Som Teknisk Ukeblad skrev i går, advarer energiminister Ola Borten Moe (Sp) sin britiske kollega Edward Davey om at han vil si nei til Statnetts søknad om å bygge kraftkabel mellom Norge og England hvis Storbritannia innfører et nasjonalt kapasitetsmarked som gjør mellomlandsforbindelsene ulønnsomme.
Kapasitetsmarkeder går ut på at kraftprodusenter får betalt for å holde sikker produksjonskapasitet, som gasskraft, i reserve hvis den det blir for lite kraft i systemet. Dette skal britene nå innføre fordi det bygges ut mer ufleksibel fornybar kraft enn systemet kan takle uten «hjelp».
Britene har varslet at kablene ikke får delta i kapasitetsmarkedet.
Klokkeklar beskjed
Tyskland, som har enda mer ambisiøse fornybarplaner enn Storbritannia, vurderer nå også å innføre et kapasitetsmarked.
Moe skal i dag møte Tysklands næringsminister Philipp Rösler (FDP), og han kommer til å få samme beskjed som Davey.
– Mitt signal til Rösler kommer til å være klokkeklart. Hvis kablene ikke lønner seg å bygge, så kommer vi ikke til å gjøre det. Det må lønne seg, og være god butikk. Det er ikke slik at vi skal betale for å bli kvitt kraften, sa Moe på Energirike-konferansen i Haugesund i går.
Primært ønsker Moe at det ikke innføres kapasitetsmarkeder.
– Jeg tror de ødelegger mye mer enn de løser. Dette er et godt eksempel på hvordan man gjennom denne typen subsidier kortslutter velfungerende markeder istedenfor å legge til rette for dem, sier han til Teknisk Ukeblad.
Men hvis Storbritannia innfører kapasitetsmarked er det viktig at også kablene får være med, fordi det vil øke bruken og dermed øke verdien av dem, understreker Borten Moe.
Les også: EU-byrå kan pålegge Norge å betale for europeiske kraftkabler
Tror på fornuften
– Hvor alvorlig kan det være hvis det innføres kapasitetsmarkeder uten at kablene får være med?
– Det er litt tydelig å være bastant. Vi er ikke kjent med detaljene i utformingen av kapasitetsmarkedet, det kommer veldig an på innretning og dosering og virkemiddelbruk. Men det er fullt ut mulig å se for seg ordninger som er så omfattende at kablene ikke lenger er lønnsomme. Og da er det ikke rasjonelt å bruke 20 milliarder kroner – hvor Norge skal betale halvparten - for å bygge en kabel, sier Moe.
– Har du tro på at saken om kapasitetsmarkedene løser seg?
– Jeg er alltid optimist, og har den grunnleggende oppfatningen at fornuften som regel seirer. Dette er ikke fornuftig, men det fordrer at vi sier klart i fra, sier han.
Kritiserte Energiewende
Men det var ikke bare kapasitetsmarkedene som fikk gjennomgå i energiministerens tale. Han langet også ut mot tyskernes energiomlegging (Energiewende).
– Tyskland har fått masse skryt for å investere mye i fornybar energi. Men de har færre soltimer enn Alaska, og har likevel etablert verdens største marked for solcellepaneler. Hvis målet er at solcellebruken skal opp, har den tyske politikken vært en enestående suksess. Men CO2-utslippene i Tyskland øker fordi de slutter å brenne norsk gass og bruker kullet som amerikanerne ikke bruker fordi de utvinner så mye skifergass, sa Moe.
Han mente tyskerne heller bør kjøpe mer norsk gass.
– Det er åpenbart at gass er en del av løsningen for Europa. Det er gass som kan forsyne Europa med mengder med energi som kontinentet trenger for å opprettholde produksjon, levestandard og konkurransedyktighet. De trenger den for å erstatte kullet. Hadde de gjort det alene, hadde de nådd 2020-målene uten bruk av offentlige subsidier. Det er et tankekors, sa Moe.
Les også: Vil eksportere overskuddskraft som hydrogen
Svekket konkurransekraft
Energiministeren var kritisk til måten europeerne forsøker å nå sine klimamål.
– Jeg er redd for at vi går altfor langt i retning av subsidier, detaljregulering og delmål, og at vi taper både mål og virkemidler av syne. Målet etter 2020 bør være å redusere CO2-utslippene og øke konkurransekraften, sa han.
Moe kom også med drepende kritikk av Brussel-byråkratiet, og viste til en uenighet om varmtvannsberedere.
– EU og Brussel har hatt et intenst ønske om å forby norske varmtvannsberedere fordi de bruker elektrisitet, som for dem per definisjon er en forurensning. Men det er jo ikke slik her, vi produserer jo strøm ved hjelp av vann og vind. Dessuten har vi ikke fjernvarme. Det forstår jo vi, men det er ikke like lett å få gjennom i Brussel. Når de sitter i Brussel med enorme utfordringer med arbeidsledighet og dysfunksjonelle energimarkeder, hvorfor bruker de da tid på å forsøke å pælme ut varmtvannsberedere i Norge. Det er ikke der vi ville startet, sa Moe.
– Best i verden
Energiministeren var derimot svært godt fornøyd med Norges klimainnsats.
– Vi er verdens mest fornybare samfunn. Det er ingen som slår oss i bruk av fornybar energi, og det er heller ingen som slår oss i ambisjonen knyttet til økt bruk av fornybar energi. Nesten to tredeler av energien vi bruker er fornybar og vi skal opp i 67,5 prosent. I England er det fem prosent, i Europa ligger det vel på 12-14 prosent, mens målet er 20 prosent i 2020, sa Moe.
Med så høy som fornybarandel som Norge, understreket han at det er de siste prosentene som blir vanskeligst å ta.
– Vi må snart begynne med elektriske gressklippere. I England holder det derimot å hive ut noen kullkraftverk og erstatte dem med gass. Det kan ikke vi gjøre.
Les også: Statnetts kabler øker strømprisen
Dårlig samvittighet
Energiministeren er oppgitt over ordskiftet om hvordan det står til med klimanasjonen Norge.
– Vi snakker oss selv ned på et feil grunnlag. Det er blitt slik nå at vår kollektive samvittighet er blitt så dårlig at vi faktisk skal ha inn Miljøpartiet de grønne på Stortinget for å fortelle oss hvor ille ting er. Det tror jeg ikke noe på. Jeg mener tvert imot at veien vi har valgt er til etterfølgelse. Den er bærekraftig og vi har ambisjoner om å gjøre den enda mer bærekraftig og bedre, sa Moe, og viste til at det planlegges investeringer i produksjon og overføring av fornybar kraft i Norge de neste 7-8 årene på 200-300 milliarder kroner.
– Passiv regjering
Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling mener regjeringen delvis har seg selv å takke for problemene med å få kablene med i effektmarkedene.
– Det kan ha sammenheng med at Norge ikke har vært spesielt aktive inn mot EU og våre naboland for å synliggjøre at vi ønsker å være en del av deres energi- og klimaløsninger. Regjeringen har vært for bakpå og for proteksjonistisk, for eksempel med lovforslaget om at det er Statnett som skal eie utenlandskablene. Men det er lett å sitte i Norge og være kjepphøy med vårt utgangspunkt, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Danmark er helt avhengig av strømimport
Statnett velger korteste vei til Tyskland
