Den nye havnedirektøren i Bergen og omland havnevesen vil sette fart i utredningene for landstrøm. I flere år har landstrøm for skip vært tema for å redusere lokale utslipp av NOx, svovel og partikler.
Skip bidrar med ca. 9 prosent av utslippene som danner giftlokket som plager bergensere. Havnedirektør Inge Tangerås stiller nye krav til rapporten fra et forprosjekt om temaet.
– I april skal jeg få en rapport om dette. Der ønsker jeg skikkelig vurdering av forutsetninger, infrastruktur, en tidsplan for når det kan være på plass, hvilke aktører som er aktuelle og økonomien i dette, både for oss og for rederier. Jeg vil at rapporten ska være så god at vi får et beslutningsgrunnlag, sier Tangerås til Teknisk Ukeblad.
Les også: Langt skritt for landstrøm
Seminar
I forrige uke var han og flere titalls andre havnedirektører på et seminar om landstrøm om bord på Color Magic, den første norske fergen som er koblet til et høyspent landstrømanlegg. Oslo havnevesen var arrangør av seminaret, der det kom fram at et felles internasjonale krav og standarder nå er klare. Formelt vedtas de i mai.
Dermed skal alle formelle hindringer være fjernet. Ingen rederier eller havner har lenger noen grunn til å vente med å bygge ut infrastruktur og rederiene til å investere i utstyr.
Tangerås vil nå kontakte de rederiene som går regelmessig til kai Bergen og har en liggetid som er såpass lang at landstrømtilkobling vil være økonomisk og miljømessig gunstig.
Les også: Planlegger flytende kraftverk til Bergen
Inntil 30 % støtte
Tilrettelegging av landstrøm for Color Line og ombygging av Color Magic koster rundt 30 millioner kroner. Deler av kostnadene dekkes av offentlige støtteordninger, blant dem Transnova og Enova. Det ble ikke søkt midler fra NOx-fondet, men det kunne vært aktuelt, ifølge fondets leder Geir Høibye.
.png)
– Det var nyttig å bli kjent med de mulige støtteordningene for både oss og rederiene, sier Tangerås.
Bellona var en viktig støttespiller for Color Line. Den rollen vil Bellona gjerne spille for flere rederier og havner.
Les også: Strømførende kjempeplugg
Ensom ridder
Rådgiver og kaptein Sigurd Enge i Bellona gir Ragnar Gjørven mye av æren for at det internasjonale standardiseringsarbeidet endelig er kommet i havn.
– Uten hans diplomati og utrettelige innsats hadde det ikke blitt noen internasjonal standard. Nå er det ingen grunn til ikke å gå i gang og investere i landstrøm for havner og rederier, sier kaptein og rådgiver Sigurd Enge i Bellona.
Gjørven begynte arbeidet med standarder for landstrøm i 2006. Da jobbet han i NEK, norsk elektroteknisk komité. Han fortsatte arbeidet, med lønn fra NEK, selv om han gikk av med pensjon i 2007. Det siste året har han jobbet uten lønn.
– Dette er å så viktig og interessant så jeg kunne ikke gi meg. Men jeg kan ikke holde på slik lenger. Jeg må nok få meg noen sponsorer, sier Gjørven.
Han ser nemlig behov for flere standarder, både lavspent landstrøm, kommunikasjon mellom land og skip, ferskvann, gråvann og kloakk.
Flere kaier forberedes
Oslos havnesjef, Anne-Sigrid Hamran, ønsker flere medlemmer i den eksklusive klubben av havner med landstrømtilkobling.
Hun lover også at det skal legges til rette for landstrøm ved flere kaier.
Danskebåten DFDS er et naturlig neste mål samt andre som har faste anløp til faste kaier. Dernest står cruiseskipskaiene for tur. Nå er det også lettere å få til ettersom de internasjonale standardene vedtas.
Reduserer lokalt
Color Line skal i april bygge om Color Fantasy slik at begge Kiel-fergene får landstrøm i Oslo.
Rederiet håper å få til en tilsvarende kobling i Kiel. Det betyr store utslippsreduksjoner av NOx, svovel og sot lokalt og også CO2-utslipp går ned.
Rederiet sparer også penger. Strømmen er billigere enn det skipet ville brukt av diese for å drive hjelpemotorene.
Les også:
