STAVANGER: – Kun hardt og målrettet arbeid over tid gir en sikker arbeidsplass, her hjelper det ikke med kvikk-fisk og snarveier, sier Espen Olsen, som i fjor tok doktorgraden på sikkerhet på arbeidsplassen.
Selvfølgelighet
Espen Olsen studerte sikkerhetskulturen ved Stavanger Universitetssykehus og i oljevirksomheten, både offshore og onshore. Til sammen 18.000 personer var med i flere spørreundersøkelser, og 151 ansatte ble intervjuet.
Oljeselskaper har sendt ansatte på kurs og brukt store beløp på å oppnå en god sikkerhetskultur. Noen av programmene er blitt latterliggjort, “Statoil sløser bort hundrevis av millioner på å lære folk å gå i trapper”. Helseinstitusjoner har ikke løftet fanen så høyt, det tas som en selvfølge at sikkerhet skal være en grunnleggende kvalitet.
– Toppen av isfjellet
Olsen fant at sikkerhetskulturen ved sykehuset i Stavanger ikke nådde opp til nivået ved amerikanske helseinstitusjoner. En annen norsk forsker (Hjort) har anslått at 2000 personer mister livet hvert år ved norske sykehus på grunn av svak pasientsikkerhet, og alt for mange pasienter opplever uønskede hendelser.
– Dette er alvorlige tall. De fatale hendelsene som fra tid til annen omtales i mediene, ser ut til bare å være toppen av et isfjell, kommenterer Olsen.
Sikkerhet på arbeidsplassen dreier seg om i hvilken grad organisasjonen greier å prioritere sikkerhet i konkurranse mot andre mål. Olsen understreker at det er toppledelsen som må sette temaet på agendaen, og kulturen må gjennomsyre hele organisasjonen fra topp til bunn og på kryss og tvers. Den enkelte må ha holdninger og en bevisst atferd som ivaretar sikkerheten.
– Å lære av hendelser er viktig, og her har helsevesenet en del å gå på. Uønskede hendelser må rapporteres bedre, og helseorganisasjoner må bli bedre til å se på bakenforliggende og grunnleggende årsaker. Åpenhet, samarbeid og kommunikasjon er nøkkelord, sier Olsen.
Ingen fasit
– Hvorfor scorer et oljeselskap høyere enn et sykehus når det gjelder sikkerhet?
– God sikkerhetskultur er en tradisjon i petroleumsnæringen. Å unngå ulykker er viktig for ens omdømme. Hvis man gjør en feil på en plattform, kan man sjøl bli rammet. Petroleumsindustrien har nok også større økonomisk fleksibilitet, og etter min oppfatning er tilsynsmyndigheten mer fremtredende i denne næringen, sier Olsen.
Han understreker at det finnes svært mange dyktige helsearbeidere som gjør sitt aller ytterste for at pasienter skal oppleve en trygg og faglig god behandling.
– Sykehuset er en kompleks organisasjon, ansatte har ulik fagbakgrunn, pasienter har ulikt sykdomsbilde, teknologien er avansert og fornyes stadig og mange rutiner og systemer lever side om side. Samtidig pågår det reformer og sparekampanjer. Det kan fort skje uønskede hendelser, og det er krevende for ledelsen å strebe etter forbedring av sikkerhetskulturen, framholder Olsen.
Krever kommunikasjon
Han påpeker også at en satsing på sikkerhetskultur og pasientsikkerhet må samsvare med organisatoriske, tekniske og medisinske løsninger.
– Skal ansatte lære av uønskede hendelser, er det helt sentralt at rapporteringssystemer er brukervennlige samt at tilbakemeldinger og kommunikasjon følger i etterkant av rapporter. Manglende forståelse for hensikten med rapportering, upassende tilbakemeldinger, antakelser om risiko, misnøye med prosesser, tidspress og kulturelle normer kan redusere rapportering av uønskede hendelser, mener Olsen, og legger til at etableringen av en god rapporteringskultur derfor kan ta flere år.
Ressurser og kostnader
– Forbedring av pasientsikkerheten krever at området får høy prioritet i kampen om ressurser, høyt ledelsesengasjement og adekvat bemanning. Holdninger som reflekterer at pasientsikkerheten allerede er god nok, vil skape motstand mot endring og vanskeliggjøre forbedringsarbeid, mener han.
.png){kind=logo}
Verken Stavanger Universitetssykehus eller Statoil vil noen gang nå en fasit og kunne slå fast at “nå er sikkerhetsnivået ideelt”.
– Alt kan forbedres, sikkerhet på arbeidsplassen er en evigvarende kampanje. Vi er aldri i mål. Vi kan ikke utelukke nye maktkonsetallasjoner eller kostnads- og effektivitetspress som vil utfordre sikkerhetskulturen igjen, sier Espen Olsen.
– Må lære av feil
– Helsevesenet har nok større potensiale enn petroleumsvirksomheten når det gjelder å forbedre sikkerhetskulturen. Men det er ikke rosenrødt i oljeindustrien heller, sier HMS-ansvarlig Roy Erling Furre i fagorganisasjonen SAFE.
Fure har erfaring fra hvor viktig et høyt sikkerhetsnivå er. Han var om bord da hurtigbåten Sleipner havarerte og sank i 1999, der mistet 16 mennesker livet.
– Evnen til å lære av feil er mangelfull. Ofte blir ansvaret lagt på individet, i stedet for å se på ledelse, strukturer og organisasjon. Det kan føre til at feil gjentas, med mye menneskelig lidelse og tap som konsekvens, sier Furre.
– Er du overrasket over at petroleumsnæringen kommer bedre ut enn helseinstitusjoner?
– Petroleumsnæringen har over tid vært svært opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Men heller ikke i vår næring er vi fri for en belønning-/straffkultur, som kan føre til underrapportering, sier Roy Erling Furre.
