Omgitt av dagens og gårsdagens toppolitikere, forskere, sentrale internasjonale byråkrater og næringslivsrepresentanter, gjentok Bellona-leder Frederic Hauge sin optimisme rundt algenes framtidige betydning for kloden i går.
Les også: Bellona: - Algedyrking er klimaløsningen
– Denne lille organismen kan gjøre en forskjell. Den er den raskest voksende organismen vi kjenner til. Kanskje kan vi se en framtid der algen kan bli en erstatning for kull. Det ville være lovende, lokket Frederic Hauge under sitt åpningsforedrag på CC8-konferansen i Sarpsborg i går.
Les også: Slik vil Bellona løse klimakrisen
I bakgrunnen
Bellona-lederens entusiasme over sin algevisjon til tross:
Karbonfangst, en velfungerende karbonhandel og større vestlig lederskap i klimaspørsmålet var de virkelige nøkkelordene under konferansens første dag.
At algene enn så lenge havnet i bakgrunnen, bekymrer neppe Hauge eller hans medarrangører, Hafslund og Club de Madrid.
Superlag
Deltakerlisten alene ligner et miljøpolitisk superlag. Og momentene som blir vektlagt i dagens fellesuttalelse, vil dermed etter alt å dømme bli hørt i en eller annen forstand når de virkelige forhandlingene starter i København neste år.
Dette er da også CC8-konferansenes virkelige formål: å tjuvstarte på prosessen mot en internasjonal klimaavtale, en prosess som trenger all den starthjelpen den kan få.
– Vi var for forsiktige
Blant de mange tungvekterne på konferansens deltakerliste er Lord Nicholas Stern, til daglig økonomiprofessor ved London School of Economics og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken.
Han ga i 2006 ut Stern-rapporten som tar for seg de økonomiske følgene ved klimaendringer.
– Vi var altfor forsiktige. Veksten i utslippene går raskere enn vi trodde, og temperaturen stiger raskere. Vi traff ganske bra på hvor mye det vil koste å kutte utslippene. Men vi undervurderte risikoen ved ikke å gjøre noe, sa Stern da han talte i Sarpsborg i går.
Karbonhandel viktigst
Ifølge Stern er karbonhandel samt fangst og lagring av CO 2 den viktigste veien å gå. Han mener karbonprisen bør ligge et sted mellom 30 og 50 dollar per tonn på det internasjonale markedet. Men for at fangsten og lagringen skal fungere i et fritt marked, må kostnadene på slike anlegg betraktelig ned.
– Uten klare politiske rammeverk som stimulerer til utvikling, vil vi aldri klare det. Derfor er det så viktig å få mekanismene for karbonhandel, en finansflyt fra rikere til fattigere land, et skritt videre i København, sa Stern.
– Nytteløst uten USA
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) kunne på sin side fortelle om en stemning av mistro som preger mange internasjonale forhandlinger når klimaspørsmål kommer opp.
– Vi kan glede oss over at ingen regjeringer i dag avviser IPCC som vitenskapelig kilde for hva som bør gjøres. Men USA må med. Erfaringene fra samtaler på internasjonalt nivå er entydige: Med henholdsvis en femdel og en tidel av USAs energiforbruk per innbygger, hvorfor skal India og Kina handle før de ser lederskap fra USA? Vi bør ikke undervurdere hvor mye debatten kan endre seg dersom vi ser dette, sa Solheim under spørrerunden i går.
Samstemmige
Sterns og Solheims synspunkter ble delt av mange, om ikke alle, på første dag av konferansen.
Mye skal dermed endre seg om ikke dagens fellesuttalelse blant annet vil inneholde dette:
- Karbonfangst- og lagringsanlegg må utvikles og bygges raskere.
- Kostnadene ved å framstille bio, sol- og vindenergi må ned til et markedsmessig bærekraftig nivå.
- Vi må få på plass et velfungerende internasjonalt system for karbonhandel.
- Karbonprisene må opp for å hindre ødeleggende rivalisering mellom ulike fornybare teknologier.
- USA må gripe en lederrolle i klimaspørsmålet.
Så stor var nemlig oppslutningen om de sentrale punktene at erkerivalene Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch, begge blant de prominente gjestene, for én gangs skyld var enige om det aller meste da de møttes til TV-sendt debatt fra plenen på Hafslund hovedgård i Sarpsborg.
