Forskerfabrikken har siden den ble etablert av biokjemiker Hanne S. Finstad for 12 år siden, jobbet med å motivere barn og unge til real- og teknologifag.
De er en av Ferds sosiale entreprenører og jobber tett sammen med Tekna. I år vil 13.000 barn fra 2. skoletrinn og oppover gå på kurs i Forskerfabrikken. Nå skal barnehagebarna også bli forskere.
Vi var til stede i Spirea Espira barnehage på Økern i Oslo og fikk se de unge forskerne i sving i sine hvite labfrakker. Det var et syn for øyet da de observerte hva som skal til før egg på høykant knuses.
– Enormt samfunnsproblem
Debatten tok helt av og teoriene haglet. Når de blir større og lærer om kraftoverføring i buekonstruksjoner, er det ikke nytt for dem. Det har de sett virkningen av i barnehagen.
– I dag faller så mye som 30 prosent ut av videregående skole. Det er ikke bare et enormt samfunnsproblem som koster oss milliarder. Det er også et svært stort problem for den enkelte som risikerer å bli en taper i samfunnet. Vi tror at det å stimulere læring allerede i barnehagen vil være et viktig tiltak for å hindre en slik utvikling senere i livet sier stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Vinje.
Hennes jobb er å tenke nye tanker og utforme partiets fremtidige pedagogiske politikk.
– Vi har utviklet 60 ulike forsøk rettet mot barnehagebarn både ute og innendørs. Barn følger naturlig den deduktive metode og er forskere fra fødselen av. Vi skal ikke lære dem om atomer og molekyler, men stimulere dem best mulig gjennom morsom og interessant lek, sier Finstad.
Les også: Disse 7 tingene må du aldri gjøre på jobbintervjuet
Født til å lære
Hun peker på at barnehjernen er spesielt formbar og at stimuli i denne alderen gir mer uttelling enn kanskje på noe annet alderstrinn. Alle barn er utstyrt med en tallfølelse, men den må inspireres.
Forskerfabrikken kurser de ansatte og oppfordrer dem til å legge inn læringselementer i det meste de gjør. Barn helt ned i toårsalderen kan ha utbytte av å bli stimulert på denne måten.
– Barn er jo programmert til å lære. Fra de er født lærer de av voksne, og lek er en form for læring. Det er jo et fantastisk utgangspunkt for oss som ønsker å gi dem et lite puff i riktig retning, sier Finstad.
Kristin Vinje mener det ligger god læring også for politikere i Forskerfabrikken.
– Dette er jo utfordringer som opptar alle politikere uansett partifarge og ikke spesielt kontroversielt. Vi har det samme målet, og ingen er uenige i at vi må starte tidlig, sier Vinje.
Les også: Denne appen kan bli mattelærerens store hodepine
Må tilby merverdi
– I store deler av landet er det nå full barnehagedekning. Det har oppstått en konkurransesituasjon om barna. Da må vi som driver 77 barnehager i 40 kommuner tenke på hvordan vi kan utvikle et best mulig tilbud til ungene og foreldrene. Samarbeidet med Forskerfabrikken er et slikt element, og foreldrene er svært begeistret for det, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, Jens Schei Hansen.
Vinje har tidligere tatt til orde for å vurdere om skolegangen burde starte allerede for femåringer, men han har møtt mye motstand.
– Det er mange som mener at vi ikke skal utsette barn i denne aldersgruppen for læring, men alt de gjør gjennom lek er jo en form for læring. Jeg tror vi burde vurdere et nytt førstetrinn som ville vært en slags overgang mellom leken i barnehagen og læringen i førsteklassen. Det ville vært bra for barnas tidlige utvikling og sørget for at alle fikk et likt tilbud. I dag er det jo ikke alle som går i barnehager, og vi ser at mange av dem sliter i forhold til de som har gått i et stimulerende barnehagemiljø, sier hun.
Les også:
– Mens gutter får dataspill, oppfordres jenter til å kle seg ut og ha teselskap
Nina (27) vant Abels mattekonkurranse. Men nivåspranget til MIT var enormt
