Det er ikke regjeringen Stoltenberg villige til å gjøre. derfor blir hele ordningen hvor Forskningsfondet har vært basis for tildelingen av forskningsmidler uavhengig av politiske målsettinger vært til langsiktige forskningsformål. Nå blir dette fjernet.
Halvert
– Det er en innebygget svakhet. Det var helt nødvendig å gjøre noe med strukturen. Renten er omtrent halvert i forhold til for ti år siden, forklarte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Aftenposten. Nå føres hele fondskapitalen tilbake til statskassen, mens regjeringen i statsbudsjettet legger frem en ny modell for forskningsfinansiering i statsbudsjettet ifølge Aftenposten.
Trekkes tilbake
Det har lenge vært klart at dagens forskningsfond ikke ville være tilstrekkelig når det skulle rentereguleres neste år. Fondet ble opprettet i en tid da rentenivået var mye høyere og grunnfinansieringen er norske statsobligasjoner. Fondet ble opprettet i 1999 under Bondeviks første regjeringen og hadde som formål å sikre langsiktighet i norsk forskning. Disse midlene trekkes nå tilbake og skal erstattes av andre tiltak.
Stoltenberg mangler vilje
Venstre-leder Trine Skei Grande mener imidlertid at Regjeringen kan takke seg selv for at avkastningen fra fondet ville bli lavere i årene som kommer, fordi de ikke har satt av nok penger til fondet fra år til år.
– Regjeringen har ikke prioritert Forskningsfondet noe år, mener hun, og viser til at innskuddet i fondet ved forrige statsbudsjett var på 3 milliarder kroner. Årene i forkant har innskuddene ligget på 5–6 milliarder, sier hun til aftenposten.no.
Høyres Jan Tore Sanner mener at regjeringen har valgt en dårlig strategi for midler til forskningen. Han sår tvil om regjeringens vilje til å satse på forskning i det hele tatt.
FD: Forskning er subsdier
Ifølge kilder i Norges forskningsråd er det vanskelig å nå fram med krav til midler i Finansdepartementet fordi holdningen er at statlige bevilgninger til forskning er å subsidiere norske bedrifter. Også tidligere har den rød-grønne regjeringen hatt et torn i øyet til forskningen. Allerede i deres første budsjett innførte de hvileskjæret som reduserte midlene til forskningen.
Må være forutsigbar
Teknas president, Marianne Harg, som ledet Handlingsromutvalget, spør om nedlegging av forskningsfondet er en avledningsmanøver før morgendagens budsjett.
– Vi forstår ikke hvorfor det er nødvendig å legge ned Forskningsfondet. Det å eie norske statsobligasjoner kan umulig være det verste som fins i dagens situasjon. Vi håper at regjeringen her ikke har funnet på noe for å få bort oppmerksomheten om et dårlig forskningsbudsjett, sier Harg.
– Vi må ikke glemme at det viktige for forskerne er pengene og forutsigbarhet, ikke hvor midlene kommer fra. Vi tror ikke årets statsbudsjett vil gi nok penger, og ved å legge ned Forskningsfondet vil finansieringen av større satsinger bli et årlig budsjettspill. Langsiktigheten i forskningspolitikken forsvinner med dette grepet, sier Marianne Harg.
