Regjeringen la i går fram sin for banknæringen. Betingelsen for banker som takker ja til hjelpen, er en maksimalgrense for topplederlønningene på 1,5 millioner kroner.
For generøst
De som tjener mer enn dette, må i tillegg avstå fra bonus i et par år framover.
Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, mener dette er på sin plass.
– Det ser ut til at insentivsystemene i bankene og finanssektoren har vært for generøse. Jeg vil også si at banker og andre finansinstitusjoner har gitt feil insentiver, sier Salvanes.
Disse jobbene er trygge i nedgangstider
Utdeling av penger
Han beskriver det på denne måten:
– Insentiver skal gis under visse betingelser. En svært viktig betingelse fra teorien om resultatavhengig lønn er at ledere skal få høyere lønn hvis det går bra med bedriften i forhold til andre bedrifter, ikke bare fordi det går bra med bedriften de jobber i. Man kan lett tenke seg at alle bedriftene i en næring gjør det bra uten at det har noe med gode lederegenskaper å gjøre. Det ser ut som ledere i finanssektoren i Norge har fått høyere lønn og flere opsjoner når bedriftene har gått bra - uten at de nødvendigvis har gjort det bedre enn de andre i sektoren. Dette er ikke å betrakte som god lønn for godt arbeid, men bare utdeling av penger, sier han.
For generøse insentivordninger kan føre til at ledere tar for store sjanser. Det har skjedd i dette tilfellet, mener han.
– Det bør også være en form for avkapping i insentivsystemet for å hindre for stor risikotaking. Lederne kan ikke få mer og mer lønn jo bedre bedriften gjør det. Her kan vi si at risikotakingen har vært for høy. Hele det finansielle systemet har jo brutt sammen, sier professoren.
Ingen effekt
Han mener lønnsfrys er et riktig grep av regjeringen. Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, er enig.
– Jeg synes denne pakken virker veldig fornuftig de dårlige tidene tatt i betraktning, sier Dale-Olsen.
Han tror ikke bankene vil lide noen nød selv om topplederne får det litt mindre fett enn de har hatt til nå.
– Jeg tror ikke lønnsfrys og lønnstak for topplederne i bankene vil ha noe negativt å si for resultatene til bankene. Mange tror at sterke insentiver til toppledere fører til bedre økonomiske resultater, men forskningen har ennå ikke vist at det stemmer. Ingen har avdekket noen sterk kausaleffekt av høye lederlønninger på bunnlinja, sier forskeren.
Få triks
Dale-Olsen legger til:
– Og hvis det mot formodning skulle vise seg at bankene gjør det dårligere, vil det i disse trøblete tider være svært vanskelig å påvise om det skyldes tak på toppledernes lønninger eller ikke, sier han.
Ingen av dem tror smutthullene i lønnstaket er store.
– Det kan nok være mulig å omgå lønnstaket, for eksempel med rokering av stillinger. Men mulighetene er begrensede. Alt skal innberettes til likningsmyndighetene og lederne er offentlige personer som får mye oppmerksomhet. Da er det vanskelig å trikse med dette, sier Salvanes.
