Hvem vokser opp i en middelklassefamilie, men ender selv i et arbeiderklasseyrke?
Overraskende mange. Og overraskende mange av dem er teknologer, viser ny forskning fra sosiologene Olav Korsnes og Johs. Hjellbrekke. For det er nemlig ikke slik at barn av stolte sivilingeniører fra Gløshaugen eller reale realister fra Blindern alltid beholder eller forsterker egen klasseposisjon.
En av tre
34 prosent faller fra en av de to øverste klassene til en av de to nederste klassene. En av tre teknologer opplever altså et slikt moderat sosialt fall. 16 prosent faller fra en av de to øverste klassene til den laveste klassen. En av seks teknologer opplever et slikt markant sosialt fall.
Resultatene, som presenteres i den nye boka "Klassebilder", viser at det er flest barn av politikere og organisasjonsfolk som gjør denne typen omvendte klassereiser. Ikke mindre enn 43 av dem opplevde et moderat sosialt fall, mens 20 prosent opplevde et markant sosialt fall.
Også overraskende mange barn av administrerende direktør faller nedover på den sosiale rangstigen. Hele 39 prosent av adm.-dir.-barna opplevde et moderat fall, mens 22 prosent opplevde et markant fall. Det er altså ikke nødvendigvis slik at barn av direktører blir direktører.
I den andre enden av skalaen finner vi de store profesjonene leger tannleger, advokater/jurister og forskere/akademikere. Det var blant barn av jurister/advokater at færrest opplevde et moderat sosialt fall. Det gjaldt 19 prosent. Blant barn av forskere/akademikere er andelen 20 prosent. De samme to gruppene ligger lavest også når det gjelder et markant sosialt fall. Ni prosent av dem opplevde et markant sosialt fall.
Ulikt sikkerhetsnett
– I vår analyse plasserer barna til realister og ingeniører seg i en mellomposisjon. Sammenlignet med gamle akademiske profesjoner som lege og jurist samt universitets- og høgskoleforskere, ser det ut til at færre barn av realister og ingeniører fullfører de lengste utdanningsløpene. Flere finner seg også manuelle yrker eller yrker som ikke medfører lederansvar, sier Johs. Hjellbrekke til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at andelen teknologbarn som tar lang utdanning er høyere enn snittet for befolkningen sett under ett.
– Men hvorfor faller mange teknologer sosialt sett?
– Foreløpig vet vi lite om årsaker. Det vi spør oss om, er om det å ha foreldre med klassiske profesjonsutdanninger er en bedre forsikringspolise mot fallende mobilitet enn det andre utdanninger er. Samtidig kan man lure på om det i teknologfamilier er mer sosialt akseptabelt å gå til andre posisjoner, for eksempel et manuelt yrke, enn i medisin- og juristfamilier, sier Hjellbrekke, som understreker at de bare har studert to fødselskohorter og at etterfølgende forskning kan gi andre konklusjoner.
Stabilt på toppen
– Hvis etterfølgende forskning bekrefter våre funn, tyder det på at kulturell kapital utgjør et tryggere sikkerhetsnett mot fallende mobilitet enn økonomisk og politisk kapital. Samtidig peker resultatene i retning av historisk kontinuitet. Skillelinjene likner på dem man fant i analyser av mobiliteten inn i topposisjoner for 50 år siden, sier Hjellbrekke.
Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, sier at i elitesjiktet oppleves et sosialt fall som verre enn i andre sjikt.
– Profesjonsyrker, som lege og advokat, er attraktive yrker med høye belønninger. De som kommer fra familier hvor mange har hatt slike yrker, vil kunne oppleve et sosialt fall hvis de selv ikke får slike yrker. Derfor vil de være spesielt ivrige på å ta på seg de ofte store omkostningene ved å komme inn i profesjonsyrkene, sier Nordli Hansen.
Se stor versjon av tabellene her.
