– Det handler om å bruke sunn fornuft. Kommunenes reguleringsplaner må ikke være så strenge at de virker mot sin hensikt, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.
Navarsete tok i dag imot inviterte representanter for byggenæringen for å høre deres meninger om Vil vite hvordan byggenæringen regner
Les også: – De fleste norske bygg er ulovlige
Ungdomsboliger
– Fikk du noen gode forslag?
– Flere tok opp at vi bør ha ulike krav til ungdomsboliger og til boliger som er beregnet til familier. Disse innspillene vil jeg vurdere videre, sa Navarsete til Teknisk Ukeblad etter møtet.
De diskuterte også hvordan kommunene raskere kan få på plass tomter. Deltakerne ønsket at de minste startboligene skal slippe krav til universell utforming.
– De fleste var enige om at vi skal følge passivhusnivå på nybygg, men det viktige er at boligene er energieffektive, og ikke om isolasjonen i veggene er nøyaktig 40 centimeter tykk, sier Navarsete.
Hun var dessuten takknemlig for forslaget om å ha indeksbygg, en ny slags mal, siden dagens kostnadsindeks er gått ut på dato.
– Vi kan ha indeksbygg på leilighet, enebolig og næringsbygg. Om det da kommer nye krav fra myndighetene kan vi se på indeksbygget, og finne ut hva nye krav innebærer av ekstra kostnader.
Les også: Nå blir det enklere å bygge hus
Meningsløse krav
Magnus Helland, administrerende direktør i BoBy Bergen, er opptatt av at myndighetene må temme det han kaller kommunenes reguleringskåthet.
– Det ene er at rammene er så detaljerte at de fjerner fleksibiliteten man trenger for å lage gode prosjekter. Det andre er selve produktene. Man må løsne kravene på en rekke detaljer, sier Helland.
Han påpeker at når man bygger innenfor området for tilknytningsplikt for fjernvarme, bygger man gjerne lavenergihus.
– I Bergen er det bare én eller to ganger i året vi trenger et ettervarmebatteri i tilluften. Man varmer tilluften med den brukte luften som går ut. Det koster en tusenlapp å installere et lite elektrobatteri som brukes én eller to ganger i året. Da krever fjernvarmeselskapet at den lille ettervarmeren som står i ventilasjonsjonsapparatet skal være vannbåren, og den koster ti tusen kroner. Og da må man ha sluk i gulvet om den for eksempel står i en klesbod. Det er helt meningsløst, sier Helland.
Mange stikkontakter
Helland vil også at man fjerner forskriftene om at det skal være stikkontakter annenhver meter i boliger.
– Har du en leilighet med panoramavinduer må du kanskje ha fire stikkontakter på hver side av vinduet for å oppfylle kravet. Dette er fullstendig galskap, sier Helland.
Helland mener forøvrig at boligprisene ikke først og fremst styres av byggekostnadene, men mangel på tilrettelagte tomter der folk vil bo.
– I stedet for å tukte planer bør fylkesmennene få som sin plikt å passe på at kommunene skaffer nok tomter til boligmarkedet.
Massive inngrep
Audun Lågøyr, kommunikasjonsdirektør i Byggenæringens Landsforening (BNL), synes kravene til universell utforming er for strenge.
– Mange utbyggingsområder ligger i skrånende og kupert terreng, og det vil her være umulig å tilfredsstille krav til universell utforming av uteareal uten massive terrenginngrep for å gjøre terrenget flatt nok. Tomteutnyttelsen vil kunne gå ned, og atkomstveier som tilfredsstiller stigningskravene vil utgjøre en vesentlig større del av tomtearealet.
Lågøyr forteller at for å ta opp en høydeforskjell på tre meter kreves en atkomstvei på hele 60 meter.
– BNL vil derfor be Stortinget om å gi kommunene en formell adgang til å fravike krav om universell utforming av utearealer, sier Audun Lågøyr til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien
