– Det er mye mer motiverende å få reelle matteoppgaver. Man får en personlig boost av å løse problemer som ingeniører i næringslivet jobber med til daglig, sier Aksel Bonne Øyri, ingeniørstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Treterminsordning
Han er en av mange studenter som har hatt undervisning med Arild Aardalsbakke, både foreleser og ingeniør i Sweco.
Aardalsbakke har undervist på HiOA i snart ti år på treterminsordningen. Det er en ordning for ingeniørstudenter som mangler realfag, og som vil ta igjen kunnskapen gjennom et ekstra skolesemester om sommeren.
– Jeg syntes matematikk var veldig vanskelig før. Men da vi fikk tall og oppgaver fra Swecos arbeidshverdag, ble det lettere å forstå hvordan man bruker matematikk i arbeidslivet, sier Bonne Øyri.
Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste
Uredd matte
– Jeg har brukt mye tid på å skape en positiv og uredd holdning til realfag i forelesninger. Studentene skal innse at det går an å forstå og bli interessert i til og med veldig tunge og vanskelige fag, som ingeniørmatematikk, sier Aardalsbakke.
Mange av oppgavene som brukes i undervisningen stammer fra virkeligheten. Ingeniøren tok selv en runde på arbeidsplassen og hentet ulike eksempler fra sine kolleger og prosjekter han har vært med på.
– Studentene får se hva slags oppdrag vi får i bedriften og hvordan vi bruker matematiske utregninger for å løse prosjekter. Jeg oppgir til og med timeprisen, og det er ekstra motiverende for mange å komme først i mål, sier Aardalsbakke.
Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte
Halvparten
Bare 46 prosent av ingeniørstudentene på første året på bachelor svarte riktig på en mattetest hvor oppgavene var hentet fra ungdomsskolepensum. Gjennomsnittet for lærer- og økonomistudenter lå på 41 og 31 prosent, viser mattetesten fra Norsk matematikkråd.
Ifølge studenten Bonne Øyri og foreleseren selv opplever studenter forelesningene som verdifulle.
Høgskolen har tatt i bruk enkelte oppgaver for å øke motivasjonen til studentene gjennom å vise hvordan matematikk er viktig i arbeidslivet.
– Oppgavene handler for eksempel om bygningsfysikk, kondensproblemer på innsiden av taket, ammoniakk som kjølemiddel og hva som skjer hvis det blander seg med oksygen i et rom. Og så regner vi på oppgaver relatert til vei, trafikk og bygg, sier Aardalsbakke.
Les også: En av tre klarer ikke enkel matte
Klassisk matte
Knut Mørken sier at noe av de samme tankene ligger bak deres prosjekt Computing in Science Education på Universitetet i Oslo.
– Våre studenter liker matematikk og skal ha en matematikkutdanning. Derfor består en stor del av undervisningen av klassisk matematikk. Men vi må også være villige til å justere innholdet ut ifra virkeligheten som studentene møter der ute. Derfor har ikke grunnemner i matematikk, fysikk og statistikk blitt lettere, men fått nye justeringer.
Mørken sier at de hele tiden får positive tilbakemeldinger fra studenter om at de setter pris på prosjektoppgaver basert på realistiske problemstillinger fra forskning og næringsliv.
– Da er det flott at matematikkundervisningen kobles til virkelige prosjekter. Det bør motivere studentene og få fram helheten i utdanningen bedre.
Partnerskap
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er en interesseorganisasjon for norsk bedrifter. De jobber for å fremme mer kontakt mellom næringsliv og skole på alle nivåer.
– Blant annet oppfordrer vi til at man inngår forpliktende partnerskapsavtaler. Et viktig virkemiddel er professor 2-ordningen i høyere utdanning og lektor 2-ordningen i grunnopplæringen. Fagpersoner fra næringslivet involveres direkte i undervisningen og bidrar til å gjøre undervisningen bedre og mer relevant. Ingeniøren fra Sweco er et godt eksempel på nettopp dette, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.
Les også:
