Hvert år gir Post- og teletilsynet en oppsummering av hvordan det gikk med omsetningen av alle former for elektronisk kommunikasjon i året som gikk.
Resultatet er kanskje ikke så uventet. Vi forbruker stadig mer, men uten at vi betaler mer. Faktisk gikk omsetningen noe ned i fjor, til glede for forbrukere og næringsliv. Så fremt du ikke er i den delen av næringslivet som lever av elektronisk kommunikasjon, da.
Omsetningen ble snaut 31 milliarder kroner, en nedgang på 453 millioner.
Fallet i fasttelefoni står for nesten en halv milliard kroner, men mobiltjenester, som hittil har vært en jevnt og trutt økende melkeku, nå faller med 348 millioner kroner.
Forklaringen på det er for det meste at kunden har valgt fastprisavtaler i stedet for taksert trafikk, og det har slått ut på regningen.
Større investeringer
På tross av fallet i omsetning øker investeringene i nettverkene med 623 millioner til 8,3 milliarder kroner.
Dykker vi ned i tallene er det fiber som øker mest, med 576 millioner til over 2,5 milliarder, og 4G med 356 millioner til 625 millioner.
Her vil det nok øke mye mer i inneværende år, siden det er først nå teleselskapene har fått tillatelse til å bygge ut 800 MHz.
Les også: Nå ligger fattigdomsgrensen på 4 Mbits
Vinner og tapere
Telenor har ørlite mindre enn tidligere, men oppnår nesten 50 prosent.
Netcom går også litt ned, men det er de regionale fiberselskapene som står for det meste av økningen.
Investeringen i nettverkene er økt. Og det er de ti største som står for over 90 prosent av investeringene. Telenor alene investerte rundt halvparten.
Fasttelefoni
At fasttelefoni fortsetter å falle er ingen nyhet.
Nyheten er i så fall at nå faller det enda raskere enn tidligere, og fallet inkluderer også bredbåndstelefoni.
Nå er det under en million husstander som har en eller annen form for fasttelefon.
Les også: Tre tjenester du bør slutte å betale for
Mobiltjenester
Antallet mobilabonnenter fortsetter å øke, til litt over det antallet mennesker som bor i kongeriket.
65 000 nye abonnenter kom til, og det er omtrent i takt med befolkningsveksten.
Det er fakturerte abonnementer som står for økningen, men en fjerdedel av kundene fortsatt benytter kontantkort, selv om nye fastprisabonnementer fremstår som et bedre tilbud for de fleste av dem.
Mobilt bredbånd
Skuffende for teleselskapene, kanskje, men antallet abonnenter på mobilt bredbånd øker ikke mye.
Antallet private kunder faller med 14 000, mens antallet bedriftskunder øker med 49 000.
De private bruker heller mobilen som modem. Antallet som har rene dataabonnementer er bare på litt over 800.000.
Les også: – Mange streker på telefonen betyr ikke at du har god forbindelse
Billigere
Det at omsetningen nå for alvor ser ut til å falle er dårlige nyheter for teleselskapene, men til glede for brukerne, for det er prisreduksjoner som står for fallet.
Trafikkinntektene synker kraftig, drevet av fastprisavtaler.
– Smarttelefonene har vært med på å endre dette markedet. Nå forbruker folk data hele tiden, enten de ringer eller ikke. Telefonene oppdaterer apper og andre ting hele tiden, men heldigvis er datatrafikken blitt billig. Det som koster noe i dag er når folk ringer til spesialnummere, sier assisterende direktør i Post- og teletilsynet, Elisabeth Aarsæther.
Antallet SMS fortsetter å synke. Andre måter å sende meldinger via dataabonnementet overtar i de som var et lukrativt marked for teleoperatørene.
Trøsten er at MMS øker. Riktignok fra et lavt nivå til nesten 150 millioner meldinger. Ikke mye i forhold til de 6 milliarder SMS-ene vi sendte i fjor.
Gigavekst
Veksten i antall trådløse data vi forbrukte var formidabel. Den vokste med hele 65 prosent i fjor.
Det betød at vi forbrukte 37 millioner GB, et tall som året før lå på 24 millioner.
Den alle største veksten kommer fra vanlige mobiltelefonabonnementer med data inkludert.
Selv om vi får mye mer for telepengene våre betaler vi vesentlig mer her på berget enn i våre naboland. Det koster nesten det dobbelte i Norge enn i Finland.
Da har de sammenliknet de abonnementene som gir den laveste månedskostnaden med de feilmarginer det medfører.
Les også: Slik skal Chrome redusere dataforbruket med opptil 50 prosent
Roaming
Utviklingen for dem som reiser i utlandet er god. Prisene faller og folk bruker mobilen mer på reise. Innen EØS har prisen per megabyte falt betydelig.
Det har den ellers i verden også, men fra et mye høyere nivå. Og det viser aktiviteten. Bare 6 prosent av datatrafikken skjer utenfor EU.
Likevel trenger ikke teleoperatørene å ta til tårene. De har en fenomenal fortjeneste på roaming.
– Folk vet at prisene er høye utenfor Europa. Samtidig er de er usikre på hva det koster og da lar de heller være å bruke data, sier seniorrådgiver i Post- og teletilsynet Sigmund Log
Fast bredbånd
Det blir stadig flere bredbåndsabonnementer i Norge. I fjor økte det med nesten 60.000.
Fiber øker mest med nesten 80.000 mens 27.500 flere fikk bredbånd via kabel-TV. Taperen er ulike former for DSL, som mistet over 45 000 abonnenter.
Ser vi bort fra fusjoner i fiberbransjen er det Get som øker mest, til 15,1 prosent i fjor, mens Telenor og Nextgentel fremstår som taperne.
Av fiberaktørene er det Viken, med en stor fusjon i ryggen, og Telenor som øker.
Les også: Slik kan neste generasjons mobilnett bli
Mer fart
Stadig flere bredbåndskunder har mer fart. Særlig på kabel øker hastigheten raskt.
De har lykkes i å selge mer fart, eller kundene har blitt flyttet over til raskere abonnementer.
Nesten 60 prosent av bredbåndskundene har nå mer enn 10 Mbit/s.
TV
Selv om TV-distribusjon ikke er regnet inn i kommunikasjonstjenestene ser også Post- og teletilsynet på utviklingen i dette markedet.
Her er det ikke store endringer, men kabel-TV har falt litt: Dette tallet har ligget ganske stabilt på over 900 000 i mange år. Nå er det ikke bare satellittmottak som gjør det. Til gjengjeld øker TV-mottak over fiber kraftig.
– De endringene vi ser er en overgang til fiber, men også at folk ikke ser på lineær-TV så mye og streamer over bredbånd i kombinasjon med NRK på bakkenettet, sier Log.
På bakkenettet er det flere som bare ser gratiskanaler, mens de som betaler faller med 6.000.
Omsetningen for distribusjon av TV øker likevel jevnt og trutt. Folk kjøper flere kanaler og dyrere kanaler.
Dette har nesten doblet seg fra 2007 til i fjor, hvor det ble omsatt for nesten 8 milliarder.
Les også: Snart får vi 10 Gbit/s fra tv-kabelen
