Norsk Industri har gått knallhardt ut mot ordningen for opprinnelsesgarantier, og hevder at den gjør at norsk kraftkrevende industri Opprinnelsesgarantier gjør norsk industri «klimafiendtlig» at den ikke har noen positiv klimaeffekt.
Olje- og energidepartementet har varslet at de vil be EU vurdere om ordningen fungerer etter sin hensikt.
Hans Petter Kildal er ansvarlig for fornybarsatsingen i selskapet Bergen Energi, som blant annet hjelper norske kraftprodusenter med å selge opprinnelsesgarantiene sine. Han mener mye av kritikken som har kommet fram mot opprinnelsesgarantiene den siste tiden, bygger på misforståelser.
Kildal understreker at ordningen med opprinnelsesgarantier har to mål:
- Det ene er å gi forbrukerne mulighet til å velge fornybar kraft, og troverdig og etterprøvbar dokumentasjon for de som skal legge fram et miljøregnskap.
- Det andre er å premiere produsenter som velger å produsere kraft på en ren måte.
- Målet er å skape forbrukermakt for å fremme fornybar energiproduksjon, sier Kildal.
TU-leder: LEDER: Opprinnelsesgarantier er null verdt
- Irrelevant grense
- Norge har omtrent like stor kraftproduksjon som forbruk. Da kan vi vel si at kraften er fornybar i Norge og ta utgangspunkt i det?
- Norges fysiske nasjonale grenser er ingen relevant avgrensning i denne sammenheng, svarer Kildal.
I et integrert kraftsystem hvor kraften flyter over landegrensene, er det nemlig svært vanskelig å finne ut hvor den fysiske kraften faktisk kommer fra uten å bruke enorme summer på analyser av kraftflyten.
- Det er veldig vanskelig å avgjøre hva som er et relevant område å avgrense. Er det landegrenser, prisområder, børsområder, og skulle man se på årsbasis, dagsbasis, timesbasis eller ned på hvert mikrosekund? Man kan gå seg bort i fysikken. Det finnes lover som det går an å bruke for å regne det ut, men det er så komplisert at det kan ikke brukes i praksis. Derfor har man valgt å se bort fra dette og kun ta hensyn til at det på et bestemt sted er blitt produsert en gitt mengde fornbyar energi. Det er det eneste vi trenger å vite og ta hensyn til. Ut fra det kan man utstede opprinnelsesgarantier i et system som er lett og billig å administrere.
- En global gass – CO2 – krever en global løsning. Derfor er fysisk flyt over landegrensene mindre viktig enn at man øker fornybar kraftproduksjon i verden som helhet, sier Kildal.
- Viktig signal
- Men ordningen vil da gjøre det mulig for et aluminiumsverk i Polen å kalle kraften sin for fornybar, selv om mye av kraften faktisk kommer fra kullkraft. Er ikke det problematisk?
- Tvert om. Jo flere som kjøper opprinnelsesgarantier, desto flere støtter fornybar energiproduksjon. Og enda viktigere er at de sender et signal til kraftprodusentene om at det er fornybar energi de ønsker å bruke. Poenget er at fornybar produksjon må bli mer lønnsom mens miljøskadelig produksjon må bli dyrere. Da bruker man frivillige markedsmekanismer i tillegg til politisk pålagte instrumenter for å videreutvikle kraftproduksjonsmiksen i hele Europa.
- Burde ikke opprinnelsesgarantiene tatt hensyn til at det er flaskehalser i nettet, at man ikke bør bygge ubegrenset med mye kraftlinjer og at det derfor kan være en fordel at kraftproduksjonen ligger i nærheten av der forbruket skjer?
- Dette er et frivillig system, og det er opp til den som kjøper å stille krav. Det som har skjedd den siste tiden, er at de som etterspør opprinnelsesgarantiene, er blitt mer og mer bevisste i å stille helt spesifikke krav til hva slags garantier de vil kjøpe. For eksempel at det skal være minst like mye nettkapasitet ut av landet som volumet man kjøper garantier for, at det over året skal være en match mellom den fysiske produksjonen og det bedriften faktisk forbruker, og at produksjonen skal foregå ved hjelp av en bestemt teknologi eller ved nye kraftanlegg, sier Kildal.
Les også: Kraftkrevende industri kjøper ikke opprinnelsesgarantier
- Ingen prissammenheng
- Samfunnsøkonomer mener at opprinnelsesgarantiene ikke gir mer fornybar kraft der det eksisterer elsertifikatmarkeder, siden en økning i prisen på opprinnelsesgarantien utlignes av at prisen på elsertifikater må synke tilsvarende. Hva er din mening rundt dette?
- Samfunnsøkonomene forenkler virkeligheten når de hevder at det er et en-til-en forhold mellom pris på elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Dette er to ulike markeder der det ikke finnes noe prisstatistikk så langt som støtter en slik sammenheng som det vises til her.
- Mener du at prisendringer på opprinnelsesgarantiene ikke på noen som helst måte kan påvirke prisen på elsertifikater?
- Basert på historiske priser tilbake til da markedene ble opprettet finnes det ingen slik sammenheng.
Kildal er dermed enig med seniorforsker Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning i at et system med opprinnelsesgarantier som virker parallelt med elsertifikater på sikt kan bidra til at det blir en høyere fornybarproduksjon enn antatt. Disse systemene motarbeider ikke hverandre, men virker sammen mot et felles mål om økt fornybarproduksjon i Europa, ifølge Kildal.
Kildal poengterer derfor at det ikke er noe spenningsforhold mellom opprinnelsesgarantier og elsertifikater.
- Dette er grunnleggende ulike støttesystemer. Over tid kan det være samvariasjon i prisen på kraft og elsertifikater fordi elsertifikatsystemet støtter ny kapasitet, mens opprinnelsesgarantier er en informasjonsbærer som sier noe om at en mengde fornybar kraft er blitt produsert. Vareprisen på en opprinnelsesgaranti er i denne sammenheng kun påvirket av mengde fornybar produksjon, og ikke direkte relatert til kraftpris eller elsertifikatpris, sier Kildal.
Les også: Sargas' CO2-fangstanlegg gir lav virkningsgrad
- Norske bedrifter henger etter
Han synes det er rart at industrien slåss mot systemet.
- Det betyr at de velger å bli hengende etter. Det er farlig for verdiskapingen. Norske bedrifter kan på en veldig enkel måte støtte opp om produksjonen av fornybar energi. Bedrifter i andre land har forstått dette, sier Kildal.
Han mener ordningen med å vise kraftens opprinnelse har en verdi i seg selv, fordi den skaper engasjement.
- Hvis du går tilbake til den fysiske produksjonsmiksen i det området hvor man bor, vil alle katter være grå og det vil ikke være mulig å skille mellom bedrifter innenfor et t og samme område, sier Kildal.
- Har du virkelig tro på at folk flest har betalingsvillighet nok til å få dette til å monne?
- Det koster ingenting å forsøke. Hva er feil med å ha en miks av skatter og avgifter, som for eksempel elsertifikater, og frivillige tiltak som opprinnelsesgarantier, spør Kildal.
Les også: Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT
Vekst
Daglig leder Tom Lindberg i selskapet Ecohz, som hjelper bedrifter med å kjøpe og selge opprinnelsesgarantier, understreker at det har vært en kraftig vekst i antall sertifikater som er utstedt de siste årene. Etterspørselen har økt, men tilgangen har også økt kraftig. Fremdeles er det derfor overskudd på sertifikater, noe det har vært i en årrekke.
Lindberg sier markedet ennå er umodent, og mener verdien av garantiene vil svinge men øke etter hvert som etterspørselen øker mer enn tilbudet.
– Det som er viktig er å ha evnen til å se på hva systemene kan bli og ikke hva det var i sin spede begynnelse. Prisen tidoblet seg i en periode første gang man fikk balanse i markedet, sier Lindberg.
– Andreas Aamodt i Adapt Consulting mener at den gamle norske vannkraften bidrar til å senke prisen på opprinnelsesgarantier i Europa. Hadde det ikke vært bedre å unnta gammel nedbetalt norsk vannkraft i ordningen?
– Men EU ønsker å dokumentere all produksjon. Da må man ha med den gamle også. Markedet skjønner dette, og betaler mer for den nye fornybare kraften enn for kraft fra gamle vannkraftverk. De betaler også mer om aktørene viser hvor pengene for opprinnelsesgarantiene går til og at de går til nye prosjekter. Betalingsviljen for dette er der, og den øker, sier Lindberg.
Les også: Ja til vindkraft i Vesterålen
Ønsker mer marked
Han mener signalene fra EU er at de ønsker å bruke markedsbaserte systemer for å få bygget ut fornybar kraft.
– Det er åpenbart at støttesystemene i Europa er under kraftig press. Det er ikke sikkert at nivåene på støtten kommer til å opprettholdes. Man trenger andre fremtidige finansieringskilder. Vi mener det er smart å basere det på et frivillig marked som kan supplere de nasjonale støttesystemene. I verste fall kan markedet ha en nøytral effekt de første årene, men det har potensial for å ha en god effekt framover, sier Ecohz-sjefen.
Han frykter ikke at opprinnelsesgarantiene vil gjøre at folk ikke lenger vil ønske at politikerne satser på på kraftkrevende industri og elektrifisering av transportsektoren og sokkelen, slik det advares mot i Adapt-rapporten.
– Det vises ikke til noen statistikk som belegger at folk har valgt bort strøm for å få gass i huset sitt eller hente tilbake oljefyren. Man har ingen bevis for at folk er så lite oppvakte at de ikke ser hva som står på opprinnelsesgarantiene. Det står at en gitt mengde strøm er produsert på en gitt måte på et gitt sted og leveres til nettet på en gitt måte, og at den produseres uten CO2-avtrykk. Det er ikke villedende, sier Lindberg.
Les også: – Opprinnelsesgarantiene er bortkastede penger
- Avsporing
Han kaller utspillet fra Norsk Industri for en «total avsporing».
– Norsk Industri bør heller ta innover seg hva resten av verden har tatt innover seg, nemlig at dette er et spleiselag og en dugnad, og at bedrifter skal spille en rolle i å fremme en fornybar energivirkelighet. Det er en del som ønsker å gjøre klimadebatten til et nasjonalt anliggende. Men vi tror ikke på det. Vi tror at det er en europeisk virkelighet som er mye viktigere enn den nasjonale. Norsk Industri bør heller se på dette som en kjempemulighet til å merke og profilere kraften sin, sier Lindberg.
– Fornybar kraft er en verdifull vare. Vi tror at systemet med opprinnelsesgarantier er et ideelt verktøy for Norsk Industri. Det er et perfekt dokumentasjonssystem. Det er enkelt, transparent, rimelig og korrekt, sier Lindberg.
Les også:
