ARKIVNYHETER

Bellona gjør Sahara grønn

Kjetil Malkenes Hovland
5. juni 2009 - 10:05

Bellona la i dag fram nok et konkret forslag til løsning på klimaproblemene, og en rekke andre problemer.

De går inn som partner i The Sahara Forest Project.

Prosjektet inneholder flere ting på en gang enn et kinderegg, med produksjon av både strøm, mat, biodrivstoff og rent ferskvann.

Kombinerer flere teknologier KARA FRA SAHARA: Michael Pawlyn fra Exploration Architecture (t.v.), Charlie Paton fra Seawater Greenhouse Ltd, Joakim Hauge fra Bellona og Bill Watts fra Max Fordham er partnerne i The Sahara Forest Project.
Kombinerer flere teknologier KARA FRA SAHARA: Michael Pawlyn fra Exploration Architecture (t.v.), Charlie Paton fra Seawater Greenhouse Ltd, Joakim Hauge fra Bellona og Bill Watts fra Max Fordham er partnerne i The Sahara Forest Project.

Kombinerer flere teknologier

– Det er en kombinasjon av to eksisterende teknologier som vi vet fungerer. Den ene er konsentrert solenergi, den andre er et drivhus drevet på sjøvann, forklarer Michael Pawlyn i Exploration Architecture.

Teknisk Ukeblad har samlet deltakerne i The Sahara Forest Project på plenen utenfor Hafslund hovedgård under konferansen CC9 i Sarpsborg. Sammen skal disse karene gjøre ørkenen grønn.

Det skal de klare ved hjelp av et spesielt drivhus og en mengde speil som konsentrerer solenergi. Ved å putte inn saltvann, CO2 og næringsstoffer i anlegget, får man elektrisitet, rent vann, mat og drivstoff tilbake.

– Fantastisk synergi

– Konsentrert solenergi skaper elektrisitet på en veldig effektiv måte. Drivhuset får sjøvann til å fordampe og lager fuktighet inne, og kondenserer i tillegg sjøvann til ferskvann. Til sammen gir disse teknologiene en fantastisk synergi. Det er en modell for å lage mat uten karbon, mye fornybar energi og gi ferskvann til deler av planeten som mangler vann, sier Pawlyn til Teknisk Ukeblad.

Drivhuset og resten av anlegget må ligge nære havet, siden det krever tilgang på sjøvann.

– Vi pumper sjøvannet gjennom fordampingsmatter, en slags pappvegger eller våte vegger om du vil. Det er veldig effektivt å få sjøvann i store kvanta til å fordampe på denne måten. To ting kommer ut av dette, nemlig kald, fuktig luft og salt. Næringsstoffene i saltvann er ideelle for å gjenopprette næringsfattig jord hvis vi får saltet bort. Fuktig luft gjør at vegetasjon kan dyrkes i områder hvor det vanligvis ikke kan dyrkes, sier Charlie Paton, direktør i Seawater Greenhouse Ltd.

Skaper ny skog

Han mener det krever relativt lite elektrisitet å drive pumpene som skaffer sjøvann.

The Sahara Forest Project er et samarbeid mellom Bellona, Exploration Architecture, Seawater Greenhouse Ltd. og ingeniørfirmaet Max Fordham.
Han mener det krever relativt lite elektrisitet å drive pumpene som skaffer sjøvann. DRIVHUS: Slik kan et drivhus med algeproduksjon se ut, ifølge partnerne bak The Sahara Forest Project. Bellona

– Legger vi dette under havnivået, vil tyngdekraften gjøre dette for oss, sier ingeniøren Bill Watts fra Max Stanford, et firma som driver med miljørådgivning.

– Denne teknologien skaper altså varme med sol og speil, og vi trenger da avsaltet vann til å rense speilene. Dette anlegget har mye overskuddsvarme, og avsalting krever mye varme. Det er også mye vann til overs, og da kommer Sahara-skogen inn. Vi planter trær, og de får nok fuktighet til å gro. Du får skogen tilbake i ørkenen, sier Watts til Teknisk Ukeblad.

Viderefører algeprosjektet

Drivhuset skal produsere både mat og biomasse som kan brukes til biodrivstoff. Her har Bellona funnet sin rolle, i en videreføring av algeprosjektet de la fram i fjor. Les om algeprosjektet her.

– Det med alger er den ene delen, vi har lyst til å se på nye typer avlinger som kan dyrkes i Sahara Forest Project, sier Joakim Hauge, som er cand. scient. i biologi. Hauge er for øvrig bror av Bellona-sjef Frederic Hauge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Schneider Electric lanserer ny elbillader
Schneider Electric lanserer ny elbillader

– Dette er spennende, nye og lovende teknologier. Da vi møtte dem som jobbet med dette prosjektet og så teknologiene skjønte vi at disse hadde mye til felles med, sier Hauge.

Ønsker testsenter

Samarbeidet ble til etter at Bellona-leder Frederic Hauge møtte Michael Pawlyn under en Google-konferanse for to år siden. Nå gjenstår det som kanskje blir den største jobben for partnerne, nemlig å skaffe finansiering for å kunne realisere prosjektet. Det første som kommer er et testsenter.

– Vi har gjort en del innledende studier. Frem mot København håper vi å legge planer for et industrielt økologisenter, en mindre utgave av Sahara Forest Project hvor vi tester ut teknologien og lager et miljø for folk som forsker på alger eller andre lovende teknologier, sier Joakim Hauge.

Han forteller at utviklingen av prosjektet må skje i tørre, varme miljøer og områder som har behov for vann.

– Løser mange problemer

– Vi har møtt en enorm interesse for dette prosjektet. Folkene som står bak Sahara Forest Project er rimelig godt kjent. Verdiene som kan skapes av saltvann, CO2 og ørken er særdeles spennende, sier Hauge.

– Dette prosjektet skal løse mange problemer på en gang?

Ja, det er framtidens måte å løse problemet på. Man kan ikke se klimaproblemene, behovet for mat og biomasse og behovet for ferskvann separat. Det er dystre utsikter for tilgangen på ferskvann i mange regioner. I mange områder går man for fossil desalinering, og risikerer å bruke 1-3 kilo olje for å skaffe en kilo avling, sier Hauge.

– Leverer løsninger

Bellona har lenge fokusert på å finne løsninger, i stedet for bare å beskrive problemet. Som partnere i dette prosjektet ønsker de å skape håp foran klimamøtet i København.

– Dette er et steg videre for å være en aktiv leverandør av løsninger. Det finnes mange som kan beskrive problemene, men det er også viktig å beskrive løsninger framover mot København, sier Joakim Hauge.

Sahara-prosjektet har tidligere vært omtalt i Time og The Guardian.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.