Den internasjonale ONS-messen i Stavanger er blitt så stor at en god del lanseringer og markeringer ikke får den oppmerksomheten de fortjener. En slik skjebne led et Nytt forskningssenter for sikker oljeproduksjon for oljeproduksjon.
Tidligere statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, satt på podiet sammen med representanter for NTNU, Universitetet i Stavanger, Sintef, Marintek, Institutt for energiteknikk i Halden og International Research Institute of Stavanger (Iris). Det var færre journalister i salen enn det var eksperter i panelet.
Aasland understreket hvor viktig dette nye samarbeidet kan bli – hvis oljeindustrien vil. Det siste er viktig.
Det nye senteret, Centre for Petroleum Production Facilities (CPPF), er helt avhengig av økonomiks bidrag fra industrien for å komme i gang med forskning.
Senteret skal bygges opp etter samme lest som Senter for integrerte operasjoner i Trondheim. IO-senteret ble etablert i 2006 av NTNU, Sintef og IFE, og driver forskning på vegne av industri- og ingeniørselskaper.
Mens IO-senteret har fått status som Senter for forskningsbasert innovasjon av Forskningsrådet, må det nye senteret vise til resultater før det får tilsvarende støtte.
Det kryr av forskningsprogrammer relatert til oljeindustrien. Statoil proklamerte under ONS at selskapet skulle tredoble innsatsen til arktisk forskning.
Mens Petromaks fokuserer på økt verdiskaping, er Demo 2000 rettet mot leverandøren for å støtte pilotprosjekter.
Etter 22. juli-kommisjonens rapport har sikkerhetsforskning fått ny aktualitet.
Senteret skal fokusere på fire sentrale områder, risikoanalyse og risikostyring, menneskelige og organisasjonsmessige faktorer, forlenget levetid for installasjoner og sikre operasjoner for å unngå ulykker.
En av ekspertene på risikoanalyse i det nye senteret, professor Terje Aven ved Universitetet i Stavanger, mener 22. juli-kommisjonens tanker i forhold til risikostyring og samfunnssikkerhet bygger på en foreldet tankegang.
Olje- og gassindustrien i Norge har fokusert mye på sikkerhet, men har også vært nær katastrofale storulykker.
To alvorlige utfordringer vil være nye aktører på sokkelen, samt mer automatiserte og datastyrte prosesser. Skrekkeksempelet på det første er Talismans nye Yme kan bli tauet til land som er evakuert før den er tatt i bruk.
Nestenutblåsningen på Gullfaks C i mai 2010 avdekket Kraftig dom over Statoil i kontrollfunksjoner og beredskap hos Statoil.
Konklusjonen er at det er et stort behov for forskning på risikofaktorer. Og at oljeselskapene må bidra med penger for å minimere risikoen som alltid vil være der.
Les også:
Yme-skandalen: <br></br> Ansatte og myndigheter refser sikkerhetsnivået
Unnlater å varsle om farlige situasjoner
– Fryktkultur, underbemanning og kompetansemangel
.png){kind=logo}
