Debatten har rast etter at professor Ottar Brox sa til Teknisk Ukeblad at Norge – Utdanningsnivået er for høyt dagens høye utdanningsnivå. Brox har både fått støtte og møtt motbør for synspunktene.
Også statsministeren har en mening om saken.
– Det er et utsagn jeg ikke støtter. Jeg er ikke enig i at utdanningsnivået er for høyt. Norge har lenge satset på høyere utdanning og det skal vi fortsette med, sier Stoltenberg til Teknisk Ukeblad.
Plass til alle
Brox mener det først og fremst er på jobben, ikke i lesesalene, vi utvikler oss til å bli fagpersoner. Han er kritisk til det han kaller "overvurderingen av utdanning" her i landet. Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, mener dette særlig rammer dem som tar yrkesfaglig utdanning i stedet for høyere utdanning.
Stoltenberg avviser dette.
– Nei, her er jeg uenig. Vi har et system der det er plass til alle – uansett utdanningsnivå, sier han.
Statsministeren peker på at utdanning ikke bare handler om jobbmuligheter og lønn.
– Å ta høyere utdanning har merverdi for den enkelte. Det gir karrieremuligheter, men leder også til personlig utvikling, sier Stoltenberg, som selv er utdanning sosialøkonom ved Universitetet i Oslo.
Kritiske røster
Det var under Gro Harlem Brundtlands regjeringstid at den såkalte utdanningseksplosjonen for alvor kom. Krakket på 80-tallet og etterfølgende høy arbeidsledighet var en sentral årsak til at unge folk strømmet til universiteter og høyskoler.
Ap-regjeringen så dette som et uttrykk for at det brede lag av folket fikk tilgang til høyere utdanning. Kritikerne mente de sluset folk inn i lesesalene for å pynte på arbeidsledighetstallene.
Dette kan forklare hvorfor Stoltenberg forsvarer det økende utdanningsnivået, mens konservative aktører som Kristin Clemet og Jan Arild Snoen er av en annen oppfatning.
Praktisk rettet
Paul Chaffey er SV-eren som gikk til næringslivet og endret politisk side. Som administrerende direktør i Abelia forsvarer han det høye utdanningsnivået.
– Jeg er uenig i at utdanningsnivået er for høyt. Norge har et kostnadsnivå som gjør at vi må konkurrere på kunnskap og innovasjon. Vi må ha bedrifter som er spesialiserte og som er best på det de driver med. Hvis vi ikke skal bli et lavkostland, er høy utdanning, omstillingsvilje og innovasjonsevne viktig, sier han.
Han antyder likevel at for mange tar akademisk utdanning.
– Det er ikke slik at vi løser alle problemer ved at alle tar lange universitetsutdanninger eller ved å tro at all høyere utdanning er like god eller like relevant. Jeg tror for eksempel det at universiteter og høyskoler er gratis, mens en del kortere profesjonsutdanninger innen for eksempel design, IKT eller merkantile fag koster penger, gjør at en del unge mennesker tar akademiske utdanning av feil grunn. Det er stort frafall i høyere utdanning, og mange kunne nok hatt mer utbytte av en mer praktisk rettet utdanning, sier Chaffey.
