Nøyaktig et halvt år siden byggingen av Norges første AW101 startet, begynner det nye redningshelikopteret å lengte ut.
Det er fortsatt et par år til Sea King-arvtakeren skal begynne å gjøre nytte for seg hos 330-skvadronen, men jomfruferden er kun fire måneder unna.
- Sjekk forskjellen på AW101 og Sea King: Så mye bedre er de nye redningshelikoptrene
Mars 2016
De to første norske helikoptrene har befunnet seg på AgustaWestland-fabrikken i Yeovil siden i vår.
Byggingen av det første helikopteret startet 11. mai. På denne maskinen er de elektriske installasjonene stort sett ferdig.
Det vil si rundt åtte kilometer med kabler som nå skal gjennom omfattende tester.
Den andre maskinen følger cirka halvannen måned bak i løypa og er skrogmessig stort sett ferdig.
– Det er mye som kan oppstå underveis. Men slik det ser ut nå, er vi optimistiske på at vi får til første flygning i mars 2016, forteller Bjørn Ivar Aarseth, som er sjef for Nawsarh, anskaffelsesprosjektet for redningshelikoptre.
- For tre år siden fløy det et havarert Sea King ned fra fjellet: Verdens sterkeste helikopter blir enda sterkere
Banebrytende radar
Mens de to første maskinene monteres, gjennomføres det tester på det som kanskje er mest teknologisk banebrytende på de norske redningshelikoptrene, nemlig aesa-radarinstallasjonen.
For å unngå å plassere radaren under buken og dermed ødelegge for bakkeklaringen, skal de aktive fasestyrte array-antennene fordeles på tre paneler: Ett i snuta og de to andre i hver sin sponson (på siden av skroget) som hver dekker 120 grader.
Tidligere i år fikk Teknisk Ukeblad opplyst at det er en risiko for at den nye søkeradaren ikke blir klar i tide for de første helikoptrene.
Nå kommer det imidlertid gode nyheter fra radar-produsenten Selex ES, som nylig har gjennomført flytester ved Inverness i Skottland med meget lovende resultater.
– Testene viste full 360-graders dekning med «sømløs» overgang mellom de tre panelene og der samtlige forhåndsdefinerte testparametre ble oppnådd. Dette har tatt ned risikoen i prosjektet betraktelig, både teknologisk og tidsmessig, selv om det gjenstår å verifisere at installasjonen fungerer som forutsatt i selve helikopteret, sier Aarseth.
Den norske versjonen heter AW101-612 og baserer seg på italienske HH-101A «CAESAR» som fløy for første gang i mars i fjor og som brukes til sertifisering.
- Får vi se AW101 også i tilbringertjeneste om noen år? Det nye redningshelikopteret kan også bli «nordsjøbuss»
Flys til Sola om et år
Imidlertid er det utstyr som helt sikkert ikke blir ferdig og sertifisert til de første tre maskinene. Det gjelder hjelmmontert display (HMD).
Aarseth forteller at det ikke var noe absolutt krav om dette systemet i anbudsprosessen, men at det ikke er noen tvil om at slike hjelmer gir vesentlige bidrag til flygernes situasjonsforståelse, øker redningskapasitetetn og gir økt sikkerhet for besetningen under krevende oppdrag.
Anlegget i Yeovil i Somerset i Sørvest-England er en av ti AgustaWestland-fabrikker. Her produseres det girbokser og rotorblader i tillegg til at det altså foregår sluttmontering her. Som på de minst 16 norske sar-maskinene (det er opsjon på ytterligere seks).
– De to maskinene som nå bygges er prototyper. Til en viss grad drives det designarbeid og utvikling parallelt med produksjonen, slik at det tar lengre tid å få ferdig disse enn det vil gjøre på resten av helikoptrene, forteller Aarseth.
De første helikoptrene skal i hovedsak benyttes til trening og sertifiseringsaktiviteter i England fra sent på året 2016.
Maskinene ankommer etter planen Sola lufthavn i april 2017 og starter umiddelbart en test- og evalueringsfase som kalles «OT&E» og er beregnet å ta et år.
Fra 2018 skal de nye redningshelikoptrene innføres på Sola og deretter på 330-skvadronens øvrige fem baser.
- Teknologisk løft på tampen av levetida: Slik blir 40 år gamle Sea King mer moderne
Testorganisasjonen
Sjef for OT&E i Luftforsvaret, Pål-Bjørnar Alfheim, informerte om prosjektet på Solakonferansen tidligere i høst.
Han leder en organisasjon som per september talte 15 personer. Staben skal utvides til 40 de kommende månedene.
Hovedbudskapet var at AW101 blir et veldig bra redningshelikopter, men at det kommer til å ta tid og krefter for å komme dit.
Jobben er å transformere mer enn 40 års sar-erfaring med Sea King til AW101 i løpet av fire år, altså fra 2017 og ut 2020, når de siste «gamle damene» skal fases ut.
Formålet med OT&E er forenklet sagt å finne ut nykommernes faktiske kapasiteter og begrensninger og verifisere at maskinene er riktig utstyrt og bemannet.
Tidligere var planen å bruke to helikoptre til dette, nå er det trappet opp til tre for å sikre at prosessen ikke forsinkes på grunn av for få fly. I tillegg skal level D «full flight-simulatoren» være klar til bruk i 2016.
- Den mest omdiskuterte saken på Solakonferansen var denne: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
Kritisk til å vente med Banak
Første base som blir operative med AW101 er Sola. Ifølge Forsvaret ga det seg selv, da dette er treningsbasen med simulator, samlokalisering med Nawsarh, tilknytningen til offshorevirksomheten, fjorder og fjell.
Deretter følger Ørland som base nummer to. Tanken bak skal være at 330-skvadronen da fortsatt har Rygge og Florø som redundans i den første innfasingsperioden.
Base tre med nye helikoptre blir Banak som har mest å tjene på den ekstra rekkevidden. Så fylles gapet med Bodø, deretter kommer Rygge og til slutt Florø som da ender den sivile kontrakten på denne basen.
Oljebransjen er kritiske til denne innfasingsplanen, kommer det fram i et møtereferat fra Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF).
– Det er ugunstig for oljeaktivitet i nordområdene at AW101 ikke blir operativ på Banak før i 2019, heter det i referatet.
Der kommer det også fram at bransjen ikke ønsker å argumentere altfor hardt for å forsere AW101 til Banak. Frykten er at de ikke når gjennom med kravet og at det deretter kan brukes som argument for å utsette aktiviteten i Barentshavet.
- I dag flyr helikoptrene maksimalt 200 nautiske mil: I dag flyr helikoptrene maksimalt 200 nautiske mil. Nå skal oljeselskapene lete 243 nautiske mil fra land
Stor forbedring
Det er formidabel økning i redningskapasitet AW101 på papiret kommer med, særlig til operasjoner langt til havs.
Et av hovedkravene som ble stilt i redningshelikopteranskaffelseskonkurransen var evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.
Ved opphenting av 20 personer har AW101 en rekkevidde (i denne sammenheng tur/retur) på 266 nautiske mil. Westland Sea King MK43B har til sammenligning en rekkevidde på 53 nautiske mil ved et tilsvarende oppdrag.
Kravet betyr at helikoptrene gjerne må fly langt lengre enn 150 nautiske mil: Mens Sola-basen ligger rett ved grunnlinjen, ligger Banak innerst i Brennelvfjorden/Porsangerfjorden rundt 65 nautiske mil fra grunnlinjen.
Nordvest for Tromsø tilsvarer 150 utenfor grunnlinjen rundt 270 nautiske mil fra basene Bodø eller Banak. Fra dette worst case-punktet er det om lag 165 nautiske mil tilbake til land.
Det er det altså kun AW101 som klarer uten etterfylling av drivstoff.
- Triton kan fly Norge rundt to ganger på ett oppdrag: Er dette dronen som skal erstatte Orion-flyene i Norge?
