Ensidig fokus på pris er drepen for innovasjon, hevder NTNU-professor Sverre Steen.. Det inspirerer ikke til nytenking og forskning når fylker setter ferge- og hurtigrutestrekninger ut på anbud.
Da konkurrerer rederiene først og fremst på pris.
– Da blir det ikke mye nytenking, sier Steen til Teknisk Ukeblad.
Miljølokking
Han er begeistret over at Statens vegvesen i fjor satte ekstra krav til miljø og innovasjon da de la ut sambandet Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane på anbud.
Det resulterer i at Norge får verdens første batteridrevne bil- og passasjerferge i 2015.
– Det er et godt eksempel på at myndighetene kan bruke andre kriterier for å få fram ny teknologi og nye prosesser, sier Steen.
Norled vant anbudet med sitt konsept for batteriferge. Den hurtiglades hver gang den legger til kai og losser og laster.
Fergen utvikles sammen med Fjellstrand og andre teknologileverandører både for el-system og batterier.
Tre rederier kom med nye forslag til konsepter og fergetyper til Statens vegvesen.
De to som ikke vant, kan også ha funnet fram til nye løsninger som kan komme til nytte seinere.
Les også:
Dette skipet drives med lokomotivteknologi
Fest og test
Under Tekna-seminaret “Teknologiutvikling og drift av hurtigbåter og ferger”, sa en av nestorene i norsk hurtigbåtforskning, Kjell Holden fra Marintek, at norskekysten var en festarena for hurtigbåtutvikling på 90-tallet.
Da dominerte de norske hurtigbåtverftene Fjellstrand, Båtservice, Brødrene Aa og flere andre, mindre. De leverte til hele verden og vant på teknisk avanserte fartøy.
– Privatisering med sterk fokus på pris er en hemsko. Norskekysten er ikke lenger en testarena for nye konsepter, sier Holden.
Han sier at Marintek var med på rundt 200 tester i modelltanken sin og noen i fullskala.
– Viljen til å ta sjanser er ikke der lenger, sier Holden, og mener det er nærmest miljøhysteri når det bare stilles miljøkrav til hurtigbåter og ferger, men ikke til offshorefartøy som går ut på feltet for å bistå til å ta opp mer olje.
Nøkkel
Holden er bekymret over at hurtigbåtkompetansen er i ferd med å forvitre.
– Rederiene sitter på nøkkelen. De må være med, sette krav som får i gang nytenking, sier Holden.
Han manet også bransjen til å gå gjennom rapporter fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) og ta lærdom fra tidligere ulykker.
Les også:
Luftpute sparer 50 prosent energi
