Bellona etterlyser konkrete virkemidler utenom avgifter. Greenpeace mener innholdet i dagens klimaforlik mellom regjeringspartiene, Høyre, Venstre og KrF langt ifra er bra nok.
Støtter forliket
Greenpeace mener forliket er et godt utgangspunkt for politiske partier som vil forberede seg til et klimavalg i 2009
– Det er bra at regjeringen og Arbeiderpartiet har blitt tvunget til en sterkere klimapolitikk, men dette er langt fra nok. Om politikerne mener alvor med at Norge skal være et klima-foregangsland, må arbeidet med neste forlik begynne allerede i dag, sier leder Truls Gulowsen.
Bellona støtter klimaforliket, men bare på grunn av én ting:
– Det som redder dette forliket er en klar forbedring i satsingen på fornybar energi. Nye forhandlinger om grønne sertifikater og en forbedret overgangsordning er positive signaler, sier nestleder i Bellona Marius Holm.
Avgifter
Men ellers finner nestlederen lite å juble for i det ellevesiders dokumentet som partilederne undertegnet på Stortinget torsdag morgen.
Bellona er blant annet sterkt kritisk til at partiene ikke har diskutert elektrifisering av sokkelen under forhandlingene, og at avgifter, i form av kvoteplikt og CO2-avgift, fortsatt skal være hovedvirkemiddelet når Norge skal nå sine utslippsforpliktelser.
Rundt 70 prosent av norske utslipp vil være avgiftsbelagt i form av kvoteplikt eller CO 2-avgift, etter at Norge har sluttet seg til det europeiske kvotesystemet, som trådte i kraft 1. januar i år.
Det mener Bellona er en for ensidig bruk av virkemidler.
Virker ikke
– Regjeringen fortsetter å bruke avgifter som hovedvirkemiddel i klimaarbeidet. Det er synd, for vi har hatt miljøavgifter i 20 år innenfor de fleste sektorer, og utslippene har bare økt. De kan ikke tvinge igjennom ny teknologi gjennom avgifter, sier Holm.
Klimaforliket slår fast at myndighetene i all hovedsak skal prøve å unngå andre reguleringer enn avgifter, i arbeidet med å redusere klimautslippene, selv om de holder en dør for at andre tiltak kan bli aktuelt senere.
Holm er fornøyd med at to tredjedeler av Norges klimaforpliktelser skal kuttes her hjemme, men savner andre konkrete virkemidler som drar utslippene i riktig retning.
CO 2-rensing av industrien
Bellona-nestlederen er også skuffet over at Klimaforliket ikke har gitt nye forpliktende mål utover det regjeringen allerede har vedtatt om fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad.
– Det står ingenting om CO2-håndtering bortsett fra det regjeringen allerede har sagt om Kårstø og Mongstad. De kunne ha lagt en langsiktig strategi for de største punktkildene for CO 2-utslipp i Norge, som raffineriet på Mongstad og sementfabrikken i Brevik (Norcem, red. anm.), sier Holm.
