En tredjedel av all mat som produseres i verden går tapt, estimeres FNs mat- og landbruksorganisasjon.
Dette er ikke bare et økonomisk og etisk problem, men forårsaker også store miljøskader i form av utslipp av drivhusgasser.
I industriland går det mest mat tapt i butikker og husholdninger. En grunn er at varene stemples med en "best før-dato" som er unøyaktig- og som gjør at butikker og forbrukere kaster fullt spiselig mat.
For fire år siden startet imidlertid et EU-prosjekt opp som hadde som mål å utvikle biobasert plastemballasje som kunne forlenge holdbarheten til matvarer, og i tillegg ha en sensor som varsler når maten ikke lenger kan spises.
I dag kan Åge Larsen ved Sintef vise fram de første demonstrasjonsproduktene laget av PLA (polyactic acid) og bio-PET (polyethylene terephthalate).
Grønn plast
– I emballasjen som er laget av biopolymerer, tilsetter vi andre elementer i nanostørrelse (nanokapsler, partikler eller FuzioNano.) Dette gjør at materialene får nye og bedre egenskaper, sier Larsen.
– Emballasje skal jo stort sett beskytte innholdet mot omgivelsene og skape bedre holdbarhet, og dette oppnår vi nå gjennom bedre oksygenbarrierer. Vanlig plastemballasje slipper en del luft inn som svekker holdbarheten. I tillegg blir de miljømessige karbon-fotavtrykkene redusert betydelig.
Han forteller at plantebaserte polymerer er et felt i stor utvikling.
Det nedbrytbare PLA lages for eksempel gjennom å dyrke karbohydrater via bakterier, og bio-PET er makromolekyler som også stammer fra planterester.
Fire prototyper
Bedriften Logoplaste med sete i Portugal, har utviklet en formblåst flaske sammen med Sintef og andre partnere, og den greske partneren Argo har utviklet en krukke tiltenkt sjømat som krabbe og reker.
Begge beholdertypene får et utvendig belegg utviklet av Sintef som gir en oksygenbarriere.
I tillegg er det utviklet en trelags film som har nedbrytbar biopolymer på begge sider av en cellulosebasert film som sørger for oksygenbarriere.
Dette kan brukes som den stive plasten som i dag brukes som skål for matvarer.
Den siste prototypen som er presentert i prosjektet, er blåst film. Dette er plastfolie - som i plastposer og plast med redusert oksygengjennomtrenging som dekker over skåler med mat.
Sensorer som varsler utgått mat
Forskerne har også utviklet sensorer som for eksempel kan indikere om temperaturen på matvaren har vært for høy, eller om produktet har surnet.
En type sensorer er nanokapsler fylt med signalstoffer der skallet brytes ned av temperatur eller surhetsgrad (pH) og signalstoffet frigjøres.
– Disse sensorene er følsomme for små endringer, og kan varsle via en fargeendring på forpakningen. Det kan jo være pinlig for en matvareforretning å ha en rad blinkende i rødt, så man kan også tenke seg stoffer som frigjøres og som ikke trenger å være synlige for kunden, men bare for produsenten via et avlesingsinstrument.
Åge Larsen opplyser at det vil alltid være et spørsmål om hvordan sensorene skal inkorporeres i produktet, og at dette må være opp til den enkelte produsent.
Om sensorene skal være på innsida og i kontakt med mat, må de for eksempel være matvaregodkjent.
I noen tilfeller kan sensorene monteres på innsiden – som i kapselen/korken på en flaske.
