En øy som ligger om lag 320 kilometer nord for Brisbane, Australia, omkranset av store sandansamlinger – Breaksea Spit – minner mye om Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
Forskjellen er at Breaksea Spit ligger 150 millioner år etter Sverdrup i tid.
De oppsiktsvekkende likhetene har kommet frem etter studier som er gjort av oljeselskapet Maersk Oil.
Nå kan økt forståelse av den østlige delen av Johan Sverdrup bli avgjørende for fordelingen av verdiene i gigantfeltet.
Les også: Disse røde flekkene kan vise hvor store Barents-funnene er
– Bedre kvalitet
Maersk Oil har nylig avsluttet en geologisk undersøkelse knyttet til reservoarene på den østlige delen av Sverdrup – lisens 501, der Sverdrup-funnet opprinnelig ble gjort. Maersk Oil har 20 prosents andel i denne lisensen.
Resultatene fra studiene var ifølge Maersk Oil overraskende. Det viser seg nemlig at kvaliteten på reservoarene og produksjonsraten på denne delen av feltet, er betydelig bedre enn først antatt.
– Vi ser at tidligere forståelse om at reservoarene i den vestlige delen av Johan Sverdrup er av bedre kvalitet enn reservoarene i øst, faktisk er feil. Mer enn 30 avgrensningsbrønner med store mengder data gir et solid grunnlag for dette nye synet på reservoarene, sier Morten Jeppesen, landsjef for Maersk Oil Norge til Teknisk Ukeblad.
– Produksjonstester fra den østlige delen av Johan Sverdrup underbygger dette synet ytterligere. Disse viser den høyeste produksjonsraten som noensinne er påvist på norsk sokkel. Det ønsker vi gjerne å fortelle om, sier han.
Les også: Slik kan de FÅ penger for å overta et helt oljeselskap
Måtte tenke helt nytt
Årsakene til de gode egenskapene strekker seg rundt 150 millioner år tilbake i tid, da sanden som utgjør reservoaret ble avsatt i havet.
– Opprinnelig jobbet vi sammen med partnerne med en modell der all sanden som utgjør hovedreservoaret, kom fra vest. Da de nye dataene ikke kunne forklares med denne modellen, tvang det oss til å tenke nytt. Vi måtte finne nye forklaringer. Det vi har gjort nå er å beskrive prosessene som kunne lede frem til det reservoaret vi ser i dag, sier Henrik Olsen, seniorgeolog i Maersk Oil.
Og det er her området Breaksea Spit kommer inn i bildet. Bakgrunnen er spekulasjoner rundt om hovedreservoaret på østsiden av Sverdrup var tynt og helt manglende visse steder.
Dataene fra brønnene viser imidlertid det motsatte, ifølge Maersk Oil. Spørsmålet er hvorfor.
– Hvis vi ser området på Johan Sverdrup for 150 millioner år siden, så lå dette under vann, men det var veldig grunt her. Sørøst for dette området var det en egen øy. Denne eroderte og ble til sand. Gjennom sterke bølger og strømmer ble denne sanden transportert nordover og havnet på den østlige delen av Johan Sverdrup, sier Olsen.
På Breaksea Spit foregår akkurat det samme i dag. Også her har det dannet seg store mengder sand, ved hjelp av de samme prosessene som på Sverdrup.
– Størrelsen og formen på dette er veldig likt det vi mener eksisterte på Johan Sverdrup for 150 millioner år siden, sier Olsen.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
Kan utgjøre digre summer
Men hva har denne kunnskapen å si for utviklingen av Johan Sverdrup?
Ifølge Maersk-sjef for Norge, Morten Jeppesen vil dette bety høy utvinningsgrad på Sverdrup i de neste fasene.
– Vi forventer en lang, lang levetid for feltet. For fremtidige faser mener vi dette er positivt og det viser at det er stort potensiale i dette området, sier han.
Han legger heller ikke skjul på at de gode reservoaregenskapene i denne delen av feltet vil være et viktig element i den såkalte unitiseringsfasen – som partnerskapet på Sverdrup er inne i nå, der det bestemmes hvor stor andel av feltet som tilhører de forskjellige partnerne.
Her kan veldig små andeler utgjøre kjempesummer. Da Statoil presenterte konsekvensutredningen for feltet tidligere i høst, kom det frem at man forventet 1350 milliarder kroner i inntekter fra feltet.
Det betyr at hver prosentandel i feltet har en verdi på rundt 13,5 milliarder kroner.
– Vil denne studien ha en innvirkning på unitiseringen av Sverdrup?
– Ja, det vil det, rett og slett fordi det har en direkte innvirkning på hvordan feltet bør bli utviklet. Det viser at den østlige delen av feltet har et fantastisk reservoar, og at feltet er virkelig stort i utstrekning. Det må selvfølgelig reflekteres i samordningen, videre utvikling og i fordelingen av eierandeler, sier Jeppesen til Teknisk Ukeblad.
Han forklarer at utviklingsfasen som prosjektet er inne i nå, kun er den første fasen i det store feltet.
– Deretter kommer det flere faser og der ser vi nå et stort potensiale for den østlige delen. Det vi ser, er at alle deler av Johan Sverdrup kan ha en veldig høy utvinningsgrad når det blir utviklet. Det er selvfølgelig viktig at man i unitiseringen tar høyde for fremtidige faser og inkludere hvor mye olje det er i hele feltet, sier han.
Les også:
Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
Statoil vurderer «subsea on a stick» for fremtidens Sverdrup
Statoil: – Sverdrup bør kun ha én operatør, og det bør være oss
