I en stor verkstedshall utenfor Beijing er et trettitals arbeidere i sving med å bygge strømomformere. Alle har på seg nytt arbeidstøy. Støvet har knapt rukket å legge seg i den splitter nye fabrikken.
– Vi produserer 4000 slike i året, forteller Shu Yun Suang (27) til Teknisk Ukeblad. I bakgrunnen durer skrutrekkere og sveiseapparat. Shu er en av 8000 ansatte hos Goldwind i Beijing.
– Det har vært store endringer her siden jeg begynte for tre år siden, sier han.
– Den gang produserte vi i et lite lokale som vi leide fra et annet selskap. Nå har vi egen fabrikk.
Bare Vestas foran
På mindre enn ti år har kinesisk vindindustri kjørt forbi store vindkraftselskaper i USA og Tyskland.
To av verdens tre største turbinprodusenter er nå kinesiske. Bare danske Vestas er i dag større enn kinesiske Sinovel og Goldwind.
Bak suksessen ligger en voldsom vekst i hjemmemarkedet. Per 1. januar 2013 har industrigiganten i øst installert mer enn 70.000 megawatt (MW) vindkraft.
Det er mest i verden, og dobbelt så mye som Europas største vindkraftland, Tyskland. Billig arbeidskraft og rikelig tilgang på kapital er en del av oppskriften. Men kinesiske myndigheter har også lagt økonomisk til rette.
– Vindkraft sees på som et nytt økonomisk vekstområde. Derfor er det prioritert fra regjeringens side, sier Megan Tang i den kinesiske fornybarorganisasjonen Creia. Hun har fulgt utviklingen gjennom mange år og mener 2006 ble et vendepunkt:
– Fornybarloven i 2006 var helt avgjørende, sier hun til Teknisk Ukeblad, og får støtte fra Liming Qiao i Global Wind Energy Council.
– Den loven var en milepæl. Da økte vindkraften voldsomt og ble doblet for hvert år som gikk, sier Liming.
Mange lot seg overraske da Kina i 2005 annonserte at landet ville bygge ut 30.000 MW vindkraft innen 2020. Den gang hadde landet mindre enn 1500 MW vindkraft. Fem år seinere var målet nådd. Nå sikter kineserne enda høyere. 135.000 MW vindkraft vil regjeringen i Beijing ha på plass innen 2020.
Les også: Kina varsler solkrig
Gode støtteordninger
I et lite kontor i Beijings Dongzhimen-distrikt, holder den kinesiske vindkraftforeningen (CWEA) til. Modeller av alle typer møller står i gangen. Et tjuetalls personer arbeider her.
På et lite kontor med utsikt over byen, sitter Ji Ji Yán, som er rådgiver for organisasjonen.
.png){kind=logo}
Hun forteller at kinesiske myndigheter har hatt et todelt mål med sin vindkraftstrategi. I tillegg til å øke energiproduksjonen og kutte klimagassutslipp, ønsker de å bygge opp en ny fornybar industri.
– Regjeringen ønsker å stimulere utviklingen av en leverandørindustri. Det er bare halv moms på utstyr til vindparker, og vindkraftselskapene er også fordelaktig beskattet, forklarer hun.
Bruker tariffsystem
Målet om å bygge industri har myndighetene lyktes bra med. 200?000 mennesker arbeider i dag i kinesisk vindindustri.
– Innmatingstariffen er nok det viktigste virkemiddelet for å gjøre vindkraften lønnsom, forteller Yán, og sikter til ordningen som gjør at energiselskapene får bedre betalt for elektrisitet levert fra vind enn fra kull.
– Tariffen er delt inn i fire regioner. Avhengig av hvor mye det blåser, varierer tariffen mellom 0,51 og 0,61 yuan, forklarer hun.
Det tilsvarer mellom 0,45 og 0,50 norske kroner.
– Slik systemet er organisert i dag, kan selskapene tjene penger på å selge elektrisitet fra vindkraft inn på nettet, sier Yán. Hun sier de store kraftselskapene fra 2013 også vil bli pålagt å produsere en viss mengde fornybar energi, noe som vil generere enda mer vindkraft.
Les også: Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
Girløs turbin
Et av selskapene som har kunnet nyte godt av de nye ordningene, er turbinprodusenten Goldwind. Fra å ha produsert rene testturbiner tilbake på 2000-tallet, leverer Goldwind i dag vindturbiner til hele verden.
– Vi satte opp våre første vindturbiner i USA i 2010 og har kontrakter på flere, sier pressetalskvinne Li Jie.
I den økonomiske og teknologiske utviklingssonen Yizhuang utenfor Beijing har selskapet to store fabrikker. En av fabrikkene produserer turbiner, den andre elektroniske styringssystemer.
TU får besøke den siste. Utenfor har Goldwind satt opp en demonstrasjonsmølle på 2,5 MW. Taket på fabrikken er dekket med solpanel.
Nøkkelen til selskapets suksess er en girløs vindturbin av typen Permanent Magnet Diret Drive, en PMDD-turbin, forklarer Li Jie.
– Fordelen med denne turbintypen er at vi slipper hele girkassen. Her er rotoren knyttet direkte til turbinen, forteller hun, mens hun peker på en modell.
Samarbeider om teknologi
I tillegg til å utvikle turbiner, leverer Goldwind nå elektroniske styringssystemer, strømomformere, tårn og rotorblader. Rotorbladene utvikles i samarbeid med Sinovel, det største vindkraftselskapet i Kina.
Slikt samarbeid er ikke uvanlig i Kina. Selv om veksten de siste årene har vært rask, er vindekspertisen fortsatt et tett og relativt sammensveiset miljø.
Men industrien har også sine utfordringer. Den enorme veksten har ført til voksesmerter, og et problem er at kraftnettet mangler kapasitet.
I 2008 utpekte myndighetene seks såkalte vindregioner, der vindkraftutbygging skulle prioriteres. Mange av disse områdene ligger avsides, uten god nettforbindelse. Jilin-provinsen i nordøst og Indre-Mongolia i nord er to av dem.
– Det har lenge vært snakk om at kanskje 20 prosent av vindkraften ikke er tilstrekkelig koblet til kraftnettet, opplyser Megan Tang i Creia. En periode var det til og med slik at enkelte kraftverk ikke var koblet til nettet i det hele tatt. Men det er det slutt på i dag, skal vi tro Tang.
Hovedproblemet er at kraftnettet ikke er dimensjonert til å føre kraften ut av vindkraftregionene.
– Den eneste måten å løse dette på er å bygge nye overføringslinjer, sier Tang.
Les også: To rotorblader gir billigere vindkraft
Bygger nett for milliarder
Problemstillingen er kjent i Beijing. Derfor er det besluttet å ruste opp kraftnettet for milliarder. Fram mot 2020 vil Kina bygge ut et hypermoderne såkalt ultrahøyspenningsnett (UHV) med investeringer for over 500 milliarder kroner.
Utenfor Goldwinds fabrikk i Beijing ligger en egen fotballbane, svømmehall og et treningssenter. Ingeniør Shu Yun Suang forteller om et selskap med en moderne ledelsesfilosofi. Selv ble han hentet opp fra produksjonslinjen da han kom med forslag til forbedringer.
– Det var helt nytt for meg å bli lyttet til på denne måten. Her kunne jeg diskutere praktiske løsninger med ledelsen, sier han.
Fra andre som jobber på fabrikken får Teknisk Ukeblad høre at ledelsen spiser lunsj med de ansatte og er villig til å høre på innspill. Den nye ledelsesfilosofien står i kontrast til hvordan de gamle hierarkiske statsbedriftene ble styrt.
Til tross for utfordringene med kraftnettet, mener optimistene derfor at kinesisk vindindustri går en lys framtid i møte. Potensialet er nærmest uuttømmelig, skal vi tro ekspertene.
En studie gjennomført av kinesiske forskere på vegne av Det internasjonale energibyrået (IEA) fastslo i 2011 at det er realistisk å bygge ut 1000 GW vindkraft i Kina innen 2050. Ji Ji Yán mener det er realistisk å bygge ut 200 GW innen 2020.
– I løpet av 2012 ble vindkraft større enn atomkraft i Kina. Vi er nå den tredje største kraftleverandøren, etter kull og vann. Jeg tror vi vil fortsette å øke, sier hun.
Norge kan lære
– På mange felt har Norge noe å lære av Kina, sier stipendiat Marius S. Korsnes til Teknisk Ukeblad. Han har nylig levert en masteroppgave om utviklingen av kinesisk vindkraft, og er i dag ansatt ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
– Det å få til en politikk som legger til rette for både vindkraft og lokal vindindustri, har vi ikke fått til så bra i Norge. Der har vi noe å lære.
– Norge har ambisiøse klimamål. Men det er vanskelig å drive igjennom målene fordi oljeindustrien tar så mye ressurser og institusjonelt fokus. Kina har en stor kullobby, men de må likevel føye seg etter den nye politikken.
– Hvilken rolle har myndighetene spilt?
– De har spilt en veldig viktig rolle, men kanskje på en annen måte enn folk i Norge liker å tro. Mange tror nok at ting bare er satt i gang fra toppen. Men det er ikke helt slik det fungerer. Myndighetene har lagt rammer som åpner for industri, og så har de lokale myndighetene satt i gang ting på lokalt plan, sier han.
– Å skalere opp industrien så raskt, kunne ikke myndighetene klart på egenhånd. Her har eksisterende selskaper bygget opp kunnskap og kompetanse, sier han.
Les også:
Skal lage strøm med undervannsdrage
