Mens USA opplever en «skiferrevolusjon», sliter Europa med høye energipriser og manglende vekst. Energipolitikken er et svært viktig tema når EUs stats- og regjeringssjefer samles i Brussel onsdag.
Europa betalte 1 milliard euro dagen for den importerte energien i fjor, ifølge tall fra EU-kommisjonen.
– Europa risikerer å bli det eneste kontinentet som avhenger av importert energi, advarer EU-president Herman Van Rompuy og sier EU trenger energiinvesteringer på hele 1.000 milliarder euro innen 2020.
Les også: Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov
Norsk gass
Skiferforekomstene i USA har gitt billigere kull i Europa. I et EU som har ambisiøse klimamål, fremmer Norge gassen i den europeiske energimiksen.
– Ett av de områdene vi mener er undervurdert i EU, er hvilken rolle gass kan spille. Man kan få en mer effektiv forsyning, men også betydelig lavere CO2-utslipp hvis man i større grad brukte gass i energiforsyningen. Også fordi gass og fornybar energi går godt sammen, sa Statoil-sjef Helge Lund til NTB på besøk i Brussel i forrige uke.
Bekymret
I Norges innspill til toppmøtet gir regjeringen uttrykk for bekymring for kullets renessanse i Europa. Samtidig understrekes naturgassen som en «pålitelig makker» til fornybare energikilder i et mer energieffektivt Europa.
– Derfor er det bekymringsfullt at gass for øyeblikket taper terreng i den europeiske kraftproduksjonen og delvis blir erstattet av kull, skriver Olje- og energidepartementet.
Gjennom å være en sikker og pålitelig gassleverandør ønsker Norge å bidra til et bærekraftig energimarkedet i Europa, er budskapet fra Oslo. Til gjengjeld ber Norge om et klart regelverk og «klare signaler fra markedet og politiske ledere om naturgassens rolle i den fremtidige energimiksen».
Skifer
Det internasjonale energibyrået (IEA) mener utvinningen av skiferolje i USA har utløst et «tilbudssjokk» i oljemarkedet. Spådommen fra byrået er at utvinning av skiferolje og -gass de neste fem årene vil endre markedet like mye som etterspørselsøkningen i Kina de foregående 15 årene.
Også Europa har slike forekomster. Men det er stor uenighet om hvordan man skal gripe an eventuell utvinning.
På onsdagens toppmøte diskuterer EU-lederne det de kaller «hjemmehørende energiformer», en indirekte måte å omtale skifer på. EU-kommisjonen får i oppgave å undersøke mulighetene, mens topplederne foreløpig holder diskusjonen teoretisk.
Uenighet
Britene, ungarerne, polakkene, rumenerne og spanjolene er for utvinning, mens land som Frankrike viser til miljøbekymringer og er mot.
– Jeg tro ikke at skifergass alene blir løsningen i Europa, men at gass i bred forstand er et stort potensial for Europa, mener Lund i Statoil.
– Vi tror at man må søke tilbake til de opprinnelige målsettingene med energi- og klimapolitikken, og det var å være kostnadseffektive, det var å få ned CO2-utslippene og det var forsyningssikkerhet.
Les også:
Energien er like skitten i dag som i 1990
