Oppo er et merke som menigmann sannsynligvis ikke har hørt om i det hele tatt.
Oppo begynte med spillere da DVD var hovedformatet for film, og har gjennom å lage ekstremt velfungerende produkter, med fokus på absolutt bildekvalitet gjennom årenes løp, opparbeidet seg et ekstremt sterkt rykte som bildeformidler.
Oppo er ikke et merke man finner hos den lokale brunevare-leverandøren som Elkjøp, Expert eller Hi-Fi klubben.
Spillerne bestilles fra importørens hjemmeside eller via utvalgte forhandlere.
Et eget marked
Da bluray gjorde sitt inntog i 2006 kostet spillerne en middels månedslønn etter skatt, og var et produkt for de spesielt interesserte. Nå er markedet noe helt annet, og man får en spiller ned mot 500 kroner, og en spiller som i tillegg støtter 3D får man for 7-800 kroner.
Kan det virkelig være et marked for spillere som koster 5-6000 kroner for innstegsmodellen når man tross alt får toppmodeller fra Sony og Panasonic for under 2000 kroner?
Det er det faktisk. Det er faktisk ventelister for å få kjøpt spillerne, og begrensninger på hvor mange spillere importørene kan få.
Vi skal ikke påstå at dette er spillere som alle bør kjøpe. Det er ikke til å stikke under en stol at det er entusiastene som behøver en slik.
De som vil ha det lille ekstra som skjønner merverdien av å legge trykket på en god kilde.
TEST: Sony VPL-HW50: En projektor helt i toppklasse
Grunnverdiene
Hva er det som gjør Oppo så spesielt? Vi tror at mye av suksessen ligger i at de ser dette fra entusiastenes ståsted.
Det lytter på tilbakemeldinger og utstyrer spillerne på måter som appellerer til oss som er over middels interessert.
En ting er formatstøtten. En Oppo-spiller støtter CD, DVD, Blu-ray, SACD og DVD-Audio. Den viktigste grunnen er nok Oppos dedikasjon når det kommer til videokvalitet og innovasjon.
Videokretsene i en Oppo-spiller er de beste man får kjøpt for penger. I BDP-103EU sitter det faktisk to kretser. På HDMI 1 får man Marvell Kyoto –G2H med Qdeo-teknologi. Den kan oppskalere alle videosignaler til 4K (3840X2160), og kan konvertere fra 2D til 3D.
På HDMI 2 bruker Oppo en MediaTek tokjerne-prosessor. I de aller fleste tilfellene holder det å forholde seg til HDMI 1 siden denne utgangen gir det beste bildet, men det er en god grunn til å bruke HDMI 2 til lyd. Det er for dem som har mange SACD-er og vil overføre lyden som DSD uten konvertering.
Qdeo-brikken støtter ikke DSD, så på HDMI 1 vil signalet bli konvertert til PCM før det forlater spilleren. Om du hører noen forskjell er en annen sak.
.png){kind=logo}
Spilleren støtter selvsagt flytting av undertekst, en spesialitet alle med Cinemascope-lerret vet å verdsette. Den kan også utføre vertikal strekk av bildet om man bruker en anamorfisk linse. Dette gjelder bare i 2D.
Spilleren er også et mediasenter, og støtter DLNA slik at man kan høre på musikk, eller se på video og stillbilder fra forskjellige lagringsmedium som USB eller NAS-disker.
TEST: Marantz AV7701: En ekstra hjerne i hjemmekinoen
Design
En vesentlig forskjell på Oppo og topp-modellene til Sony, Panasonic og de andre store produsentene er byggekvaliteten. Da tenker vi på vekt, størrelse og følelsen av kvalitet, og ikke om produktene slutter å virke.
BDP-103EU kommer med den samme gode byggekvaliteten som forgjengerne BDP-83 og 93. Det betyr en skikkelig kraftig frontplate i børstet metall, et solid chassis og en stabil og velfungerende oppbygging.
Dette er mer i samme gate som de mer påkostede spillerne fra Pioneer, Yamaha, Denon og Marantz.
En nyhet i år er en egen Oppo-app som man kan laste ned for Android og iDingser. Da kan man styre enheten via nettverket.
Spilleren har heller ikke i år et innebygget trådløst nettverk, men den kommer med en ekstern enhet som i mange tilfeller vil være en smartere løsning. Nemlig en dokk hvor man kan plassere USB-dongelen som følger med, og den kommer med en passe lang ledning.
Grunnen er enkel, man kan plassere den et sted med god dekning, og man unngår støyproblematikk inne i spilleren. Smart!
Spilleren er også blitt betydelig raskere. Nå snakker vi om en spiller som starter opp omtrent før du får trukket pusten, og den er like rask i menyer og ved navigering. Denne har åpenbart fått mer prosessorkraft.
TEST: Samsung 75ES9005: En av de råeste TV-ene på markedet
Nok tilkoblinger
Skal man ha alle tilkoblingsmulighetene som er tilgjengelige kommer man nesten ikke unna spillere som ligger i den samme gruppen som Oppo.
Her får man i tillegg til HDMI også mulighet for multikanals analog-tilkobling. Dette er nyttig for alle med eldre receivere som ikke har HDMI, eller som har HDMI, men som ikke støtter HD-lyd eller 3D.
Det eneste som er blitt borte med årene er komponent. Det er det knapt nok noen som bruker lenger, og grunner til at det er blitt borte er nye anti-kopieringsvedtak. Vi kommer uansett ikke til å savne dette når det er så mye enklere å forholde seg til HDMI.
Oppo hadde ikke vært Oppo om de ikke hadde dratt et par nye ting opp av hatten. Det har de sannelig gjort med BDP-103EU. Innganger er ikke vanlig på en BD-spiller, men her er det faktisk to HDMI-innganger.
En i front som støtter MHL (for Android lesebrett og smarttelefoner) og en bak. Hva er så tanken bak dette?
Tenk deg muligheten til å bruke bildebrikken i Oppo-spilleren også på de andre kildene i systemet, som TV-dekoderen og spillmaskinen. Dette åpner for et vell av nye muligheter.
De feteste bildene
Sammenlignet med de fleste andre spillere gir BDP-103EU bedre bilder. Bildeprosesseringen jobber godt, og gir bilder som spruter av kontrast, farger og detaljer. Det kommer sikkert av at det er så rene bilder man får servert.
Fraværet av støy og en eksemplarisk gjennomført bildebehandling bidrar til at Oppo igjen befester stillingen som hoffleverandør av store bildeopplevelser.
Forskjellene er ikke på et nivå hvor man blir slått i bakken, i alle fall ikke på de gode BD-utgivelsene, men det er nyanser her og der som til sammen bidrar til å løfte kvaliteten oppover.
Er kildematerialet ikke helt på topp er det godt å vite at man kan skru og vri litt på innstillingene for å fjerne mange av unotene, og så sitte igjen med et bedre resultat. Det kan man rett og slett glemme på en rimelig BD-spiller.
Vi koblet også spilleren opp mot en 4K-skjerm, og skaleringen fungerte utmerket. Selv tilkoblede kilder som vår Canal Digital satellittdekoder ble oppskalert til 4K før bildet ble sendt til skjermen.
Ikke var det noe båndbreddetrøbbel med en helt standard HDMI-kabel heller, noe vi på forhånd kanskje hadde forventet. I kinoen er Oppo BDP-103EU koblet til en Epson TW9000-projektor.
Det er ganske påfallende å se hvordan man kan spille litt rundt med skarphetskontrollen og se hvor mye mer detaljer man kan hente ut, selv fra en så god Blu-ray som The Dark Knight Rises. Helt uten at det fremtvinger nevneverdige kant-artefakter.
En spiller som denne kan i våre øyne forbedre bildet ved å hente ut ekstra detaljer som ligger på filmen, og gi oss en opplevd bildekvalitet som både er skarpere og mer detaljert.
DVD-er håndteres også med nennsom hånd, men DVD er fortsatt ikke bluray verken på lyd eller bilde.
TEST: Integrerte forsterkere: Topp lydopplevelse til overkommelig pris
Klart bedre på lyd
I Oppos univers er 103-modellen modellen man skal velge om man vil holde seg i det digitale domenet. Likevel er den rimelig grei også når man bruker den analogt. For eksempel sammen med et stereoanlegg.
Er man en skikkelig hifi- fantast er vi likevel rimelig sikre på at modellen over, BDP-105, er en spiller som er nærmere målet om å få virkelig god hifi-lyd.
Oppsummering
Oppo har igjen lagt listen for hva vi kan forvente av de virkelig gode BD-spillerne i 2013.
Bildene på denne modellen er helt rå, og gir en filmopplevelse man sent glemmer.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Denon AVR-4520: Fullspekkede underholdningsmaskiner
TEST: Simple Audio: Endelig har Sonos fått en verdig konkurrent
TEST: Hodetelefoner: Ekte hifi på hodet
