På Skarpnes i Arendal planlegger Skanska Norges første nullenergi boligområde, bestående av totalt 40 boliger fordelt på småhus og boligblokker. Byggestart blir i januar 2013.
– Nullenergi har vi definert som at boligene produserer like mye energi som benyttes i driftsfasen. Vi utelukker utstyr som kun kan gå på elektrisk energi, men vi beholder energibruken som kan dekkes med termisk energi. Over året skal vi gå i null, sier Thyholt.
.png)
Les også:
Nullhus skal danke ut passivhus
Nå blir det enklere å bygge hus
Plassering viktig
Bygningsstandarden blir på passivhusnivå. Boligblokkene får mye eksponert betong, mens i småhusene blir det bare betong i gulvene i første etasje.
– Vi må ha god solavskjerming for å unngå overoppvarming. Det blir gjennomgående leiligheter slik at vi har mulighet for krysslufting. Orientering av bygningene for å høste solenergi er viktig, men vi må også ta hensyn til tomt og utsikt.
Boligblokkene får solfangere på taket. Småhusene får solfangere, og fasadene vendes sørvest og sørøst, med takhelling på 30 grader.
– Asymmetrisk vinkel på takflatene gjør at vi kan høste mest mulig solenergi. Vi har valgt å plassere solfangerne på fasadene på småhusene. Det er ikke like effektivt som på taket, men her gjøres det som et arkitektonisk element, så man kan se at dette er noe mer enn et TEK 10 bygg, sier Thyholt.
Les også:
Får strømmåleren til å gå baklengs
Her kommer Norges største solfangeranlegg
Varmepumpe og energibrønn
På boligblokkene blir det roterende varmegjenvinning, og på småhusene blir det motstrøms varmevekslere som forkjøles via energibrønner, altså passiv forvarming og forkjøling.
Ifølge Thyholt blir det enkelt for beboerne å styre teknisk utstyr. Det blir vannbåren varme i alle boligene, med varme i bad og vindfang. Hvert bygg får en eller to radiatorer.
Thyholt lover varmepumper og energibrønner både for blokkene og småhusene.
– Vi vurderte ulike energiforsyningssystemer. For småhusene snakket vi om luft til vann varmepumper, men når vi først rigger oss til med boring for energibrønner for boligblokkene, er ikke ekstrakostnaden større enn at vi kan bruke energibrønner også for småhusene.
.png){kind=logo}
Overskuddsvarmen fra solfangeranlegget pumpes ned i energibrønnene og kan hentes ut om vinteren.
Les også:
– Alle burde ha råd til å bo slik!
Kortreist takstein
Alle byggene får solceller på taket. Skanska vurderte varmegjenvinning fra gråvann, men droppet det utifra kost-/nytteperspektiv.
– Energibruk i drift har vært hovedfokus, men vi har også diskutert materialer opp mot klimagassutslipp. Vi har foreløpig landet på tradisjonell mineralull, og passivhusvinduer i tre. Så langt som mulig vil vi bruke lavkarbonholdig betong. Utvendig bærekonstruksjon blir i tre, mens innvendig konstruksjon skal bestå av tre og resirkulert gips.
Tyholt trekker frem en kuriositet: Kortreist takstein.
– De er produsert av en bedrift i nabolaget. Vi har gjort en vurdering av leirplater for å få mer termisk masse i boligene, men ZEBs analyser viser at det ut fra et kost-/nytteperspektiv ikke er noe poeng å gå videre med leirplatene.
Les også:
Moderne hus tar livet av vedovnene
Boligekspert spår fjernvarmens død
Lave tilleggskostnader
For eneboligene ligger det, ifølge Thyholt, tilleggskostnader på 1900 kroner per m2 eksklusiv moms, sammenlignet med TEK 10.
– De ekstra kronene er i hovedsak knyttet til solcelleanlegg og solfangeranlegg, – LED blir den mest effektive lyskilden og ekstra prosjektering. Den ekstra prosjekteringskostnaden er en endringskostnad som vil synke når vi får trening i å bygge nullhus.
Les også:
Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
