Norske forbrukere og industri må betale dyrt for danske og finske kullkraftverk sine CO2-utslipp. Om lag en tredjedel av strømregningen skyldes kvotesystemet.
– Kvotemarkedet gjør at vannkraften blir mer verdt, sier seniorrådgiver i Econ Pöyry, Berit Tennbakk.
Må betale mer enn tyskere
Siden det er den siste og dyreste strømmen som setter prisen i det nordiske markedet, er det kullkraften som setter prisen også på den fornybare norske vannkraften. Selv om Norden er et område med betraktelig mer fornybar kraft enn Tyskland, slipper tyskerne billigere unna.
I Tyskland er det gasskraften som setter prisen, som har lavere utslipp enn kullkraftverk og som derfor må kjøpe færre kvoter.
En tredjedel
Econ Pöyry har ikke regnet på hvor mye CO2-innslaget i kraftprisen faktisk utgjør. Heller ikke kraftbørsen Nord Pool eller Finansdepartementet har kunnet gi Teknisk Ukeblad noe svar på dette spørsmålet.
Hydro derimot, som jobber for å få kompensasjon for CO2-innslaget i strømprisen, har bedre oversikt.
– Våre beregninger viser at CO2-innslaget utgjør om lag en tredjedel av kraftprisen, sier informasjonssjef, Lars Nermoen til Teknisk Ukeblad.
Åtte milliarder
– Det er situasjonsbetinget hvor stort påslaget blir. De siste årene har C02-innslaget variert fra null til 20 euro per megawattime, sier senioranalytiker i Markedskraft, Olav Johan Botnen.
Han anslår at norske vannkraftprodusenter i snitt tjener om lag åtte milliarder kroner ekstra i året på kvotesystemet. Anslaget er basert på historikk gjennom de siste fem år og markedets forventninger for de tre neste år.
– Hvis vi antar at de selger 100 TWh i året til markedspris, vil de tjene ca. 8 milliarder kroner ekstra pr år.
Staten tar gevinsten
Det er derimot ikke kraftprodusentene som stikker av med gevinsten, men staten, mener Energi Norge.
– Hvis markedsprisen øker med ti øre, så øker statens inntekter med ti øre. Det er staten som er den store vinneren, sier kommunikasjonssjef, Kristian Pladsen.
Han får støtte fra Botnen:
– Ekstrainntekten blir i all hovedsak på offentlige hender. Kraftselskaper generelt må betale en del til Staten som grunnrente- og overskuddsbeskatning. Resten tilfaller eierne, som i hovedsak er Staten, som via Statkraft eier nær halvparten av norsk vannkraftproduksjon, og kommunale og fylkeskommunale eiere.
Frykter karbonlekkasje
– Litt av poenget med kvotesystemet, er å gjøre fornybar kraftproduksjon mer lønnsom, sier Tennbakk, som forventer at CO2-prisen vil gå opp.
– Den er lav nå.
Det vil øke verdien på vannkraften ytterligere. Hydro frykter at CO2-innslaget i kraftprisen vil føre til karbonlekkasje:
– Det vil være et paradoks om norsk aluminiumproduksjon som er basert på CO2-fri vannkraft, må flytte ut fordi Europa har innført et klimatiltak der CO2 har fått en pris. EU har åpnet for at medlemslandene kan gi kompensasjon for CO2-innslaget i kraftprisen, og vi håper at norske myndigheter vil benytte dette virkemiddlet i overgangsfasen frem mot et et globalt CO2-regime, sier Nermoen.