KRAFT

Bellona i National Geographic

SOLENERGI: Slik ser Bellona for seg at Sahara Forest project kan se ut. Prosjektet skaper energi ved konsentrert solkraft. Dermed kan man hente sjøvann til avsalting og skape en grønn oase hvor man dyrker mat og alger til biodrivstoff, samt planter trær i omgivelsene.
SOLENERGI: Slik ser Bellona for seg at Sahara Forest project kan se ut. Prosjektet skaper energi ved konsentrert solkraft. Dermed kan man hente sjøvann til avsalting og skape en grønn oase hvor man dyrker mat og alger til biodrivstoff, samt planter trær i omgivelsene. Bilde: Bellona
Kjetil Malkenes Hovland
25. jan. 2010 - 14:50

Miljøstiftelsen Bellona opplever stor interesse for Sahara Forest Project. Nå er det også omtalt av National Geographic.

– For oss er det betydningsfullt. Det gir aksept for Bellonas tankeganger rundt hvordan vi skal skaffe nok biomasse i framtiden og hvordan vi kan dyrke den, sier Joakim Hauge i Bellona til Teknisk Ukeblad.

Fra venstre: Michael Pawlyn, Exploration Architecture, Charlie Paton, Seawater Greenhouse Ltd, Joakim Hauge, Bellona, Bill Watts, Max Fordham. The Sahara Project er et samarbeid mellom Bellona, Exploration Architecture, Seawater Greenhouse Ltd. og ingeniørfirmaet Max Fordham.
– For oss er det betydningsfullt. Det gir aksept for Bellonas tankeganger rundt hvordan vi skal skaffe nok biomasse i framtiden og hvordan vi kan dyrke den, sier Joakim Hauge i Bellona til Teknisk Ukeblad. INITIATIVTAKERNE: The Sahara Project er et samarbeid mellom Bellona, Exploration Architecture, Seawater Greenhouse Ltd. og ingeniørfirmaet Max Fordham. Fra venstre: Michael Pawlyn, Exploration Architecture, Charlie Paton, Seawater Greenhouse Ltd, Joakim Hauge, Bellona, Bill Watts, Max Fordham. Foto: Kjetil Malkenes Hovland Kjetil Malkenes Hovland

Han sier miljøstiftelsen opplever stor interesse for prosjektet. Bellona presenterte mulighetsstudien for prosjektet under klimatoppmøtet i København før jul.

– God mottakelse

– Vi hadde et stort panel der med Gro Harlem Brundtland, generalsekretæren i UNDP (FNs utviklingsprogram, red.anm.) og José María Figueres i Global Observatory (tidligere president i Costa Rica) og en rekke andre. Vi har fått en veldig god mottakelse for prosjektet, sier Hauge.

Det er National Geographics nettutgave som skriver om prosjektet, riktignok med et spørsmålstegn bak tittelen. Artikkelen heter «Vil høyteknologisk energi-oase blomstre i ørkenen?»

Det er National Geographics nettutgave som skriver om prosjektet, riktignok med et spørsmålstegn bak tittelen. Artikkelen heter «Vil høyteknologisk energi-oase blomstre i ørkenen?»DRIVHUS: I et slikt drivhus kan man produsere alger til biomasse, mener Bellona og samarbeidspartnerne i Sahara Forest Project.

– Sahara Forest-prosjektet er en helhetlig framgangsmåte for å skape lokale jobber, mat, vann og energi, hvor man bruker enkle løsninger som etterligner naturens design og prinsipper, sier Bellona-leder Frederic Hauge til magasinet.

Teknisk Ukeblad var et av de første norske mediene som skrev om dette prosjektet, som blander solenergi med produksjon av biomasse fra alger, produksjon av mat og avsalting: Les saken her

Skeptisk forsker

National Geographic har også snakket med en amerikansk forsker som er skeptisk til treplantingsdelen av prosjektet.

– Det å dyrke trær i Sahara-ørkenen er ikke den beste framgangsmåten, sier skogøkolog Patrick Gonzalez ved tresenteret på Universitetet Berkeley i California.

– Jeg kan se for meg at denne planen og teknologien kan virke i begrenset grad i noen områder som Dubai, hvor de er vant til å lage palmeformede øyer og bygninger på 160 etasjer, sier Gonzalez til bladet.

Men hvis man ønsker å gjøre ørkenen grønn ville det være mer effektivt å jobbe med lokalbefolkningen om å passe på naturressursene, mener forskeren.

– Han misforstår litt

Joakim Hauge har registrert kritikken, men syns ikke den treffer.

– Jeg tror han har misforstått prosjektet litt. Det virker som om han snakker om treplanting i seg selv. Dette er et prosjekt som gjør mange ting på en gang, ikke bare treplanting. Her lager man en økonomisk plattform som man kan tjene penger på, og treplantingen er en bivirkning, sier Hauge.

Tungt representert i København TOUCH-TEKNOLOGI: Bellonas paviljong på Rådhusplassen i København under klimamøtet i vinter. Ved å legge en kodet lapp på bordet får du opp mer informasjon på det interaktive bordet.
Tungt representert i København TOUCH-TEKNOLOGI: Bellonas paviljong på Rådhusplassen i København under klimamøtet i vinter. Ved å legge en kodet lapp på bordet får du opp mer informasjon på det interaktive bordet.

Tungt representert i København

Bellona har vært svært aktive den siste tiden, og var svært synlige under klimamøtet i København med rundt 25 representanter og en rekke møter med folk som investoren George Soros.

Sammen med FN og København kommune var Bellona også medarrangør for «Hopenhagen», som blant annet inkluderte en rekke paviljonger på Rådhusplassen med utstillinger om framtidens energi- og klimateknikk.

Bellona selv stilte ut sine 101 løsninger, hvor Sahara Forest Project er ett av dem. Hauge tror testsenteret for prosjektet kan påbegynnes neste år.

Vet ikke hvor

– Nå sitter vi med stor interesse fra mange partner. Vi prøver å finne ut hvem som er de riktige for å ta prosjektet videre. Vi skal gjøre videre studier og finne ut hvor dette skal ligge. Går alt etter planen kan det hende at vi stikker spaden i jorden alt i 2011 for et testsenter.

Mange har henvendt seg til organisasjonen med interesse for prosjektet.

– Vi ser på alle tørre områder med godt potensial for revegetering. Afrika, Australia og USA er de mest aktuelle, sier hauge.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.