Utenriksminister Jonas Gahr Støres profilerte Refleks-program deler ut hundretusener av kroner. Målet er å øke kunnskapen og fremme kritisk debatt om globale endringer.
Men da Norsk Utenrikspolitisk Institutt søkte om midler til å studere det sikkerhetspolitiske temaet «peak oil», altså følgene av global energimangel, så fikk de avslag.
Departementet har «funnet at søknaden ikke kan prioriteres innenfor gjeldende budsjettrammer,» ifølge avslaget fra Refleks-programmet.
Usikkerhet om leveransene
Oljebransjen klarer ikke å levere nok olje, fortalte Statoil-sjef Helge Lund i et intervju med Teknisk Ukeblad nylig. I søknadsbrevet fra Nupi blir dette også vektlagt av forskerne Helge Lurås, Ståle Ulriksen, Vegard V. Hansen og Mikkel Frøsig Pedersen.
«Spørsmålet kan reises om Norge, både på grunn av sin status som produsent og eksportør av olje, og på grunn av de betydelige sikkerhetspolitiske konsekvensene av et mulig nært forestående «peak oil», burde foreta selvstendige vurderinger både av den aktuelle knapphetssituasjonen, når den eventuelt inntreffer og hva den vil kunne påvirkes av,» skriver forskerne.
Les også: Helge Lund varsler energikrise: <br/> – Klarer ikke å produsere nok olje
Sikkerhetspolitiske utfordringer
Nupi-forskerne framhever de sikkerhetspolitiske utfordringene som Norge vil stå overfor ved en eventuell peak oil, hvor det vil være knapphet på vår viktigste strategiske ressurs.
«Konsekvensene av en oljetopp for Norges unike posisjon som sikkerhetspolitisk alliert med land som hovedsakelig importerer olje, vil gis en særskilt behandling. Hvordan vil en knapp global forsyningssituasjon kunne innvirke på nasjonale beslutninger om utvinning eller ikke på norsk sokkel?» spør forskerne.
Skuffet over avslaget
– Hvorfor søkte dere om dette?
– Vi søkte fordi vi ser at problemstillingen er i relevant og i økende grad blir diskutert og fremmet som en problemstilling også av seriøse organisasjoner, samtidig som det ikke er tegn fra norske politikere eller i offentligheten på at vi er klar over utfordringen. Vi vil spore til offentlig debatt og bevissthet rundt de sikkerhetspolitiske følgene av en eventuell oljekrise, sier Nupi-forsker Helge Lurås til Teknisk Ukeblad.
– Hva du synes du om å få nei?
– Jeg er selvfølgelig skuffet over det. Men dette var en enkeltsøknad. Vi har tenkt å fortsette å søke om midler til å se på problemstillingen, sier Lurås.
– Stor usikkerhet
Oljeproduksjonen har stort sett bare økt og økt. Men dersom vi står overfor en geologisk mangel på ressurser vil ikke markedet klare å ordne dette ved høyere priser og mer ny produksjon, understreker Nupi-forskerne i sin søknad til Refleks-programmet.
«I konvensjonell økonomisk teori vil tilbudet respondere på økt oljepris, gjennom nyinvesteringer. Tilbudet vil altså kunne vokse. Det råder imidlertid både geologisk og geopolitisk usikkerhet om den framtidige forsyningssituasjonen i absolutte termer,» skriver de i søknaden.
De understreker at spørsmålet om en global produksjonstopp for olje, peak oil, nå er blitt et hett tema hos forsvarsmiljøer i USA og Europa.
Vanskelig å skaffe mat
«Noen hevder at produksjonen av konvensjonell olje nådde sin absolutte topp allerede i 2005 og at tilbudet har flatet ut. Om noen år vil produksjonen synke. Andre estimater legger toppunktet lenger inn mot 2020-30,» skriver forskerne i søknaden.
Spørsmålet er hva som skjer hvis peak oil allerede har inntruffet, eller gjør det innen få år. IEA understreket nylig at råoljeproduksjonen i verden hadde sitt toppnivå i 2006, og kanskje aldri vil nå samme nivå igjen. Hvis oljeproduksjonen bremser, kan det bli vanskelig å skaffe nok mat til alle.
«Konsekvensene for verdensøkonomien vil i så fall være betydelige. Olje inngår ikke minst transport og produksjon av matvarer. Alternative energikilder har foreløpig ikke vist seg konkurransedyktig. Overgangen til fornybar energi går langsomt. Produksjon av ukonvensjonell olje (oljesand og skiferolje) har store negative miljøkonsekvenser. Vekstpotensialet i disse energiformene er også begrenset,» skriver Nupi-forskerne.
Store inntekter og hungersnød
Forskerne ønsker ifølge søknaden å studere følgene av peak oil, som kan være både gode og dårlige for Norges del. Inntektene av høyere oljepris kan bli store. Men det er også fare for gjentatte resesjoner og kraftige prisfall, en såkalt «boom-and-bust»-situasjon.
«Dersom oljetoppen inntreffer, vil prisen på olje vil trolig stige kraftig, og det vil gi Norge store inntekter. Men sterk prisvekst vil kunne føre verdensøkonomien inn i resesjon,» skriver forskerne, og advarer mot hungersnød og en mer ustabil verden.
«Effektene av en mulig global oljetopp er svært omfattende innenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk. I ytterste konsekvens kan det føre til hungersnød, ressurskriger og sosial uro/revolusjoner. Bosettingsmønstre og sysselsetting vil påvirkes i stort omfang. Konsekvensene vil være et resultat av nedgangens omfang og måten den håndteres politisk,» skriver de.
Stoler vi på Opec?
Forskerne understreker at det er gjort lite uavhengig forskning på hvor mye olje som faktisk finnes, fordi oljeselskaper og stater har interesse av å holde dette hemmelig.
«Kan man dermed stole på estimatene? Hvor sannsynlig er det at OPEC har 6 millioner fat olje i reservekapasitet anno 2010, som de påstår?» spør Nupi-forskerne.
De viser til at United States Joint Forces Command i fjor slo fast i en rapport at at «en alvorlig energikrise er uunngåelig uten en massiv ekspansjon av produksjon og raffinerikapasiteten», og advarte mot at tilbudet av olje kan ligge 10 millioner fat per dag under den forventede etterspørselen allerede i 2015.
Barnefoto og skatteparadiser
Til sammen mottok departementet 33 søknader fra 24 organisasjoner. En rekke prosjekter får støtte fra Refleks-programmet, om vi skal tro Utenriksdepartementets postlister.
Stiftelsen Film fra sør har fått tilsagnsbrev om 300.000 kroner til diskusjonsmøter under vignetten «Det kritiske rom», Olavsfestdagene i Trondheim har fått tilsagn om 100.000 kroner til barnefotografering i Afghanistan. Polyteknisk Forening har fått 100.000 kroner til prosjektet «Changing Paradigm for aid».
Attac Norge har fått tilsagn om 15.000 kroner til et prosjekt ved navn «Klima for ny oljepolitikk» og 50.000 kroner til å sette søkelys på skatteparadiser. Bellona har fått tilsagn om 150.000 kroner til et prosjekt kalt «Miljø og debatt over landegrensene i Nordområdene».
Les også:
– Peak oil er politikernes beste venn
Det internasjonale energibyrået:<br/> Råoljen er over toppen
