Alle de store teleselskapene venter på å få tilgang til de ledige frekvensene for å etablere neste generasjons raske mobile bredbånd i spekteret 790–862 MHz, det såkalte 800-båndet.
Auksjonen skulle opprinnelig vært holdt i fjor. Nå jobber departementet med innspillene etter høringsrunden, som ble avsluttet 5. juni.
Et håp
– Vi jobber med å foreslå hvilke vurderinger fra interessentene som skal tillegges mest vekt og er snart i ferd med å konkludere. Vi ønsker også et endelig forhandlingsresultat med Russland. Vi vet at operatørene har behov for å planlegge sin utbygging, og vi håper å få til auksjonen i år, men kan ikke garantere dette, sier seniorrådgiver Jarl Kr. Fjerdingby.
Les også:
Et omstridt felt er departementets ønske om å tildele frekvensblokker samlet for 800-båndet og 900-båndet, som håndterer dagens 2G/gsm-trafikk.
Begrunnelsen er at de to har nesten de samme egenskapene med hensyn til kapasitet og rekkevidde.
Protest
Telenor protesterer på dette og mener det vil gi konkurransefortrinn til dem som får hele sin blokk i 800-båndet, siden 900-båndet vil brukes til gsm-trafikken de neste 15–20 årene.
Det tilsvarer varigheten av de nye frekvenstillatelsene.
– Vi har forståelse for at mobilselskapene ikke kan endre bruk av 900-båndet over natten, sier Fjerdingby i en kommentar til Teknisk Ukeblad. Varigheten er også et stridstema. Departementet går inn for 15 år, mens hele bransjen krever at frekvenstillatelsene må tildeles for 25 år etter mønster fra Sverige.
– Vi vurderer varigheten på tillatelsene, sier departementets frekvensekspert.
Les også: Her er «bygde-bredbåndet»
