Dette viser en uformell undersøkelse som Teknisk Ukeblad har gjennomført blant 20 store norske selskaper og hodejegerfirmaer.
Bedre på butikk
12 av 20 svarer at kvaliteten på dagens NTNU-sivilingeniører er "litt bedre" enn tidligere. Blant disse er giganter som Aker Kværner, Elkem, Orkla og alle de spurte hodejegerselskapene.
Flere peker på at kandidatene er mer kommersielt orientert enn tidligere.
– Dagens sivilingeniører er definitivt mer business- og forretningsorienterte enn da jeg i min tid ble uteksaminert. Da var det med all respekt å melde teknikken og "ingeniøren" som sto i høysetet. Det var opp til andre å sørge for å få teknologien markedsført og omsatt til business, sier John Endsjø, administrerende direktør i hodejegerselskapet Transearch.
Hans kollega Jan Petter Halvorsen i Mercuri Urval er enig.
– Økt fokus på kommersialisering kommer blant annet til uttrykk i den svært gode studieretningen industriell økonomi, som gjør sivilingeniørene til vellykkede kommersielle aktører. NTNU leverer også sterke kandidater innen tradisjonelle industrifag som olje, bergverk og maritime industrier, sier han.
Jobber mer sammen
Nils Øveraas, toppsjef i konsulentselskapet Accenture, sitter i fakultetsrådet for informatikk, matematikk og elektroteknikk på NTNU. Han har svært positive erfaringer med dagens NTNU-kandidater.
– De er mye bedre enn tidligere på teamarbeid og presentasjonsteknikk. Dette er et generelt fenomen som går tilbake til barne og ungdomsskolen, der man har lagt mye større vekt på prosjektarbeid / presentasjoner enn det vi gjorde i min tid. Dette har nå i full skala nådd gjennom universitets- og høyskolemiljøene og ut i arbeidslivet, sier han.
Karin Aslaksen, HR-direktør i Elkem, peker også på dette.
– Det har skjedd en betydelig endring i hvordan sivilingeniører jobber i dag i forhold til sju – åtte år siden. Organisasjonene er flatere og folk jobber mer i team. Det stilles økende krav til samhandling og prosjektorientert ledelse, sier hun.
Halvor Molland, informasjonssjef i Hydro, nikker bekreftende.
– Dagens studenter er betraktelig bedre i gruppearbeid, har sterkere teamferdigheter og er bedre til å presentere budskapet. Men generelt mener vi kandidatene har en litt svakere daglig kompetanse. Det kan begrunnes med at rekrutteringen til teknisk utdanning har vært nede i en bølgedal, og at realfagenes posisjon i videregående har vært svekket, sier han.
Dårlige i matte
De nye elementene i utdanningen går altså utover det faglige nivået.
– Kandidatene er bedre på samarbeid, men faglig er de nok blitt svakere. Det kan skyldes at noen velger enklere fag i løpet av studiene enn forgjengerne gjorde. De er sterkere på noen områder, og svakere på andre områder, sier Gry Jødestøl, HR-direktør i entreprenørselskapet NCC Construction.
Borregaard, Veritas og Statnett mener NTNU leverer dårligere sivilingeniører enn før. Statnetts HR-direktør Thor Johansen er ikke i tvil:
– Hovedinntrykket er at dagens studenter gjennomgående er litt dårligere enn før. Men det kommer an på hva man legger vekt på. Mitt svar er nok farget av at jeg har et inntrykk av at de generelle realfagsferdighetene ved avsluttet videregående skole er dårligere enn tidligere, for eksempel 20-25 år tilbake. Kravene til å komme inn på disse studiene var dessuten gjennomgående høyere enn i dag, sier Johansen.
Ingvald Strømmen, dekanus ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, avviser ikke at opptakskravene har hatt betydning.
- For noen år siden var det nok lettere å komme inn på enkelte studier, for eksempel byggstudiet, enn i dag. Det ga kanskje faglig svakere studenter. Uansett er disse tallene totalt sett positive. At våre kandidater er bedre på samarbeid og gruppearbeid er gledelig. I dag vektlegges det allerede i barne- og ungdomsskolen. Men jeg er uenig i at økt fokus på kommersialisering går på bekostning av faglig kvalitet. Våre studier holder minst like god kvalitet som før, sier Strømmen.
