Ifølge Norsk VVS har det nye hovedkvarteret til Agder Energi i Kristiansand enda høyere ambisjoner om et energigjerrig bygg: Mens Bellonahuset i Maridalsveien i Oslo etter målene skal ha et lavere energiforbruk enn 84 kWh per kvadratmeter per år, er det årlige målet for Agder Energi å komme ned til 80 kWh.
Veidekke Entreprenør AS har også klart å oppnå 83 kWh per kvadratmeter per år i levert energi i det nye KLP-bygget i Trondheim.
Les mer: Her er landets beste bygg
A-merking
Uten at en direkte sammenligning er mulig, har Skanska et kontraktskrav om at fellesarealene i det nye kjøpesenteret på Lambertseter i Oslo skal ha et forbruk på 83 kWh per kvadratmeter per år.
NVE har satt grensen for såkalt A-merkede energibygg til 84 kWh per kvadratmeter per år i levert energi.
I forhold til dette kravet er Bellonas nye lokaler innenfor grensen som totalentreprenøren Veidekke Entreprenør AS samarbeider med byggherren Vulkan Utvikling AS om å nå.
– Regnestykkene våre viser at vi er veldig nær å nå dette kravet, men vi er ikke helt i mål foreløpig. Det er også fremdeles noe usikkerhet rundt kriteriene for å få A-merking fordi disse ikke er vedtatt ennå, sier prosjektleder i Veidekke Entreprenør, Heine Skogseid til Teknisk Ukeblad.
VAV-ventilasjon
Bellona-huset skal etter planen stå ferdig i oktober 2010. Miljøstiftelsen skal ifølge Skogseid disponere om lag halvparten av det 3100 kvadratmeter store bygget.
For å klare energikravene som er satt, jobber Veidekke Entreprenør med blant annet for at virkningsgraden på ventilasjonsanleggene skal bli så høy som mulig.
For å få et redusert energiforbruk brukes også VAV-ventilasjon (Variable Air Volume).
– På den måten får vi gjenbrukt varme i bygget, og det slippes mindre varme ut, sier Skogseid.
Sydfasaden får vannbaserte solfangere som skal levere varme til en varmeveksler for gulvvarme, varmt tappevann, radiatorvarme og forvarming av ventilasjonssystemet.
– I tillegg til å fokusere på energielementet, fokuserer vi også veldig på bruk av miljøvennlige materialer i alt fra gulvbelegg til fasader, og vi reduserer også bruken av aluminium, sier Skogseid.
Han forteller at samtlige materialer i bygget er miljødokumentert og at for eksempel fasadematerialene blir valgt uti fra det totale CO2-utslippet i produksjonen.
Vanskelige beregninger
Ifølge dr.ing. Ida Bryn, rådgiver i energi- og miljø hos Eriksen og Horgen, er verktøyene som brukes for å beregne levert energi i næringsbygg ikke spesielt tilpasset å skulle regne på lavenergibygg.
– Det brukes Norsk Standard 3031, og denne modellen fokuserer i liten grad på for eksempel IT-utstyr som er med på å dra opp forbruket i et slikt bygg, sier Bryn.
– Er blitt lovet A-merking
Rådgiver i energieffektivisering i Bellona, Knut Helland-Hansen, sier at de vil bestrebe seg på å komme under 80 kWh per kvadratmeter per år i levert energi, men at de ikke har fått noen garanti for dette.
– Av utleier er vi blitt lovet at det skal gjøres det som kan gjøres innenfor rimelighetens grenser for å nå et energiklasse A-bygg, 84 kWh. Men målsettingen vår er å komme under 80 kWh hvis det lar seg gjøre, sier Knut Helland-Hansen.
