EUs tredje elmarkedsdirektiv stiller som krav at selskaper som eier kraftproduksjon ikke også kan eie og drifte sentralnett.
Formålet med strengere regler om uavhengighet for sentralnettselskaper er å fjerne mulighetene for at vertikalt integrerte foretak skal kunne diskriminere mellom eget og andres kraftselskap i drift og utvikling av nettet.
Siden Norge er medlem av EØS vil regelverket også gjelde for Norge.
Les også: Avtale mellom Statnett og BKK kan være lovstridig
Eier mye sentralnett
I dag eier imidlertid et titalls slike vertikalt integrerte kraftselskaper sentralnett i Norge. Til sammen utgjør disse ledningen om lag ti prosent av sentralnettet, ifølge Olje- og energidepartementet (OED).
BKK Nett eier om lag 3 prosent av sentralnettet i Norge, og er den største eieren av sentralnett etter Statnett (se faktaboks).
- Sentralnettdriften utgjør en stor del av vår virksomhet og en sentral del av vår kompetanse som det er viktig for oss å videreføre, sier BKK Netts administrerende direktør Thor André Berg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
Krever fullverdig kompensasjon
Olje- og energidepartementet har nylig avsluttet en høring der de blant annet foreslår å endre energiloven på dette punktet for å få det i tråd med de nye EU-kravene.
I en høringsuttalelse skriver BKK Nett at de anerkjenner statens rett til å ekspropriere andre netteieres sentralnettsanlegg for å komme i samsvar med EUs lovgivning.
Men selskapet mener det da er svært viktig å få en fullverdig kompensasjon. Og metoden OED skisserer i sitt høringsnotat kompenserer ifølge BKK Nett ikke for det faktiske økonomiske tapet ved å selge sentralnettsanlegg. Den legger nemlig, slik selskapet ser det, for stor vekt på verdi og inntektsstrøm bakover i tid.
«For BKK Nett som selger er det imidlertid det framtidige inntektstapet som er av interesse, ikke hva vi har hatt av inntekter på anleggene tidligere», heter det i høringsuttalelsen.
Les også: BKK dropper pumpekraftverk på grunn av lave kraftpriser
– Ekstremt viktig sak
Den beste måten ville ifølge selskapet være å komme fram til salgsverdien av sentralnettsanleggene gjennom avtalefrihet og bilaterale forhandlinger med Statnett.
«Kun gjennom forhandlinger kan en få tatt hensyn til at sentralnettsanleggene som skal avhendes ikke er en ensartet anleggsmasse, men at hvert selskap og de enkelte anlegg har sine forhold som må hensyntas i verdifastsettelsen», skriver BKK Nett.
Dette gjelder for eksempel verdi på økonomisk nedskrevne anlegg, konsesjoner og anlegg under utførelse.
- Dette er en ekstremt viktig sak for oss. Vi må få en rimelig kompensasjon hvis vi må selge. Vi drøfter saken med andre sentralnetteiere og vi er innstilt på å holde en god dialog om det med Statnett, sier Berg.
Støtte fra Energi Norge
Bransjeorganisasjonen Energi Norge støtter i sin høringsuttalelse BKK Netts syn, og mener verdifastsettelsen må være et forhandlingsspørsmål mellom partene.
«Anleggets verdi må fastsettes enten ut fra anleggenes omsetningsverdi i et fritt marked eller ut fra hvilken avkastning anleggene antas å kunne utbringe for netteier», skriver organisasjonen.
EU-reglene åpner imidlertid for et alternativ til at alt sentralnett må selges til Statnett. Det er nemlig også mulig at dagens eiere forblir finansielle eiere, men at alt ansvar for både drift og utvikling av nettet overføres til Statnett.
BKK Nett mener imidlertid at det ikke vil være attraktivt å sitte kun som finansiell eier, og foretrekker en løsning hvor de kan selge sine sentralnettanlegg til Statnett for en riktig pris.
OED opplyser til Teknisk Ukeblad at de nå er i ferd med å gjennomgå høringsuttalelsene og at de derfor ikke kan kommentere BKK Netts innspill ennå. Departementet planlegger å legge fram en lovproposisjon om endringer i energiloven for Stortinget i løpet av året.
Les også:
