Biodiesel i fossil diesel:
Solheim sier nei til forbud

Folkehelseinstituttet (FHI) og Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) hadde denne uken det første møtet for å finne ut hvordan de skal følge opp bekymringsmeldingen om mulig økt helsefare ved blanding av biodiesel og vanlig diesel.

FHI og Klif har fått i oppdrag å vurdere kunnskapsstatus, dagens situasjon og behovet for videre arbeid med saken, samt trekke fram andre problemstillinger rundt biodrivstoff og helseeffekter. Departementene ønsker også en plan for videre arbeid.

Biodrivstoff kan gi helseskader:

Skal vurdere

Regjeringen sendte nylig ut forslag om opptrapping av omsetningspåbud for biodrivstoff fra 3,5 til 5 prosent ut på høring. Den kommende konklusjonen fra miljø- og helsemyndighetene skal tas med i vurderingen før regjeringen tar endelig beslutning i saken.

Stortingspolitikere: Vil bremse satsing

Men selv før konklusjonen foreligger, avviser Miljøverndepartementet at det kan være aktuelt å forby innblanding av biodrivstoff. Årsaken er at internasjonale drivstoffstandarder tillater lavinnblanding av biodrivstoff i ordinær diesel og bensin.

Les også:

Forbud umulig

– Norske myndigheter vil med dagens regelverk ikke ha muligheter til å forby slik lavinnblanding, skriver miljøvernminister Erik Solheim i et svar på et skriftlig stortingsspørsmål om saken fra Frp.

Energi- og miljøpolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen mener Solheim er unnvikende.

– Solheim avslutter problemstillingen med at dette kan han ikke gjøre noe med, samtidig som han jobber for å øke bruken av biodrivstoff utover det bransjen frivillig blander inn. Når man samtidig sier at noe er såpass alvorlig at man nedsetter et utvalg som skal se på dette, bør de i hvert fall ikke øke omsetningspåbudet, sier Solvik-Olsen.

Bakgrunn: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren

Stort prosjekt

Å forske på helseeffekter av biodrivstoff vil innebære et svært komplisert og kostbart forskningsprosjekt, som Norge ikke kan gjennomføre alene, mener Per Schwarze. Han deltar i diskusjonene med Klif på vegne av Folkehelseinstituttet.

– Norge kan være med og ta initiativ til forskningen, men det er en betydelig jobb å lage en matrise for å forske på drivstoffblandingen og helseeffekter. Flere forskningsgrupperinger i Europa har sagt at det bør forskes på dette, men de har ikke klart å oppdrive penger. Vi bør spille på disse kreftene, sier Scwarze.

Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet: – Dette må forskes videre på

Marintek

Et stort forskningssamarbeid på europeisk nivå, med bidrag fra ulike bransjer, ville vært det mest effektive, ifølge Schwarze, og nevner aktuelle forskningsmiljø i Sveits, Frankrike og Finland. FHI har vært i kontakt med Marintek i Trondheim, som mener de kan ha riktig utstyr til et slikt prosjekt.

– Det må forskes på ulike motorer, ulike drivstofftyper, småbilsmotor kontra lastebilmotorer, diesel, bensin, etterbehandling med og uten filter og andre etterbehandlingsmetoder. Det må samles inn partikler som må karakteriseres kjemisk for å se eventuelle forskjeller og så må vi finne ut om disse partiklene påvirker vev og i det hele tatt folks helse, sier Schwarze.

Helse vs klima

14. januar skal FHI og Klif levere sin vurdering til Miljøverndepartementet. Schwarze vil ikke forskuttere konklusjonen.

– Til syvende og sist blir dette et spørsmål om å vurdere klimaeffekten opp mot ulempene for folks helse.

– Mener du hva som er viktigst, biodrivstoff som klimatiltak eller folks helse?

– Vi må vurdere klimaeffekten opp mot helseeffekten. Men det er ikke sikkert at klimaeffekten er positiv og helseeffekten negativ, det er også et spørsmål vi må se på.