Boligblokken i Bergen får en høyst spesiell konstruksjon. Gulv på grunn blir lagt inn på tre forskjellige nivåer, først mot bakken, deretter i femte etasje og sist i tiende etasje.
Limtresøyler
Før endelig konseptvalg var en rekke muligheter utredet av både Treteknisk og av Sweco, som har prosjektert bygget.
Bergen og omegn boligbyggelag (BOB) falt til slutt ned på en konstruksjon der limtresøyler brukes som bærende konstruksjon, og prefabrikkerte leilighetsmoduler løftes på plass med kran.
Modulene løftes på plass mellom til sammen 20 limtre-søyler. Når fire moduler er plassert, kommer den femte etasjen, kalt poweretasje.
Den består av et fagverk i limtre som settes på toppen av de 20 limtresøylene og fungerer som et gulv mot grunn.
Oppe på denne poweretasjen kommer så fire nye etasjer limtresøyler og leilighetsmoduler, før den andre poweretasjen blir tiende etasje, og nok et gulv forankret direkte mot grunn. Sist kommer så de fire øverste etasjene.
Les også: Norges høyeste trehus blir studentboliger
Trykk i lengderetningen
En viktig grunn til at denne løsningen ble valgt, er at tre tåler trykk langt bedre i fiberens lengderetning enn på tvers. BOBs blokk stanser på 14 etasjer, men det skal ikke by på problemer å bruke denne teknikken opp til 20 etasjer, ifølge prosjektleder Ole Kleppe hos BOB.
– Med for eksempel massivtredekker eller skiver ville vi fått et nedsynkningsproblem, bekrefter Rune Abrahamsen hos Sweco.
Det kunne vært løst ved å henge opp dekkene i stedet for å legge dem mellom bæresøylene, men sammen med BOB valgte Sweco løsningen med limtre, fagverk og bindingsverksmoduler.
Løsningen er en direkte videreføring av utvikling som ble gjort med limtre til OL på Lillehammer i 1994, og som siden er benyttet mye også på trebruer.
– Ja, det stemmer. Sammenføyningene er stålslisser som holdes på plass med ståldybler, bekrefter Abrahamsen.
Les også: Norge er en sinke i trebruk
Synlig tre
BOB ønsket at den spesielle konstruksjonen skulle være synlig. I et fuktig vestlandsklima byr det på utfordringer.
.png){kind=logo}
Løsningen ble balkonger på to sider, innkledd i glass. På de to øvrige sidene skal fasadene kles med Curtain stålplater, som er ferdig korroderte.
– Det skal være veldig synlig at det er tre, understreker Kleppe.
Trebruken er trukket helt ut, også heis- og trappesjakten er laget i tre, selv om den godt kunne vært støpt i betong.
– Vi ønsket å forsikre oss om at ingen kunne så tvil om at dette faktisk er et trebygg. Dessuten blir den sjakten så tynn at den ikke ville få noen avstivende betydning, sier Kleppe.
Likevel klarte de ikke helt å unngå betong. Tre er lett, rett og slett for lett når det virkelig blåser.
På toppen av de to poweretasjene blir det lagt to betongskiver for å øke tyngden og derigjennom dempe horisontal bevegelse.
– Men de har ingen bærende funksjon, understreker Abrahamsen.
Endelig byggebeslutning tas ikke før rundt halvparten av leilighetene er solgt. Denne artikkelen er skrevet før salgsstart.
– Men vi har hatt en visning i en modul som er levert og står på tomten. Det var stinn brakke i to timer.
Les også: Erstatter glass med brent tre
Trygt
Kleppe og BOB er trygge på at trebygget vil bli populært, men åpner for at enkelte nok vil være skeptiske.
– Vi har latt Norconsult gjennomføre uavhengig tredjepartskontroll av konstruksjonen, og det er også lagt mye arbeid i å dokumentere brannsikkerheten, sier Kleppe. Hele bygget er sprinklet.
Også sterk vind skal være håndtert. I orkan skal maksimal utbøying i 14. etasje være halvannen centimeter.
Les også:
