Det viser en rapport fra Transportøkonomisk Institutt laget på oppdrag for Miljøverndepartementet.
Regjeringen har satt som mål at gjennomsnittlig utslipp for nye biler skal ned til 85 gram CO2 per kilometer innen 2020.
Forskerne kaller likevel målet "ambisiøst".
Strengere enn EU
EU har besluttet at kravet skal ligge på 95 gram, de norske reglene blir dermed strengere enn i EU.
Likevel viser rapporten fra TØI at alt som skal til er en omlegging av avgiftene som styrer flere kjøpere mot el-biler eller ladbare hybridbiler.
TØI skriver blant annet at "Resultatene av gjennomgangen viser at ved å vektlegge CO2-leddet i engangsavgiften betydelig sterkere enn i dag, kan 85-gramsmålet nås. Det er imidlertid et dynamisk marked med usikkerhet i hvordan framtidig utvikling blir. Dette må en forholde seg til i den konkrete politikkutformingen."
Les også: – Ingen skal dø eller skades i en Volvo 2020-modell
Har feilet tidligere
Forskerne anbefaler å bruke avgiftene til tross for at det så langt ikke har virket.
I 2007 satte regjeringen et mål om at nye biler ikke skulle slippe ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer innen 2012.
Det norske målet ble ikke nådd, i 2012 lå gjennomsnittsutslippet på 130 gram.
Sår tvil om momsfritak
På et punkt ser TØI for seg økning i avgiftene for elbiler. Siden 2001 har de vært fritatt for merverdiavgift.
"Det er vanskelig å se at dette er et produkt som over tid forsvarer en momsmessig særbehandling", skriver forskerne og argumenterer for at det er en politisk villet overgangsordning.
De ser også for seg at bruk av kollektivfelt og fritak fra bompenger vil bli faset ut.
– Vi foreslår jo ikke å innføre ytterligere avgiftslettelser på elbiler og ladbare hybridbiler, understreker Rolf Hagman, som er en av forfatterne av rapporten.
Les også: Her er Buddys nye minilastebil
Avhenger av internasjonale markeder
Hagman ser for seg at biler med forbrenningsmotor i størrelsen fra Golf og oppover vil måtte få kraftig økning i avgiftene.
Denne skal også bidra til at de totale inntektene staten får fra bilavgiftene ikke reduseres.
– Tror du det er realistisk å nå målet om 85 gram CO -utslipp for nye biler i 2020?
– Verden kan ikke lage elbiler og hybridbiler kun for Norge. At dette blir en internasjonal suksess er en forutsetning, sier Hagman.
Teknologiutvikling
I tillegg til avgiftsendringene vil det komme teknologiutvikling som påvirker utslippene, både i form av bedre forbrenningsmotorer og i form av at bilprodusentene vil tilby et større utvalg av elbiler eller hybridbiler.
I rapporten har forskerne gjengitt økonomiske krav som blir satt til bilprodusentene.
Gradvis vil EU innføre en CO2-avgift for produsentene for å presse dem til å utvikle og produsere biler med lavere utslipp.
Fra og med 2019 vil avgiften være 95 euro per gram CO2 ut over 95 gram.
Les også: Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»
Bilprodusentene har startet
Bilprodusentene forbereder seg allerede. En oversikt fra TØI viser at Toyota vil tilby hybridversjoner av samtlige storselgere innen 2020 og satse på ladbare hybridbiler.
Rene elbiler står ikke på Toyotas program. I tillegg satser japanerne på forbedrede bensin- og dieselmotorer.
Volkswagen og Audi satser på motorer med mindre slagvolum og ytterligere effektivisering av dieselmotoren.
I tillegg kommer elektrifisering med både elbil og ladbare hybridbiler. Audis forhold til rene elbiler er noe uklart, ifølge TØI. Skoda følger moderkonsernet, men vil ligge noen år etter.
Ford utvikler mindre motorer, effektivisering av diesel samt elektrifisering gjennom elbiler og ladbare hybridbiler.
Volvo starter med ladbare hybrider i luksussegmentet, etter hvert for hele modellspekteret. Svenskene utvikler også rene elbiler.
Nær sagt alle produsentene følger varianter av de nevnte produsentenes strategi.
I tillegg satser Toyta, Nissan, Mercedes, Hyundai og Kia på å utvikle hydrogenbiler.
Les også:
Ny brenselcelle-design fjerner flaskehals i hydrogenbiler
