TRONDHEIM: Planen er framtidsrettet. Et klimatiltak som går rett i strupen på en av de vanskeligste klimautfordringene, å redusere utslipp fra biltrafikken.
Våren 2007 la rådmannen i Trondheim fram en ambisiøs klimaplan som skal redusere CO2-utslippene fra kommunens tjenestekjøring med hele 40 prosent.
Et av tiltakene er å få kommunens lastebiler, brøytebiler og alle andre av de totalt hundre tunge kjøretøyene over på ren biodiesel (B100).
Høsten 2008 rullet de første tunge kjøretøyene ut på veiene med hundre prosent biodiesel på tanken. Målet var å få alle de 100 tunge kjøretøyene over på ren biodiesel våren 2009.
Et uforutsett problem satte raskt en stopper for planene.
Bakgrunn: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren
Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet: – Dette må forskes videre på
Kvalm og uvel
– Jeg kjørte den Mercedesen der med sprederen bak, sier sjåfør Terje Fossen, og peker på en lastebil som står på gårdsplassen foran lokalene til Trondheim bydrift på Valøya.
– Jeg følte det med en gang. Jeg ble kvalm og uvel, ikke minst når bilen gikk på tomgang. Det lukta intenst av frityrgryte, rett og slett gatekjøkken. Det var så en skulle tro at kattene skulle komme rennende etter bilen, sier Fossen.
I et snaut år kjørte Fossen på ren biodiesel.
– Noen av de andre sjåførene fikk hodepine i tillegg til kvalme, og ville ikke kjøre på ren biodiesel mer. Jeg beit tennene sammen.
– Hvorfor det?
– Nei, jeg fikk vel beskjed om det.
Erfaringene til sjåførene nådde Miljøenheten i Trondheim kommune, som leder klimaprosjektet. Da gikk 11 biler og maskiner på ren biodiesel.
Les også: Norske Skog dropper biodiesel
Les også: Her er en fjerdedel av Forsvarets utslipp
Reagerte ulikt
– Først var vi veldig usikre. Noen fikk hodepine og kvalme, andre fikk ingen symptomer. Selv folk som jobbet med like oppgaver reagerte svært ulikt. Men vi definerte det raskt som et arbeidsmiljøproblem, det var en alvorlig sak vi bare måtte ta tak i, sier prosjektleder og overingeniør Bjørn-Ove Berthelsen i Miljøenheten.
Bruken av biodrivstoff reiser helsepolitiske spørsmål, kunne Teknisk Ukeblad fortelle i forrige utgave. Forskere fra Vestlandsforskning har funnet indikasjoner på at bilfører og omgivelsene blir utsatt for nye, hittil ukjente giftstoffer, når man kjører med en blanding av fossil diesel og biodiesel på tanken.
Det dannes nanopartikler som enkelt kan trenge inn i kroppens celler og forårsaker skader på menneskets arvemateriale, noe som igjen kan føre til økt risiko for kreft, ifølge forsker Otto Andersen.
Andersen mener erfaringene til sjåførene i Trondheim bydrift er interessante og relevante.
Les også: CO2-vennlige biler blir billigere
Les også: Vi bruker tre ganger mer enn jorda gir
– Forstyrrer nervesystemet
– Det er vist at eksos fra biodiesel er helseskadelig, og det er bevist at biodiesel-utslipp gir en større andel av de aller minste partiklene, de såkalte nanopartiklene. Årsaken er ufullstendig forbrenning, sier Andersen, og forklarer at den høye andelen av ufullstendig forbrenning har sammenheng med at bilene ikke er utviklet for biodiesel, men fossil diesel.
Andersen viser til finsk forskning som viser at utslippene av nanopartikler mindre enn 10 nanometer er fem til ti ganger høyere hos biodiesel sammenliknet med fossil diesel. Forskeren mener nanopartikler langt på vei kan forklare symptomene sjåførene opplever.
– Biodiesel alene er praktisk talt u-toksisk, men mange av restproduktene som oppstår når biodieselen forbrennes kan være giftige. Det kan dannes rester av metylestre, og det kan gi alkoholer, aldehyder og ketoner, samt sykliske hydrokarboner. Mange av disse vet vi forstyrrer nervesystemet, og kan dermed utløse hodepine, sier Andersen.
Les også: Hard kritikk mot biobrennstoff
Biodiesel og partikkelfilter
Fossen kjører på biodiesel et snaut år. Så starter Miljøenheten neste trinn i klimaplanen, ettermontering av partikkelfiltre i eksisterende kjøretøy. Formålet er å bedre luftkvaliteten i byen.
Eksperter advarte mot at partikkelfilter aldri kom til å fungere på kjøretøy med ren biodiesel. Filteret ville bare tettes igjen.
– Mange leverandører og brukere hevder en slik kombinasjon er umulig å kjøre med. Det har vi motbevist. Vi kjenner ikke til noen i verden som kjører en slik kombinasjon i fast drift. Men vi gjør det, sier prosjektleder Berthelsen.
Med montering av filtre kom nok en uforutsett konsekvens for en dag. Fossens bil var en av få som ble plukket ut for ettermontering av partikkelfilter.
Les også: Vil fjerne avgift på biodrivstoff
Kvalmen ble borte
– Det første jeg reagerte på da jeg hentet bilen, var at lukta var borte. Det var kvalmen og uvelheten også, forteller Fossen,
Fossen har testkjørt Mercedesen fra Trondheim til Lillehammer og tilbake to ganger, både på vanlig diesel og biodiesel med filter. I samarbeid med SINTEF/Marintek har Trondheim kommune analysert avgassene fra de ettermonterte filtrene, med og uten biodiesel.
Analysene viser at filtrene fungerer like godt med biodiesel som med fossil diesel. Testen viste også at partikkelutslippene for biodiesel var lavere enn for fossil diesel, både med og uten filter. Men analysene omfattet ikke målinger av mengden nanopartikler. Utstyret som ble brukt i analysene, kunne ikke brukes til dette.
Ifølge Andersen i Vestlandsforskning er det først de siste 2-3 årene man har blitt oppmerksom på problemet med økt mengde av nanopartikler i utslippene fra biodiesel, og den nødvendige måleteknologien er ikke hyllevare.
Les også: Sidestiller biodrivstoff med vindkraft
Analyser forklarer ikke
– Kan analyseresultatene forklare årsaken til kvalmen og hodepinen, og hvorfor plagene til sjåføren forsvant da filteret ble montert?
– Er oksygenater helseskadelige?
– Den toksiske effekten vil avhenge av dosen, men det er lite som tyder på at våre sjåfører eksponeres for nivåer som er direkte toksisk. Men det er kjent at moderat eksponering av oksygenater kan føre til symptomer vi registrerer hos våre ansatte, som hodepine og kvalmefornemmelser, sier Berthelsen.
Les også:
Kutter biodiesel i kalde strøk
– Vi trenger hjelp
Trondheim kommune har ikke gjort spesifikke kjemiske analyser selv, men ønsker å få hjelp til å forske på avgassen fra bilene som kjører på ren biodiesel.
– Vi er ingen forskningsinstitusjon, vi trenger hjelp. Det er viktig for oss å komme til bunns i dette, fordi det er et arbeidsmiljøproblem. Vi skal nå vurdere om vi trenger å sette et slikt forskningsoppdrag ut på anbud, sier Berthelsen.
Etter at sjåfør Fossen hadde kjørt tur-retur Lillehammer uten symptomer, følte Miljøenheten at de var inne på rett spor. Men de visse ikke sikkert hvilket. Det aktive partikkelfilteret som ble montert i Fossens bil, inneholder en katalysatordel. Berthelsen satt igjen med to teorier, hvorav han skjener mest til den siste.
– Enten har partikkelfilteret fjernet lukten, ved at partiklene som ble stoppet kan ha hatt den kvalmende lukten festet til seg gjennom absorberte kjemiske forbindelser. Da har plagene i så fall oppstått rent fysisk og psykisk. Eller så har det skjedd en kjemisk prosess i katalysatordelen av filteret, som har omdannet og sannsynligvis brutt ned den typen stoff som har vært et problem for oss til et mindre skadelig stoff, sier Berthelsen.
Les også: – Har knekket biodrivstoffkoden
Kuren koster for mye
Med det aktive partikkelfilteret mener Miljøetaten at problemet så langt er løst. Sjåfører som i dag kjører på ren biodiesel med filtersystemet, får tilsynelatende ikke plager.
Så enkelt er det likevel ikke. Partikkelfilteret koster 150 000 kroner. Kun tre av de 17 tunge kjøretøyene som kjører på ren biodiesel, har så langt fått installert aktivt partikkelfilter. Skal filteret installeres i hvert av de 100 tunge kjøretøyene kommunen disponerer, vil klimatiltaket koste mer enn det smaker. Miljøetaten har foreløpig falt ned på en plan B.
– Vi mener det ikke er noe akutt toksisk ved dette. Vi er relativt overbevist om at vi fjerner årsaken til helseplagene i katalysatordelen i partikkelfiltersystemet. Nå er vi på jakt etter en katalysator vi håper kan gjøre den samme jobben, til en langt lavere pris. Hvis vi finner en katalysator til 15-20.000, er det bra. Må vi over 100 000 kroner, begynner det å bli et svært kostbart klimatiltak.
Forsker Andersen mener det ikke er opplagt at katalysatoren fjerner årsaken til helseplagene.
– Katalysatoren reduserer utslipp av NOx, ikke oksygenatene. Derfor er det ikke opplagt hvorfor den skulle ha større effekt enn partikkelfilter i denne sammenhengen. Da må det inntreffe andre mekanismer, som forsåvidt ikke er uventet. Det er et komplektst bilde hvor kunnsken er mangefull, sier Andersen.
Les også: Helseskadelig dieselfilter
Snikblander inn diesel
Sjåfør Håvard Lilleler har nettopp startet som sjåfør i Trondheim bydrift, og har kun kjørt et par ukers tid da Teknisk Ukeblad prater med ham i bydriftens kantine. Han er en av flere sjåfører som fortsatt kjører på hundre prosent ren biodiesel uten aktivt partikkelfilter. Eller som i hvert fall skulle ha gjort det.
– Jeg blir veldig kvalm, svimmel og uvel. Det stinker gatekjøkken. Jeg klarer ikke kjøre på ren biodiesel, så jeg må innrømme at jeg blander inn fossil diesel, omlag 50/50. Det må jeg for å holde ut, sier Lilleler.
Sjåfør Fossen, som allerede kjører med partikkelfilter, er usikker på hva slags effekt det aktive partikkelfilteret egentlig har på biodieselutslippene.
– De snakker om at lufta blir så mye renere med filter. Men jeg vet jo ikke hva de måler, om du skjønner hva jeg mener. Om det er noe annet som kommer ut i tillegg.
Les også:
Finne løsning – eller avvikle
Trondheim kommune gir ikke opp klimatiltaket med det første.
– CO2-utslippene fra kjøretøy er store, vi snakker om lastebiler som kanskje svir av 12-16 liter i timen, til sammenligning med en personbil som kanskje bruker 0,6 liter på mila. De tunge kjøretøyene forårsaker 66% av kommunens totale transportutslipp fra tjenestekjøring.
Samtidig er prosjektlederen klar på hva som er viktigst.
– Får vi ikke løst problemet med helseplagene, avvikler vi hele klimaprosjektet. Derfor bruker vi mye tid og energi på å finne ut av dette, sier Berthelsen.
Bakgrunn: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren