KØBENHAVN: En kald vind blåser over slettene ved Bella Center i København.
Det var her opp mot 100.000 demonstranter marsjerte mot konferansesenteret som huset det som kunne krype og gå av verdens politiske ledere.
Store planer
Innenfor veggene ivret teknologibedrifter og organisasjoner etter å fortelle Obama og de andre at en annen verden var mulig.
Og midt i smørøyet, foran en samlet verdenspresse: den danske hovedstaden med sin storstilte plan om å bli klimanøytral innen 2025.
To år etter står klimaforhandlingene i stampe. De fleste er enige om at toppmøtet var en fiasko.
Og nylig måtte en dansk statsminister i politisk ekstremvær snu i tide, og gravlegge hovedstadens planlagte bomring til inntekt for kollektivtrafikk.
Har Københavns klimaprosjekt kjørt i grøfta?
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
Stille før stormen
På et møte i menighetshuset Bethesda på Nørrebro sitter salige lokalpolitikere.
De er her denne januarkvelden for å diskutere det de ser på som et luksusproblem: Skal de bruke den kommende formuen fra den snart vedtatte bomringen til trikk eller undergrunnsbane, spør organisasjonen «Rådet for bæredygtig trafik».
Riktignok er det støy i mediene rundt «trængselsringen».
Men foreløpig kan ingen som er tilstede på møtet forestille seg at statsminister Helle Thorning-Schmidt noen få uker senere må plassere det prestisjetunge prosjektet i garasjen.
– En bomring vil fjerne ti til 15 prosent av klimautslippene i byen. Investeres inntektene fra ringen i kollektivtrafikk og effektive transportløsninger, får vi dobbelt opp, sier borgerrepresentant Lars Weiss fra Socialdemokraterne.
– Vi har fått en ny regjering siden sist, og vi har en «trængselsring» på gang. Det er jeg sinnssykt glad for, påpeker Signe Goldmann fra Socialistisk Folkeparti.
Ikke enig
På høyre side i panelet sitter imidlertid de borgerlige partiene.
De er i sterkt mindretall i Københavns borgerrepresentasjon, men representerer et varsel om det som skal komme - en motstand som i de påfølgende ukene bare blir mer og mer massiv.
– Bomringen er bare for å få flere penger i kassen, konkluderer Jakob Næsager fra partiet Konservative.
– Om ti til 15 år har det skjedd veldig mye med teknologien. Vi vil stadig ha det vi kaller biler. Men de vil ikke bråke så mye, og de vil ikke forurense så mye lokalt, sier Steffen Kjær Johansen fra Venstre.
Les også: – Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene
– Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak
Vind i byen
Egentlig var Københavns klimaambisiøse prosjekt i rute – før rabalderet rundt betalingsringen. Byen hadde oppsiktsvekkende resultater.
Som i bydelen Østerbro, der innbyggerne som deltok i Klimaprojekt 2100 Nu, etter sigende klarte å redusere klimautslippene sine med ti prosent på ett år. For ikke å snakke om det miljøvennlige fjernkjøleanlegget ved Kongens Nytorv.
Kjøleanlegget erstatter tradisjonell kjøling i flere store næringsbygg i denne delen av byen.
– Hotellene er jo glade for det, så slipper de å ha et anlegg som står og bråker nede i kjelleren, sier maskinist Thomas Grinde.
Frikjøling
I vintermånedene produseres kulden ved hjelp av havvann, såkalt frikjøling. Om sommeren er ikke havvannet kaldt nok, da brukes overskuddsvarme fra byens kraftverk til absorpsjonskjøling.
Vann koker i vakuum ved noen få grader pluss, og slik trekkes varme ut før kjølemediet sendes ut til mottagerne.
Bare i tilfeller der det er svært stor etterspørsel etter kjøling, bruker sentralen elektriske kjølekompressorer.
Slik kan anlegget kjøle 350.000 kvadratmeter og gi CO2-kutt på over 4000 tonn.
Ytterligere syv anlegg er under planlegging.
Vind i byen
Utenfor Bella Center på Amager roterer en 75 meter høy vindmølle intenst i vintervinden, som et symbol på byens grønne ambisjoner.
– Når København kommune tar en beslutning om å bli CO2-nøytral, ligger utfordringen i høyeste grad hos oss, sier prosjektleder Jimmi Eiberg Jensen i Københavns Energi.
Vindmøllen ble satt opp spesielt for klimatoppmøtet. Plasseringen bryter med reglene for hvor nær slike møller kan stå bebyggelsen, av hensyn til støy og reflekser.
Plassering er litt av problemet når det kommunalt heleide selskapet nå skal investere i over 100 nye vindmøller, for å få ned klimautslippene.
Les også: Får strømmåleren til å gå baklengs
Vindmølleeier: – Jeg sparer minst 24000 kroner i året
Mange restriksjoner
Bare syv av møllene vil bli satt opp innenfor bygrensen. En spørreundersøkelse energiselskapet har gjort blant 1051 københavnere, viser at 89 prosent støtter oppføringen av vindmøller i byen.
De som skulle være så heldig eller uheldig å få en vindmølle under 4,5 kilometer unna, får også forkjøpsrett på andeler.
– Vi skulle gjerne satt opp mange vindmøller i København. Det er simpelthen så mange restriksjoner, at man ikke ser huller som er store nok. I tillegg gjør flyplassen på Kastrup at de ikke kan være for høye, sier Eiberg Jensen.
Københavns Energi jakter på passende steder å sette opp landfaste møller i andre deler av Danmark.
De fleste møllene bygges imidlertid i havet i nærheten av København, noe som gjør prosjektet langt dyrere. Den foreløpige prislappen er på hele 5,5 milliarder kroner, men finansieringen er på plass.
På vei
Klimaprosjektsjef Jørgen Abildgaard viser oss vei gjennom de irrgrønne lokalene til Teknik- og miljøforvaltningen i København kommune. Forbi elektriske mopeder og sykkelhjelmer med «I Bike Copenhagen».
Den tidligere direktøren i Econ står fast på at klimaarbeidet holder seg trygt på veien, men det er før statsministeren har kommet med nyheten om at regjeringen dropper bomringen.
Av 50 tiltak som ble foreslått for å kutte 20 prosent i utslippene innen 2015, er 44 satt i gang.
I august vedtas en ny plan for hvordan den danske hovedstaden skal nå det store målet innen 2025, å bli verdens første klimanøytrale hovedstad.
Det skal gjennomføres færre tiltak, men de skal til gjengjeld ha større virkning.
– Det blir mindre «bottom up», og vi sikter oss inn mot de profesjonelle, sier Abildgaard.
Heldekkende fjernvarme
95 prosent av København har fjernvarme, så et av de viktigste tiltakene for å redusere utslipp er å bytte ut kullkraftverk med strøm fra biomasse og sol.
Så kommer tiltakene på rekke og rad.
- Smartgrid skal gjøre at strømmen brukes på en mer intelligent måte.
- Alle kommunens kjøretøyer på under 3,5 tonn skal drives elektrisk.
- 100.000 trær skal plantes innenfor bygrensen.
- Kommunen skal bygge supersykkelveier - der pendlerne kan sykle i stor hastighet fra nabokommunene og inn til byen.
Mer sykkel
Målet er at enda flere i den allerede sykkelentusiastiske byen skal ta pedalene fatt.
Heller ikke miljøorganisasjonen Klimabevægelsen klarer å være kritisk til kommunens klimatiltak.
– Viljen er der, men København er avhengig av folketinget, sier talsperson Thomas Meinert Larsen.
Les også: Stopper Danmarks største kullkraftverk
Gridlock
På sin daglige morgenjogg over Bryggebroen ut til Knippelsbro, rundt Christianshavn og tilbake til Bryggen ser overborgermester Frank Jensen trafikken stampe på ringveien O2.
Den løpeglade sosialdemokraten stolte lenge på at statsministeren fra hans eget parti skulle sørge for at luften ble litt renere å pese inn. «Trængselsringen» skulle ta opp kampen mot køene som sneglet seg forbi ham.
– Hver dag bruker borgerne 130.000 timer i bilkøer. Det koster samfunnet mange milliarder kroner hvert eneste år, påpekte Jensen så ofte han kunne.
Cityring
Målet med bomringen var først og fremst å redusere køene, og bruke pengene til kollektivtrafikk i København og omegn.
I 2018 utvides riktignok københavnernes hittil grovmaskede metrosystem med en cityring med 17 nye underjordiske stasjoner. Med bomringen så man for seg lettjente penger til enda mer metro og kanskje trikk.
Helt siden før klimatoppmøtet i 2009 hadde Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti vært enige, og nå var det til og med kommet med i regjeringsgrunnlaget.
Men så begynte mediestormen, noe som nesten endte i regjeringskrise.
– Det er vanskelig å ta en annen beslutning enn det vi har skrevet i vårt regjeringsgrunnlag, men vi har en annen løsning på køproblemene. Derfor har vi lyttet til kritikken og truffet den beste beslutningen, sa statsminister Helle Thorning Scmidt til Dansk Radio.
– Den er død nu, konkluderte en skuffet borgermester Frank Jensen etter meldingen fra partikollegaen.
Les også: Danskene får elbusser
Motstanden vokste
Flere faktorer felte bomringen som var et viktig punkt i kommunens storstilte klimaplan frem mot 2025.
Før valget i fjor la de nåværende regjeringspartnerne frem kalkyler som sa at bomringen ville gi inntekter på to milliarder i året.
Etter hvert viste det seg å være nærmere 800 millioner kroner. Bare for å senke billettprisene, slik partiene hadde lovet i valgkampen, hadde det kostet over 400 millioner kroner.
Da hadde det blitt lite igjen til kollektivsatsingen, mente kritikerne.
Omkjøring
Borgermesterne i kommunene rundt København var sterke motstandere av den nye bomringen.
De fryktet økt trafikk i deres områder, når trafikanter valgte omveier rundt hovedstaden. Samtidig påpekte flere eksperter at klimaeffekten ville bli redusert grunnet slik omkjøring.
De 140.000 passerende bilistene måtte ifølge avisen Ekstra Bladets avsløringer fra regjeringsforhandlingene ut med opptil 11.000 kroner hver i året.
Noe som i seg selv skapte store protester.
Ifølge en undersøkelse Epinion gjorde for Dansk Radio var 59 prosent av velgerne i hovedstadsområdet mot bomringen.
– Vi har lyttet til velgerne, og et av vårt klareste løfter er at vi er en regjering som lytter, sa statsminister Helle Thorning-Schmidt da hun ble spurt om ikke snuoperasjonen var et løftebrudd.
Les også: Danskene vil ha miljøvennlig fjernvarme
Må revurdere
Hos Københavns kommune må planene for transportområdet revurderes når bomringen droppes, ifølge klimaprosjektleder Jørgen Abildgaard i Teknik- og miljøforvaltningen.
– Det har selvfølgelig konsekvenser. Vi regnet med at «trængselsringen» kunne redusert utslippene med opptil 60.000 tonn CO2 i 2025. Dette får vi ikke nå, medgir han.
Det er usikkert hvor mye København får av statsministerens plaster på såret til de som ønsket en bomring – en milliard danske kroner til lavere billettpriser og bedre kollektivtrafikk over hele landet.
Københavns overborgermester har for lengst gått ut og krevd at pengene må brukes i hovedstaden, der de vil gi størst effekt.
– Smører man pengene ut over hele landet i et tynt lag, får det ikke den store effekten, sier Frank Jensen til Dansk Radio.
Kommisjon
Regjeringen har opprettet en «trængselskommission» som skal komme med anbefalinger senest august 2013.
– Det vil forhåpentligvis komme initiativer som bidrar til en CO2-reduksjon innen 2025, sier klimaprosjektsjef Abildgaard.
Ambisiøst
Spørsmålet er om det kommer i tide til at København når sine mål. Klimaprosjektssjef Abildgaard hevder hardnakket at byen vil klare det uansett.
Men kanskje blir det som med det spektakulære Bella Sky Hotel som ligger vegg i vegg med konferansesenteret fra klimatoppmøtet.
Eierne bestemte seg underveis for at hotellet skulle blir dobbelt så stort som først planlagt, noe som gjorde at det aldri ble ferdig til å ta imot de politiske topplederne i 2009.
Men i januar i år fikk hotellet med de to 15 graders skjeve tårnene prisen for «Best Architecture in Europe» av International Hotel Award.
Bedre sent enn aldri.
Les også: Danske motorveier dyrere enn norske
Her planlegges innlandets første vindpark
