I forbindelse med den såkalte kontrollstasjonen i elsertifikatmarkedet er det nå blitt gjennomført en høring. Der kommer det fram at kraftselskapene er svært usikre på om investeringer vil lønne seg.
Av BKKs høringsuttalelse går det fram at de frykter at elsertifikatene nærmest vil bli verdiløse i perioden 2020-2035 hvis det bygges ut mer sertifikatkraft enn det er etterspørsel etter.
«Risikoen for at vi går inn i perioden med en stor overbalanse som vil gi en pris nær null i hele perioden vurderes som for høy. Det er derfor behov for mekanismer i markedsdesignet eller en form for politisk forsikring for at dette ikke skjer», skriver BKK.
Les også: Advarer mot kollaps i elsertifikatprisen
Politisk risiko
BKK ser dystert på situasjonen.
«For 'investeringsperioden' 2012-2020 mener vi det er for stor usikkerhet, og da særlig politisk risiko, til at investorer skal kunne fatte investeringsbeslutninger», skriver selskapet.
På toppen av den politiske risikoen kommer usikkerheten om nettilknytning og finansiering av prosjektene.
«Finansieringsinstitusjoner har påpekt at usikkerhet knyttet til hvorvidt et prosjekt vil rekke fristen for å få elsertifikater gjør at de allerede i 2018 vil vegre seg for å stille kapital til rådighet for prosjekter som har en viss usikkerhet for å rekke fristen 31.12.2020», skriver BKK.
Selskapet etterlyser derfor et overgangsvindu for prosjekter som forventes å bli ferdigstilt i 2020.
Les også: – Det er mange som sitter og vurderer om de skal våge å investere i vindkraft
DNB frykter kollaps
Også fornybardirektør Thomas Murley i investeringsbanken HG Capital advarer mot kollaps i markedet, i et høringsinnspill han har skrevet på vegne av Commerzbank, DNB, HG Capital, Vasa Vind og Zephyr.
«I de seks månedene siden oktober har vi blitt mer og mer bekymret for at det er en betydelig risiko for en kollaps i elsertifikatprisene etter 2020», skriver han.
Han forklarer sin frykt med at svenske prosjekter også kan få elsertifikater selv om de kommer i drift etter 2020, riktignok med en avkortning på ett år for hvert år de kommer «forsinket» inn i markedet.
«Det er likevel en betydelig risiko for at prosjekter vil komme inn etter 2020, slik at overskuddet i antall sertifikater øker og prisene for de eksisterende sertifikatene går ned», heter det i uttalelsen.
Risikoen for fallende priser etter 2020 øker risikoen for at potensielle investorer unnlater å investere.
HG Capital foreslår derfor at elsertifikatmarkedet enten stenges for nye prosjekter etter 2020 også i Sverige, om nødvendig med et års utvidelse hvis det er nødvendig. Alternativt foreslås det at elsertifikatkvoten økes etter 2020 før å ta høyde for utbyggingene i Sverige.
Les også: Miljødirektoratet vil elektrifisere Utsirahøyden i ett jafs
Vil ha overgangsordning
Småkraftforeninga er også bekymret for at sertifikatvinduet i Norge lukkes i 2020 mens svenskene har gradvis nedtrapping fram til 2035. De minner om at det fremdeles er svært mange småkraftverk som ikke har fått behandlet sin konsesjon, og at det i noen områder ikke er plass til småkraftverkene i nettet.
«For mange blir det et sterkt fordyrende kappløp med tiden å rekke 2020. Småkraftforeninga ber om at Norge innfører den svenske nedtrappingsmodellen og minner om at det allerede er stor ubalanse mellom norske og svenske aktørers faktiske utnyttelse av sertifikatordningen», heter det i foreningens uttalelse.
Alternativt mener foreningen at Norge må jobbe for å få avviklet den svenske «halen».
Hvis Norge ikke innfører «2020-halen» bør det ifølge foreningen innføres en søknadsbasert overgangsordning som kan gi utbyggerne sertifikater selv om de ikke rekker fristen.
Les også: Svenskene slipper unna milliardregning for norsk vind
– Stor usikkkherhet
Nettopp dette rushet fram mot skjæringsdatoen ved utgangen av 2020 er Statnett også opptatt av.
Selskapet understreker at det er "betydelig usikkerhet" rundt når og hvor sertifikatprosjektene bygges.
«Men det store omfanget av saker gjør det utfordrende å prioritere hvilke tilknytninger som skal utredes først uten at det går på bekostning av andre tiltak i sentralnettet», skriver selskapet.
I de tilfellene hvor ny kraftproduksjon krever nettinvesteringer før tilknytning, mener Statnett at utbyggingsplanene bør være «tilstrekkelig realistiske» før de igangsetter større utredninger.
Advarer mot store feilinvesteringer
Ifølge selskapet er det også avgjørende at konsesjoner og investeringsbeslutninger for kraftproduksjon og nettkapasitet koordineres mellom aktørene.
"I ytterste konsekvens kan mangelfull koordinering medføre store samfunnsøkonomiske merkostnader ved at vi bygger nett til prosjekter som likevel ikke realiseres eller at vi ikke kommer i gang med bygging tidsnok til å rekke fristen 31. desember 2020», skriver Statnett
Selskapet mener det blir krevende for planleggingen av nettinvesteringene at mange prosjekter planlegges idriftsatt nært opptil denne fristen.
Derfor ber de departementet vurdere tiltak for å beregne usikkerheten ved at mange investeringer gjennomføres samtidig.
«Et slikt tiltak kan være en kriteriebasert og tidsavgrenset fristutsettelse for sertifikatberettigede anlegg som kan bli forsinket nær fristen i 2020, slik at ikke uforutsette forhold skaper økt usikkerhet for investorer, og dermed for grunnlaget for våre nettinvesteringer», skriver Statnett.
Les også:
