I forbindelse med etableringen av ferjefri E39 jobber Statens Vegvesen med å finne løsninger for fastlandsforbindelser langs den 1100 kilometer lange kyststrekningen mellom Kristiansand og Trondheim.
Nå jobber tre ulike arbeidsgrupper med alternative løsninger for kryssingen av den fem kilometer lange Bjørnafjorden.
Kryssingen kan, når den er ferdigstilt, bli verdens lengste flyte- eller rørbru.
Les også: Dette kan bli Londons nye superbru
Parallelle utredninger
Kombinasjonen av vanndybder på opptil 550 meter og en totallengde på rundt fem kilometer gjør det umulig med konvensjonelle brutyper over Bjørnafjorden.
– Det er kun flytebruer og neddykkede rørbruer som er aktuelle når man skal lage en veiforbindelse over en så bred fjord, sier prosjektleder Mathias Eidem, i Statens vegvesen.
Eiden forteller at prosjekteringsarbeidet er i full gang.
– De tre arbeidgruppene prosjekterer helt ulike løsninger. Vi har ikke besluttet når vi skal avgjøre hvilken type teknologi vi kommer til å velge, men gleder oss til å se de endelige resultatene, sier han.
Les også: Disse byene synker
To flytebrukonsepter
En av arbeidsgruppene, bestående av Cowi, Aas-Jakobsen og Johs Holt med partnere, jobber med to ulike flytebrukonsepter.
– Det er to hovedalternativer. Det ene alternativet er en rett bru over fjorden på krysningsstedet med seilingsled under en høybru midtfjords. Det andre er en buebru som løftes opp som en bøttehank, også denne med høypunkt midtfjords, forteller prosjektleder Erik Sundet i Cowi.
Den første løsningen sideforankres ned til havbunnen for å stabiliseres sideveis, den andre forankres kun i endene.
Arbeidsgruppen skal gjennomføre en rekke tekniske analyser som krever spisskompetanse innen marine operasjoner, hydrodynamikk, vinddynamikk, konstruksjonsteknikk, risikoanalyser og lastrespons fra skipsstøt.
– For å gjennomføre prosjektet har vi satt sammen et internasjonalt team med eksperter fra Danmark, USA og Canada i tillegg til de norske, sier Sundet.
Les også: – Det beste brudekket skal forbys uten at grunn er oppgitt
Utreder rørbru
Den andre bruteknologien som vurderes er rørbru over fjorden. En arbeidsgruppe bestående av Dr.techn.Olav Olsen, Reinertsen og Norconsult er i full gang med utredningene.
.png){kind=logo}
– Hovedkonseptet vi ser på er en rørbru forankret i overflaten med pongtonger, nokså lik fjordkryssingen over Sognefjorden, sier prosjektleder Stein Atle Haugerud i Olav Olsen.
Det er nemlig ikke første gang Olav Olsen og Reinertsen utreder store rørbruer i Norge.
– Konseptet er det samme som i Sognefjorden, men siden denne kryssingen er lenger ser vi på litt andre løsninger. Vi ser for oss at hovedspennet over Bjørnafjorden er fire kilometer, og at den siste kilometeren som ligger på sydsiden av Os består av en annen løsning, siden fjorden er mye grunnere der, sier Haugerud.
Nå jobber arbeidsgruppen med å nedskalere offshoreteknologi, for å få ned prisen på en eventuell rørbru.
– Mye av teknologien vi ønsker å benytte oss av er laget for å takle bølger på mellom 10 og 15 meter. Bjørnafjorden ligger relativt lunt til, så ved å forenkle disse løsningene kan vi trolig få ned prisen på løsningene noe, sier han.
Les også: Bru over «ingenting» er så viktig at den stopper togtrafikken
Hengebru med oljeteknologi
Den tredje brutypen utredes av Teknisk data AS.
– Vi jobber med å utrede en hengebru på flytende fundamenter, forteller prosjektleder Johannes Veie.
De flytende fundamentene arbeidsgruppen utreder brukes normalt i oljebransjen.
– På denne måten kombineres kjent teknologi på måter de ikke er kombinert tidligere, forklarer Veie.
Han forteller at hengebrua vil ha tre spenn på 1375 meter, og viadukter i hver ende.
Åpen for nye løsninger
Det har aldri før blitt bygget hverken flytebru eller rørbru med dimensjonene som kreves over Bjørnafjorden noe sted i verden. Eidem mener likevel det kan være aktuelt å gå for alle de tre løsningene.
– Alle alternativer er tenkelige. Dersom utregningene viser at en rørbru er sikker nok, og prisen er konkurransedyktig, er det ingen grunn til ikke å bruke denne teknologien på kryssingen selv om det ikke er gjort tidligere. Jeg ser ikke bort fra at vi vil anbefale løsningen dersom den møter sikkerhetskravene våre, sier han.
Men legger til at det til syvende og sist er opp til politikerne å avgjøre hvilken løsning som blir valgt.
Les også:
Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny
