.jpg){kind=small}
– Jeg skal føre sak mot ham så lenge jeg har blod som går i årene, for å få inn de pengene, sier han.
Jan-Erik Moe sitter i spisestuen i en leilighet på Skøyen. 77-åringen kjemper for det han mener er sin del av kaken av et norsk teknologieventyr. Til høsten møter han nok en gang sin gamle forretningskompanjong, Bertel Nathhorst (78), i en rettssal.
Avtaler fra 90-tallet og en lupe ligger foran ham. Moe hevder at et selskap i Bergen gjennom 20 år har brukt teknologi han indirekte eier, uten å betale. Han mener de skylder ham flere hundre millioner. Erstatningskravet er foreløpig 367 millioner kroner.
– Det er trolig en av de største utroskapssakene i norsk oljeindustri hittil, påstår Moes advokat Sindre Reimers Rising i advokatfirmaet Elden.
– Nathhorst har gjennom utroskap sørget for at inntektene fra teknologien de siste 20 årene har havnet på hans hender gjennom finurlige og meget utspekulerte selskapsstrukturer. Han har sikret seg alle inntektene, istedenfor å dele dem med Moe, hevder advokaten.
– Det er nonsens, svarer Nathhorst fra Stockholm. Han avviser alle påstandene fra den gamle partneren.
Jeg har aldri fått én krone av Thermtech. Aldri.
Jan-Erik Moe
Renser borekaks
Teknologien det handler om, går under navnet TCC (Thermomechanical cuttings cleaner). Den brukes til å rense oljeholdig borekaks.
Dette er finknuste steinmasser blandet med olje og vann fra oljebrønnboring med oljebasert borevæske. Årlig fraktes over 50.000 tonn slik brun guffe til land fra norsk sokkel for å renses .
Slik kaks er oljebransjens største avfallsutfordring. Thermtech i Bergen har kommersialisert og selger teknologien. Flere land regner renseløsningen som beste tilgjengelige teknologi.
Svært kort fungerer det slik: Inne i et tønneliknende kammer er det en rotor med en rekke slagarmer. Denne møllen er kjernen i teknologien. Rotoren settes i gang og kammeret fylles med borekaks.
Friksjonen mellom partiklene, samt mellom partiklene og slagarmene, varmer avfallet til flere hundre grader. Bevegelsesenergi blir til termisk energi. Olje og vann fordamper, og kan renses videre i andre prosesser.
På land i Norge står en rekke maskiner som bruker TCC-teknologi. Både på Mongstad utenfor Bergen og på Averøy utenfor Kristiansund er det slike anlegg.
Oljeselskapet Total har brukt TCC-teknologi på Martin Linge-feltet i Nordsjøen. Statoil og partnerne vil også gjerne bruke TCC på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet.
Mer enn 50 slike maskiner er bygget av Thermtech og selskapets lisensholdere. En rekke internasjonale oljeserviceselskaper som Halliburton og TWMA har lisens til å bruke teknologien. Slike anlegg er også levert til Storbritannia, Russland, Nigeria og Kasakhstan.
Thermtech har omsatt for nær 400 millioner kroner de siste fem regnskapsårene. Det beste året til nå var 2013. Da omsatte konsernet for 110 millioner kroner. De fikk et resultat før skatt på 10 millioner kroner.
- Det begynte med noen skriblerier etter en fest: Nå har Aalberg Audio kontrakt med de største i musikkbransjen
Garasjen i Florø
Det hele startet i en garasje i Florø tidlig på 1980-tallet. Oppfinner Olav Ellingsen hadde fått tak i en gammel hammermølle fra en lokal sildeoljefabrikk. I en årrekke hadde den knust nordsjøsild i småbiter, men nå sto den ombygget i Ellingsens garasje.
Snart fikk ikke oljebransjen dumpe oljeholdig kaks i sjøen lenger. Ellingsen og en partner ville finne en renseteknikk.
Kontakter i Statoil hadde gitt ham et fat borekaks. Ideen var enkel. Den ombygde hammermøllen skulle skape nok friksjon til at griseriet ble varmet opp.
Olje og vann skulle fordampe og skilles fra de finmalte steinmassene. I starten var det mest søl. Ingenting skjedde. En håndfull sand i blandingen endret dette. Temperaturen begynte å stige.
I 1983 stiftet han det som senere ble selskapet Thermtech, som skulle kommersialisere teknologien. I 1984 leverte han inn den første patentsøknaden. «Florøs Petter Smart» kalte Teknisk Ukeblad ham i 1986.
– Jeg tar det mer som en hederstittel enn en sarkastisk antydning om den evige bygdeoriginalen som måtte til Amerika for å søke lykken, sa Ellingsen til Teknisk Ukeblad da.
I dag ønsker ikke Ellingsen å uttale seg om utviklingen av teknologien, og viser til Thermtech.
– En gyllen mulighet
I 1995 kom Jan-Erik Moe inn i bildet. Forretningsmannen ble hyret for å skaffe en investor til oppfinnerens aksjer i Thermtech.
Moe hadde i 1988 solgt seg ut av Electra Music AB, et av Nordens største platedistribusjonsselskaper. Han hadde kontakter i Sverige og dro til Stockholm.
Der skal han ha møtt Bertel Nathhorst for første gang. Moe hadde ordnet en opsjonsavtale for kjøp av Ellingsens aksjer til en sterkt nedforhandlet pris.
– Han skjønte at dette var en gyllen mulighet for ham. Da sa jeg ålreit: Jeg skal ha 40 prosent, og jeg gir deg 60 prosent mot at du finansierer og kjøper det hele, sier Moe i dag om møtet med svensken.
Nathhorst sier dette:
– Det virket som svært interessant teknologi — og det er det fortsatt. Men selgerne kom med påstander som ikke var riktige. Det ble uhørt høye kostnader for å utvikle teknologien, sier Nathhorst.
Bertel Nathhorst er mannen som svenske medier senere skulle omtale som «skalbolagskungen». Han har doktorgrad i religionshistorie, men har hatt flere roller i svensk næringsliv. I dag er han 78 år og styreformann i et av Thermtech-selskapene.
Eierskapet deres ble plassert i investeringsselskapet Lark Services Inc. i skatteparadiset De britiske jomfruøyer. Moe eier 40 prosent av selskapet i dag. Resten er eid av en stiftelse i Nathhorst-familien.
Det startet som et samarbeid, men Moe og Nathhorst røk snart uklar.
– Det gikk i stå. Han hadde ingenting å komme med og ingen penger, så det opphørte ganske raskt, hevder Nathhorst om samarbeidet.
– Jeg ble frosset ut, hevder Moe.
Siden slutten av 90-tallet har de møttes i flere rettssaler. Til høsten skal de etter planen møtes igjen.
I fjor sommer ble Nathhorst, hans to døtre og Thermtech stevnet for Bergen tingrett. Moe mener de gjennom 20 år ikke har betalt for bruk av patent- og lisensrettighetene til TCC-teknologien.
10 prosent av brutto omsetning skulle vært betalt som royalty til Lark, ifølge Moe. Han skulle så hatt sin del av dette. «Pengene antas å ha endt opp hos Bertel Nathhorst og eventuelt hans døtre personlig», heter det i stevningen.
Lark eier flere av oppfinner Olav Ellingsens nå utgåtte patenter. I tillegg er Lark part i en lisensavtale med Thermtech om bruk av teknologien som varte frem til 2012.
De har gjort alt de kan for å holde Jan-Erik Moe utenfor.
Advokat Sindre Reimers Rising
– Aldri fått én krone
– Jeg har aldri fått én krone av Thermtech. Aldri, hevder Jan-Erik Moe i dag.
– Ingenting av inntektene for bruk av teknologien har gått til Lark. Svært lite av de reelle inntektene antar vi at har gått til Thermtech. Vi føler oss ganske trygge på at disse inntektene har gått til andre selskaper som Nathhorst kontrollerer, hevder Moes advokat.
Thermtechs styreformann har et annet syn på saken.
– Jan-Erik Moe har ikke bidratt med ett øre til utvikling av teknologien, påstår Nathhorst.
– Utviklingen av denne teknologien har vært svært kapitalkrevende, og har ikke gitt grunnlag for noen netto royalty til eierne i Lark. All finansieringsbistand er fremskaffet av de saksøkte. Jan-Erik Moe har ikke bidratt med én krone, utdyper selskapets advokat Christian B. Hjort.
Beskyldt for å skremme
Selskapet vil nok heller påstå at Moe har stukket kjepper i hjulene. Før søksmålet i fjor hadde Moe allerede gått rettens vei for å få Thermtechs kundelister.
Selskapet fryktet han skulle bruke dette til å skade dem.
«Thermtech m.fl. har erfaring med Moes konkurrerende og skadegjørende opptreden overfor selskapenes kunder», påstod selskapet ifølge et rettsdokument. De viste til historien.
I 1998 hevet Moe og oppfinneren lisensavtalen til bruk av teknologien. De eide da halvparten av denne. Thermtech beskyldte dem for å ha skremt bort kunder, investorer og ansatte.
Selskapet krevde 20 millioner i erstatning. Moe ble først dømt til å betale tre millioner, men slapp etter å ha anket. Hevingen av lisensavtalen ble kjent ugyldig.
«Moe truet med å innlede et samarbeid med andre, og opptrådte med skadehensikt», påstod selskapet ifølge dommen fra 2002. Etter dommen var alle rettighetene til teknologien eid av Lark.
Etter kranglene lå teknologiselskapet omtrent med brukket rygg. «Hevingen og de påfølgende tvister har utvilsomt hatt en svært negativ innvirkning på selskapets virksomhet», skrev de i årsberetningen for 2002.
To ansatte kunne da se tilbake på et negativt årsresultat på 9,4 millioner kroner.
Men ting snudde. Et par TCC-maskiner ble levert til Kasakhstan gjennom et samarbeid med oljeserviceselskapet M-I Swaco.
Et hemmelig forlik med det skotske avfallsfirmaet TWMA ga også penger i kassen. Thermtech hadde beskyldt dem for å ha brutt en leieavtale og kopiert teknologi fra en utleid TCC-maskin.
I 2008 vant Thermtech vekstprisen Deloitte Fast 50 i Norge. Norges raskest voksende teknologibedrift, ble de omtalt som. Omsetningen hadde økt fra 1,6 millioner kroner i 2003 til 73,5 millioner kroner i 2007.
Grunnlaget for bedriften er oljebransjens største avfallsproblem. Oljeholdig borekaks fra boring med oljebasert borevæske. Dette består gjerne av rundt 70 prosent finknuste steinmasser, 15 prosent vann og 15 prosent olje.
Fra 1993 ble det forbudt å slippe ut kaks med mer enn én prosent oljeinnhold. Alternativene var nå reinjisering eller å ta kakset til land for rensing.
I Norge brukes TCC flere steder på land, men norske operatørselskaper ønsker også å bruke teknologien offshore. Blant annet for å spare penger. På britisk sokkel er dette helt vanlig.
Den virksomheten som Thermtech bedriver i dag, drives helt uten rettigheter.
Advokat Sindre Reimers Rising
Eieren ble slettet
Langt unna Bergen, i Road Town, hovedstaden på De britiske jomfruøyene, skjer det noe de to kompanjongene i dag strides om. I 2007 blir Thermtechs største eier, investeringsselskapet Lark, slettet fra selskapsregisteret i skatteparadiset.
Årsaken var manglende betaling av årsavgiften. Moe hevder Nathhorst sto bak. Nathhorst hevder Moe ble oppfordret til å betale.
– De har gjort alt de kan for å holde Jan-Erik Moe utenfor. Blant annet har de forsøkt å legge Lark dødt og late som om de kan forvalte rettighetene videre i Thermtech, hevder Moes advokat.
I dag er avgiftene betalt og Lark operativt. Men det pågår en kamp om kontrollen over selskapet som er eid av Moe og en familiestiftelse. I Stockholm har Bertel Nathhorst nylig saksøkt en partner av Moe for ærekrenkelser.
Partneren har beskyldt Nathhorst for underslag og skatteunndragelser i en rekke e-poster til stiftelsens representanter.
En skyskraper i Panama
Fra skyskraperen MMG Tower i Panama City er det panoramautsikt ut over Stillehavet. Her holder advokatene i Morgan & Morgan til.
De er agenten til Zintoris Trading Inc. — Panama-selskapet som er dagens største eier i Thermtech med 49,5 prosent. De ble største eier etter at Thermtech utvidet aksjekapitalen i 2011. Teknologiselskapet har også lånt 94 millioner kroner av Panama-selskapet.
Den andre store eieren i dag er Transnational Management Ltd. i London, med 47,4 prosent av aksjene. Selskapet er igjen heleid av Trans National Technlogies & Services Ltd på De britiske jomfruøyer.
Selskapene i Panama og på Jomfruøyene eies igjen av familiestiftelsen til Nathhorst-familien. Bertel Nathhorst vil ikke oppgi navnet på stiftelsen til Teknisk Ukeblad.
Moe påstår at Nathhorst i 1996 begynte å vanne ut Larks eierandel i Thermtech, i strid med avtalen deres. Lark var største eier i Thermtech frem til 2011, da andelen deres ble redusert til 2,4 prosent.
– Utvanningen er i strid med Moes og Nathhorsts opprinnelige avtale, hevder Moes advokat i dag.
– Det finnes ingen avtale med det innhold som Jan-Erik Moe påstår, hevder Nathhorst.
Han er en retthaversk person. Han gir seg ikke. Det er ikke så mye mer å si om det.
Bertel Nathhorst
– Drives uten rettigheter
Lisensavtalen for bruk av teknologien løp frem til 2012 og er ikke fornyet.
– Den virksomheten som Thermtech bedriver i dag, drives helt uten rettigheter. De har ingen avtaler med Lark, som eier rettighetene og patentene, etter februar 2012, hevder Moes advokat.
– Det trengs ikke lenger en lisensavtale, hevder Nathhorst.
Til påstanden om at Thermtech driver uten rettigheter, fordi lisensavtalen løp ut i 2012, sier selskapets advokat følgende:
– Vårt svar til det, som vi vil prosedere videre på i retten, er at Lark ikke hadde krav på noe royalty etter 2012, sier Christian B. Hjort.
Men Moe har ikke gitt seg. I høst ga han Thermtech siste frist til 15. november med å slutte å bruke TCC-teknologien.
I instruksen til selskapet, en «cease and desist notice», krevde han videre at alle selskapets avtaler blir overført til Lark. «Denne instruksen er deres siste sjanse til å slutte med deres ulovlige aktiviteter før vi utøver vår rett», avsluttes det.
– Han er en retthaversk person. Han gir seg ikke. Det er ikke så mye mer å si om det. Som forretningsmann får man leve med ting som de er, sier Nathhorst.
Bestrider kravene
Datteren Ulrika Nathhorst Jener er daglig leder for Thermtech, men har adresse på Drottningholm utenfor Stockholm.
Hun er blitt forelagt påstandene fra Moe på e-post, men ønsker ikke å svare på dem, og henviser til faren Bertil Nathhorst. Men hun forteller gjerne om selskapets generelle situasjon:
– Selv om vår miljøvennlige teknologi er i tiden, så er den samtidig nært knyttet til oljeboring, der vi som resten av oljesektoren, klart merker en lavere og mer forsiktig investeringsvilje. Vår ordreinngang er betydelig lavere, og vi har måttet redusere bemanningen, samtidig som vi har justert prognosene for de neste årene. Men selskapet er nå godt posisjonert til å fortsette driften med en lavere aktivitet gjennom noen tøffe år, skriver hun.
Selskapets advokat Christian B. Hjort, hjalp Thermtech også i tvistene på starten av 2000-tallet. Han bekrefter at det er stor avstand mellom partene.
– Thermtech og de øvrige saksøkte som jeg representerer, bestrider anførslene og kravene fra Jan-Erik Moe. Mye av det som trekkes frem av Moe også i denne saken, er forhold som tidligere har vært behandlet av norske domstoler og hvor Jan-Erik Moe ikke har vunnet frem, sier Hjort.
– Vi vil gjøre våre synspunkter gjeldende for retten, og vi vil prosedere saken der. Vi ser ikke noen grunn til å ha en sideprosedyre om dette i media, sier han.
