.jpg){kind=small}
Til tross for at de hindrer utrykningskjøretøy, at biler kan sette seg fast og at de ikke stopper tungtrafikk, vil Vegdirektoratet fortsatt anbefale bussgraver som et virkemiddel på norske veier.
Sandnes, Haugesund, Tønsberg, Fredrikstad, Trondheim, Nøtterøy og Oslo har én ting felles. Alle har bygd ut bussluser.
Såkalte bussgraver eller bussluser er utformet som en slags brønn. Avstanden mellom brønnveggene er så stor at kun kjøretøy med tilstrekkelig stor avstand mellom hjulene kan passere.
Fanget og skamslått
I sommer ble en fersk sjåfør fanget i bilfellen. Bildet av den uheldig Sandnesjenta (18) ved siden av en liten rød peugeot som satt fast i graven, ble en hit på facebook. "Gratulere med lappen og ny bil", skrev en venn.
Det er ikke første gang noen har havnet i fella.
Med sakene "Fanget i bussluse" og "skamslått etter møte med bussluse", var det VG som satte busslusene på dagsorden i 1992.
De første busslusene i Norge ble bygget på midten av 80-tallet i Trondheim.
Jekket opp bilen
Folk har skadet biler, fått forelegg og mistet lappen i sine forsøk på å forsere hindringene. En desperat bilist jekket opp bilen og stablet stein under hjulene for å få kjøredoningen ut av en bussluse i fjor, meldte Tønsbergs blad.
– Det er helt «Texas» her. Helt vilt. Bare i går så jeg rundt tretti biler som kjørte over busslusa. Noen av dem skadet bilene sine i forsøket, fortalte en nabo til avisen.
– Bør kunne brukes
– Vi har inntrykk av at bussluser er brukt i begrenset grad. Vi mener det er et virkemiddel som bør kunne brukes når lokale forhold tilsier at det er fornuftig, sier seniorrådgiver Per Frøyland i Vegdirektoratet.
Ulempene med løsningen er at små utrykningskjøretøy som ambulanser og politibiler ikke klarer å krysse slusene. Slusene stopper heller ikke tungtrafikk, lastebiler er for eksempel brede nok til å passere, ifølge Vegdirektoratet.
– I enkelte tilfeller er bussluser en god løsning, i andre tilfeller er bom en bedre løsning, sier Frøyland.
– Det kan være gunstig å ha en bom for at ambulanser og politi kan passere. Fordelen med bussluser er imidlertid at de ikke krever teknisk utstyr for å styre en bom. Det er ikke alle busselskaper som har dette. Valget mellom disse to løsningene må bygge på en stedlig og konkret vurdering, sier Frøyland.
Slusene må blant annet utstyres med varmekabler og vannavledning for at de skal fungere.
Vegdirektoratet har ikke noen samlet oversikt over antallet bussluser i Norge. De antyder at antallet er få.
Les også: Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning
– Effektiv løsning
Anordningen er nærmere beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 232 - "Tilrettelegging for kollektivtransport på veg":
"Der det er nødvendig å ha strekninger som kun er åpen for busstrafikk, og bare skilting viser seg ikke å ha tilsiktet virkning, vil bussluse eller bom som åpnes automatisk for buss være en effektiv løsning."
I håndboken er det beskrevet en en 2,8 meter bred passasje, med en 1,5 meter bred grav i midten. I håndboken beskrives også fjernstyrte bommer eller senkbare pullerter som mulige bussluser. Sistnevnte beskrives som vanskelig på grunn av snø.
Vegvesenets håndbøker er verktøykasser dere vegmyndighetene kan finne gode tiltak.
Flaut for dem som sitter fast
– Er det et problem med sjåfører som setter seg fast i slusene?
– Slusene er skiltet med gjennomkjøring forbudt. Det er flaut for de få som har satt seg fast, og det kan føre til små skader på kjøretøyene, men de har kjørt ulovlig mot skiltingen, sier Frøyland.
Les også: Dette er verdens lengste buss
Blålysetatene negative
Problemet med flere av busslusene er at de ikke bare lager en effektiv hindring for personbiler, men også for ambulanser og politibiler.
På Voss var det planlagt to bussluser. Utrykningsetatene var "svært misfornøyde" til tiltaket, og kommuneadministrasjonen anbefalte planutvalget å droppe planen.
Les også:
Her kjører landets første hydrogenbuss
Jernbaneverket vil stoppe bussterminal på Oslo S
