Den tidligere sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er nå blitt sjef for arbeidet med sarkofagen over Tsjernobyl-kraftverket. I går holdt han innlegg på et seminar om norsk-svensk energisamarbeid på Voksenåsen.
– Holdbart er viktigere enn fornybart, sa Blix, og viste til at det ikke er tilstrekkelig med å kun øke andelen fornybar energi for å unngå klimaproblemene. Han mente at mer kjernekraft er en holdbar løsning for å få ned CO2-utslippene, selv om kraften ikke er fornybar.
Les også: – Bør utfase kjernekraften
Alvorlig CO2-trussel
Blix viste til at det stilles spørsmål ved om hvordan vi kan ta ansvaret for lagring av avfallet etter kjernekraften i mange generasjoner framover.
– Men det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan ta ansvar for utslippene av fossile brensler i dag, det er det som er trusselen, sa Blix.
Det er også trukket fram at kostnaden ved kjernekraft ikke reflekteres i selskapenes investeringskostnader, siden statene risikerer å sitte igjen med kostnadene ved opprydding etter en atomulykke hvis selskapene ikke kan betale. Men dette er ikke særegent for kjernekraften, mente Blix.
– Hvis store vannkraftdammer brister, kan heller ikke selskapene betale, sa Blix.
Han sa også at hvis man ser bort fra Tsjernobyl-ulykken, har ingen omkommet som direkte følge av stråling i ulykke.
Blix synes uroen etter atomulykken i Japan er mindre enn man kunne regnet med.
– Dette er en “bump in the road” snarere enn “the end of the road”, sa han.
Les også: Japan må legge nye kraftplaner
Behøver begge deler
Blix avviste også at kjernekraftteknologien er gammel.
– Det kommer til å hende mye nytt i kjernekraften, og jeg tror et vil gjøre den mer akseptabel, sa Blix.
Han advarte mot å sette fornybar energi og kjernekraft opp mot hverandre.
– Vi behøver begge deler, både fornybar energi og kjernekraft. For meg er det ikke realistisk å få klimautslippene tilstrekkelig ned kun med fornybar energi. Jeg er stolt over det vi har klart i Sverige, der vi har nesten halvparten kjernekraft og nesten halvparten vannkraft, sa Blix.
Les også: Vi kan bli 77 prosent fornybare
Stor dose ydmykhet
I den avsluttende debatten sa forsknings- og utviklingsdirektør Petra Lundström i Fortum at ulykken i Japan vil føre til at oppmerksomheten rettes mot grunnleggende sikkerhetsspørsmål.
– Det er viktig for at kjernekraften skal få aksept i befolkningen, og det vil kreve en stor dose ydmykhet fra industrien, sa hun.
Les også:
Ikke slutten
Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen deltok også i debatten. Han mente det er naturlig å se på sikkerheten ved anlegg som er like gamle som ulykkesreaktorene i Fukushima i Japan.
– Men like lite som Deepwater Horizon-ulykken betydde slutter for oljevirksomheten, vil dette bety stans for atomkraften, sa Solvik-Olsen.
Han påpekte at Halden-reaktoren er et viktig samlingspunkt for arbeidet med atomsikkerhet i verden.
– Vi skal være stolte av at vi som nasjon bidrar til å videreutvikle dette, og ikke trekke oss ut. Det vil ikke gjøre verden til et bedre sted. Kanskje noen flørter litt med tanken av å stoppe “noe ondt”, men det blir ren symbolpolitikk. Det er bedre å gi bidrag til å støtte den teknologiske utviklingen, sa Solvik-Olsen.
Les også: – Bør utfase kjernekraften
Store konsekvenser
Bellona-leder Frederic Hauge tror ulykken i Japan vil få store konsekvenser.
– Japans statsminister sier de vil gå bort fra satsing på kjernekraften og over på fornybar energi og spesielt sol. Det tror jeg Japan har mye å tjene på, sa Hauge.
Han mener atomkraft blir for dyrt.
– Veldig få land har internalisert kostnaden ved lagring. Og når vi ser estimater på hva det vil koste å kapsle inn ulykkesreaktorene i Japan – rundt 100 milliarder dollar er et estimat som har sirkulert – vil det forandre gjennomsnittprisen på atomkraft kraftig, sa Hauge.
Les også: – Fukushima stopper europeisk kjernekraft
– Gammel reaktor
Bellona-lederen kritiserte også Halden-reaktoren.
– Halden-reaktoren er ganske gammel. Hvis den er en forutsetning for å drive forskning, er jeg i tvil om det er riktig å forske på mixed oxide fuel. Men det er viktig å ha et miljø som Institutt for energiteknikk for å ta seg av Kola-avfallet, sa Hauge. Byggingen av Halden-reaktoren startet i 1955.
Hauge har ingen tro på at kjernekraft vil spille en vesentlig rolle for å bekjempe klimaproblemet innen 2050.
– Atomkraften har lang planleggings- og byggetid, høye kostnader, og mange gamle verk må moderniseres. Jeg tror ikke vi vil ha noen særlig større andel av kjernekraft enn vi har i dag, sa Hauge.
Krass kritikk
Informasjonssjef Viktor Wikstrøm ved Institutt for energiteknikk sa i debatten at han er enig med Blix i at reaksjonen etter Fukushima-ulykken er mye mindre enn man kunne ventet seg. Så gikk han til frontalangrep på Hauge og Bellona.
– Når Bellona kjeder seg, klipper de hull i gjerdet vårt for å få oppmerksomhet. Når det gjelder Frederics påstander og synsing rundt kjernekraftens rolle legger jeg ikke så mye vekt på det. Skal vi løse klimautfordringene må vi følge alle mulige spor, ikke demonisere kjernekraften, sa Wikstrøm.
Han var også kritisk til at Bellonas daglige leder er invitert i et EU-utvalg som jobber med atomsikkerhet.
Viktige spørsmål
Hauge ga ikke uttrykk for å ta seg nær av den usedvanlig krasse kritikken.
– Vi synes disse spørsmålene er viktige og vil fortsette vårt arbeid. Vi sitter i et offentlig utvalg for å vurdere hva vi skal gjøre med avfallet fra Halden som det internasjonale energibyrået har kritisert sikkerheten på. Det er betegnende hvordan Wikstrøm uttaler seg om oss, svarte han.
