FORNEBU: – Konstellasjonen av fem bygningslameller kan symbolisere at Statoil har vært geografisk spredt, men nå samles på ett sted. Den femte lamellen samler bygget og funksjonene inn mot en kjerne. Det viktigste har vært hva bygget skal utrette, sier arkitekt Odd Klev til Teknisk Ukeblad.
Klev og hans kolleger i A-lab arkitekter har holdt på med Statoil-bygget i fire år. Sønnen til Klev ble født samme dag som A-lab vant oppdraget i konkurranse med 45 andre prosjekter, så den dagen glemmer han ikke.
Les også:
Slik er det ferdige Statoil-bygget
De fleste får sjøutsikt
Det ligger mye lekenhet i bygget, og det er ingen hemmelighet at arkitektene var inspirert av pinnespillet Mikado. Hvordan de fem lamellene skulle stables ble diskutert i en tidlig fase.
– Vi ville gi flest mulig i bygget sjøutsikt og gode lysforhold. Da vi komponerte bygningsmassen på denne måten og brukte alle tre dimensjonene effektivt, oppnådde vi at de fleste av arbeidsplassene fikk sjøutsikt.
Når man beveger seg rundt i bygget får man betydelige variasjoner i utsikt og lys, ettersom alle lamellene ligger orientert i forskjellige himmelretninger. Hver lamell er cirka 140 meter lang, 24 meter bred og tre etasjer høy.
Klev forteller at det ikke var utkragningene på over 30 meter, men tverrspennet på nesten 23 meter, som var vanskeligst å få til.
– Hadde vi satt søyler under utkragningene ville det blitt et helt annet hus, sier Klev.
Merkelig nok er det nye hotell Scandic Fornebu en slags bastardversjon av Statoil-bygget. Utkragningen på Scandic Fornebu lener seg på søyler.
– Der er ikke et dårlig bygg, men litt for likt designmessig, mener Klev.
Slik bygges Norges nye praktgate
2500 biler
Alt stålet i Statoil-bygget er finsk. Klev husker spesielt godt en diskusjon han hadde med en finsk ingeniør om hvor lange utkragningene kunne være uten søyler.
– Kunne vi greie enda lengre utkragninger? «Ja, dom kunne varit upp til 25 centimeter lengre», sier Klev på finsk-svensk.
– Hvis lamellene skulle kraget ut mer måtte vi hatt en etasje til. Det går på høyde på fagverket. Med 4,20 brutto har vi ganske store takhøyder, nesten en halvmeter høyere enn i vanlige kontorbygg.
Siden bygget har 70.000 m2 lyse arealer forsøkte A-lab å bryte ned skalaen både innvendig og i landskapsrommet.
Dette måtte skje i dialog med Bærum kommune for å få det til fort nok. Dessuten tok det noen runder med byggherren IT Fornebu for å få legge 2500 biler under bakken.
– Det mest spennende i denne prosessen var å dekomponere bygget og sette det sammen igjen. Før sto det et parkeringshus her med omtrent samme fotavtrykk som bygget, og en bensinstasjon med brokete asfaltarealer rundt. Designet på bygningen er med på å generere et nytt offentlig rekreasjonsområde, sier Klev.
Likhetstanken
For besøkende er det ikke nødvendigvis åpenbart hvor hovedinngangen er.
A-lab valgte å legge hovedinngangen mot Terminalbygget på sørsiden, for å skape en urban situasjon med en bymessig gate.
Derfor ligger den første lamellen på bakken parallelt med det gamle Terminalbygget.
– Det var Statoils idé å lage likeverd for brukerne av bygget. Hvis man kommer fra det underjordiske parkeringsanlegget må man først ut på plassen før man går gjennom inngangsdøren. Alle skal passere lobbyen, sier Klev.
I stedet for at man kommer direkte inn i et stort rom, har bygget fått en inngang der man først går igjennom en lav og intim lobby, og deretter kommer ut i det store atriet med kantine, kaféer og servicesenter.
Dette er et av grepene som legger til rette for de tilfeldige møtene og informasjonsflyt, noe som har vært sentralt i designprosessen.
Flere ganger om dagen passerer alle de ansatte det såkalte Statoiltorget, hvor vertikalkommunikasjonen ligger.
Klev understreker at dette står i kontrast til det typiske kontorbygget der man går fra bilen, rett inn i en heis, sitter og jobber hele dagen, går ned i en heis og kjører hjem fra parkeringskjelleren.
Les også:
Vil du bo oppå et kjøpesenter?
– Bilen blir ubrukelig til og fra jobb
Lyddemping
Arkitektene la mye vekt på lyddemping i atriet. Vegger og utsiden av trappene er kledd med perforerte paneler eller stålplater. I underetasjen er det heltre eik på gulv og vegger.
Ifølge Klev ligger det store driftsmessige besparelser i at A-lab og Momentum arkitekter har spesialsydd huset sammen med Statoil, siden selskapet har mange prosjektbaserte kontorlandskap som har ekstrem fleksibilet.
Et teknisk grid på 3x3 meter gjør at man kan legge møterom hvor som helst i bygget. Man spesialdesignet klimabjelker som samler de fleste tekniske funksjoner som luft, lys og sprinkling i et element.
– Vi tegnet først en tradisjonell himlingsplan med alle de tekniske komponentene. Det så helt kaotisk ut. Klimabjelkene har vært en av de tekniske nyvinningene sammen med de prefabrikkerte fasadeelementene, som har en høy tetthet og integrert sensorstyrt solavskjerming. Noe av det morsomme med å jobbe med store bygg er at det kan være økonomisk rom for produktutvikling og nytenkning, sier Klev
Kritiske kolleger
Når det gjelder den blandede mottakelsen bygget har fått i norske medier og arkitektmiljøer, tar Klev dette med godt humør.
– Hva er galt? Her er krysslagte pinner, ut av intet, blitt til et bygg, skrev arkitekt Bjørn Cappelen i Morgenbladet.
–Jeg blir alltid overrasket over at det er noen som blir genuint forbannet når vi bygger et bygg, men jeg synes det er bra at arkitektur skaper engasjement. Jeg har på følelsen at det er den eldre garden som reagerer mest negativt. Det er kanskje en reaksjon på en estetikk som er uvant for mange, og at man bygger på et eksponert sted som mange mener burde vært boligtomter. Noen kommer kanskje innover med seilbåten sin og sier, «Faen, har Statoil har fått lov til dette?»
Klev mener at nordmenn har et merkelig forhold til Statoil, for selv om olje- og gassgiganten holder liv i Norge, elsker media å spre negativ informasjon om Statoil.
– Jeg tror det er mange i min generasjon som synes at bygget er fint, og at oljealderen fortjener et monumentalbygg. Veldig få av de som har skrevet negativt har vært tett på bygget og sett hvordan det fungerer.
Les også:
Slik skal de drive Norges lengste togtunnel
Fleksible plasser
Klev mener at det altfor ofte er de negative meningene som får mediedekning.
– Jeg står for bygget og synes det har vært skikkelig morsomt å få lov til å være med på denne intense prosessen. Atriet er blitt enda mer spektakulært og dynamisk med det dobbeltkrumme glasstaket enn jeg hadde forstilt meg!
– Odd Einar Dørum mener at bygget er en snikhovedkvarterifisering av Statoil. Enig?
– Nei, Statoils hovedkvarter er i Stavanger og det ligger en tydelig politisk beslutning bak dette.
– La dere ekstra mye arbeid i kontoret til Helge Lund?
– Nei, det ligger ikke på det flotteste stedet. Dessuten sitter vel han mest på fly. Bygget handler om å gi flotte romoplevelser og fleksible arbeidsplasser til ansatte i Norges viktigste selskap, samt en flott offentlig park på utsiden.
Helge Lund: – Vi driver vår virksomhet i flomlys
Grønne tak
– Lokal overvannshåndtering blir et stadig viktigere tema. Hvor stor del av nedbøren som faller på bygget havner i offentlig nett?
– Det vet jeg ikke, men takene er belagt med marmorgrus og grønne flater, og det fordrøyer vannet slik at avløpssystemet belastes mindre, sier Klev.
En del av vannet vil fordampe fra taket, samt suges opp av de grønne sedumflatene, som er en plantefamilie av urter og sukkulenter som klarer seg med et tynt lag jord og som tåler tørke.
Statoil som kunstprodusent
Momentum Arkitekter var engasjert som arkitektfaglig rådgiver for det nye bygget.
De inngikk i Statoils organisasjon som fulgte opp leveranser og sørget for at kvalitet og funksjonalitet ble ivaretatt. I tillegg har Momentum planlagt alle kontorløsningene og interiørene.
Et kunstnerisk ledemotiv i store deler av bygget er et ullsymbol-lignende motiv av den skotske kunstneren Jim Lambie.
– Kunsten er stort sett ikke kjøpt ferdig av kunstnerne. Statoil har kjøpt ideer og planer og har produsert kunsten selv, sier sivilarkitekt Michael Ramm Østgaard, partner i Momentum.
Kurator for kunsten i bygget var Claes Söderquist, som også har vært kurator for Telenor og A-hus.
Les også:
– Plusshus uinteressant så lenge det ikke kan masseproduseres
– Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
Ingeniørkunst
A-lab bestemte seg tidlig for at Statoil-bygget ikke skulle se ut som oljemuseet i Stavanger. Det skulle ikke ligne på en oljeplattform.
– Inspirasjonen til konstruksjonen var offshore stålteknologi. Oljeplattformer har også lite foravtrykk. Vi ville utfordre tyngdekraften og la konstruksjonen skape identitet også på innsiden. De langsgående fagverkene er markante i kontorarealene. Statoil har bevisst avgitt kvadratmeter for å få det til.
Klev sier at han ikke visste om bygget lot seg bygge, før detaljprosjekteringen kom i gang.
– Bygget består egentlig av fem broer. Vi laget konseptet, men uten flinke ingeniører hadde vi ikke fått gjennomført det, sier Klev og legger til at bæresystemet er hovedelementet i byggets arkitektektoniske kvalitet.
– Det at alle kontorlamellene ligger med en svak vriding i forhold til rette vinkler, gjør at alle fagverkene får forskjellige vinkler. Dette påvirker igjen fasadene, hvor de tette feltene er lagt langs stålkonstruksjonen. Alle fasadene blir dermed forskjellige, og på avstand oppleves bygget som en pikselert versjon av konstruksjonen på innsiden, sier arkitekt Odd Klev til Teknisk Ukeblad.
Åpningsfesten for Statoil-bygget er i dag. Festen er også en 40-års markering av Statoils fødselsdag, som er 18. september 1972.
Snøhetta tegner operahus i Sør-Korea
Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien
Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker
