png){kind=logo}
– Her inne klarer vi å holde 25 prosent relativ fuktighet, sier Vareberg.
– Anlegget kostet 150 millioner kroner å bygge, og det har ennå ikke vært i bruk. Det ble laget som et verksted for sjøminer og torpedoer. Her er det blant annet sandblåsingsverksted, sveiseverksted og lakkeringsverksted, og transporttunnelen inn er designet for å lure fiendtlige missiler
Ekspansjonkammer
Dypvannskaia utenfor EX-anlegget er 150 meter lang og har hatt norgesrekorden når det kommer til høyest godkjenning på mengde sprengstoff. Lengst vekk fra innkjørselen ligger to identiske fjellhaller, hver på 1500 kvadratmeter.
Transporttunnelene inn er dimensjonert for kjøring med vogntog. De er også laget for å lure missiler, og er designet i ring. Om det er en eksplosjon inne på lageret, vil dette ha en funksjon som ekspansjonskammer. Foranstaltningen har sine naturlige årsaker.
– Disse hallene ble brukt som minelager, og er hver godkjent for å lagre 500.000 kilo sprengstoff.
Fjelloverflatene har sprøytebetong, og lagerhallene har betonggulv. Hallen er avgrenset mot fjell med en hall av duk på rammeverk.
– Duken fungerer som et stort telt, så en kan gå rundt lageret på alle kanter, sier Vareberg.
Optimalt for lagring
Som flere andre militære anlegg, har også dette sakte men sikkert blitt tatt ut av drift. Fra nyttår 2009 er det bare vaktmesteren igjen.
Høsten 2009 ble det lagt ut for salg, og Rennesøy kommune slo til på forkjøpsretten. 14. januar i år ble anlegget overtatt, og samme dag ble nøklene levert videre til leietager Smedvig Eiendom.
– Hva er bruksområdet for et slikt anlegg nå?
– Både langdistansebowling og tennisbaner ble vurdert, sier Vareberg.
Men med anleggets enorme areal, ble lagring det mest realistiske.
– Det har vært diskusjon om å lagre radioaktivt avfall her, anlegget ville vært perfekt til det. Vi vurderte også oljevernberedskapsutstyr og lagring av offshoreutstyr. Men valget falt på data. Enorme mengder data.
Kaldt og sikkert
Datalagring er blitt et hett tema de siste årene. Ifølge prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler i IKT Norges Grønn IT-prosjekt, fordobles datamengdene i verden hver 18. måned. Slikt tar plass. I tusenvis av eksterne serverparker er det lagret millioner av servere. Her leier bedrifter kapasitet ved behov.
Waaler definerer et grønt anlegg ut fra tre elementer: Fornybar energi, energieffektivitet i alle ledd og elementer av miljøledelse.
– Fjellhaller er kjølige og dermed godt egnet til energieffektiv lagring, sier Waaler.
– I et tradisjonelt datasenter går 50 prosent av strømmen til kjøling. Ved å bruke "naturlig" kjøling fremfor å kaste bort strøm på det, sparer en energi. Å innrede en fjellhall som datasenter er også gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Dette kan også være miljøvennlig.
Som et ekstra element nevner hun at fjellhaller er sikre.
– Dette har ikke noe med det grønne å gjøre, men er likevel et viktig element.
En kilometer fra anlegget ligger fiber, og det er allerede snakk om å lage en alternativ trasé, som en ekstra sikkerhet for all datatrafikken.
Konkrete prosjekter
Datasenteret som skal lagres i hallen, er i regi av Smedvig Eiendom, som sammen med en rekke selskaper skal bygge et slikt datasenter.
– Med så mange fjell som det er i Norge, er det nok fjell med hull. Noen brukes til å kjøre biler gjennom, noen til å kjøre tog gjennom, og noen blir brukt til å lagre sprengstoff og militært materiell. Norge kan nå bruke sine rene energiressurser til å bygge kompetanse rundt bygging og drifting av store dataanlegg. Tidligere ble energien brukt til å smelte metaller, sier eiendomsdirektør Jostein Kalsheim.
–Vi tror at plasseringen og de tekniske forutsetningene for anlegget gir oss svært god mulighet til å bruke dette til et fornuftig formål. Anlegget har kaier, fergeleie og svært gode og høyt sikrede fjellanlegg. Dette er en ganske heftig infrastruktur.
IBM en av aktørene som vurderer å bruke anlegget. Kalsheim er tilbakeholden med opplysninger.
– Vi jobber med konkrete prosjekter til dette anlegget.
Regional utvikling
Leiekontrakten er på 20 år, med opsjon på videre leie.
– Dette betyr at de egentlig kan leie det til evig tid, sier ordfører Vareberg.
For lokalsamfunnet på Rennesøy betyr dette økonomisk sikkerhet og synergieffekter. Leieavtalen innebærer at anlegget blir nedbetalt i løpet av de 20 første årene.
– Avtalen er god for oss. Spillvarmen fra dataanlegget vil bli brukt, vi hjelper leverandørindustrien her ute, og det blir en god del faste arbeidsplasser. Anlegget er viktig for regional utvikling. I tillegg så avgir ikke anlegget støy, det er ikke visuelt stygt og det forurenser ikke.
– Vi har fått til alt vi har ønsket oss, understreker ordføreren.
