Teknisk Ukeblad møter opp hos Ferd på Lysaker for å intervjue en mann med en formue på 12 milliarder.
I motsetning til de fleste andre toppledere stiller han uten pr-rådgivere.
– Eierrollen i Ferd er ikke noe man legger igjen på kontoret. Siden jeg er eier 24 timer i døgnet er det vanskelig å trekke et skille mellom rollene som eier og konsernsjef. Jeg er på kontoret 10 timer hver dag. Med hjemmekontortid blir det 12 timer om dagen, sier Johan H. Andresen jr.
Altoppslukende
Andresen tar fast grep om kaffekoppen med selskapets logo, og forteller at han prøver å slappe av litt i helgene med familien.
– Jobben kan bli altoppslukende. Du kan ikke definere begynnelsen eller slutten. Det hadde vært helt ålreit å skru av klokken fire, sier han og bryter ut i en spontan latter.
Arbeidsdagen starter hjemme med at han sjekker epost mens han hører på nyhetene, og oppdaterer seg på hva som har skjedd med Ferd-selskapene.
– På kontoret har jeg møter, presentasjoner eller forbereder ting som skal skje. Så er det reiser.
Andresen mener at Ferd-verdiene troverdighet, eventyrlyst, lagspill og langsiktighet langt på vei er hans egne, og at man kan oversette troverdig til redelig eller hel ved.
Prinsippfast
Så hvem er Johan H. Andresen jr.? Ikke godt å si. På Twitter fremstår han som morsom, ofte med subtil sarkasme og sympatisk selvironi.
På tomannshånd virker han veltalende, men kule oneliners er det verre med.
– Bedrifter og mennesker kommer og går. Poenget er å bygge et ledelsesteam som står for noe, og som utvikler mennesker og bedrifter over tid, og i ulike geografiske områder.
Andresen trekker frem salget av Titech til Tomra. Han er stolt av at Ferd var med på å utvikle teknologien som sorterer avfall, mat og mineraler.
– Titech har en unik plass i Tomra. Dermed er vi med på å sette spor, altså hvordan Tomra revolusjonerer sorteringsmekanikk. På Ensjø bygger vi spor i form av boligblokker. Kanskje er de viktigste sporene de samfunnsmessige, at vi kan endre vårt syn på mennesker som står utenfor, enten det er ungdommer som faller ut av skolen eller aspergere, som er kjempeintelligente, men lever på uføretrygd.
– Vi forsøker å bidra, og det er en verdi. Vi er med på å endre fremtidsutsiktene til mennesker. Det er nok enklere for oss å forstå det enn å forklare det.
Far og sønn
– Hva er forskjellen på din lederstil og måten din far ledet på?
.png){kind=logo}
– Hans inngang til dette var en helt annen enn min. Min farfar døde tidlig, og far gikk direkte fra skolebenken og inn i jobben. Jeg hadde mer tid til å forberede meg. I motsetning til faren min hadde jeg et sett med ideer om hva jeg ville gjøre. Han var ganske uerfaren. Jeg hadde en fordel siden jeg hadde sett ham i arbeid. Da jeg overtok, kunne jeg si nå gjør vi sånn, eller nå bytter vi ut mannskap. Det kunne ikke far gjøre som ung og uerfaren.
Andresen mener at han er mer retningsgivende og strategisk enn sin far, som var intuitiv og kjøpte Swix «fordi han likte å gå på ski».
– Senere startet han med fiskeoppdrett. Han var en venturekapitalist i stort format. Det var mange dårlige beslutninger som ble tatt, men han hadde en enorm risikoappetitt. Iblant større appetitt enn forståelse. Jeg har bygget et system, men hos min far var det mer individuelle deler. Det var ikke noen overbygning, som med Ferd. Da jeg kom inn, var det 6-7 stykker som forvaltet bedriften, nå er vi 45. Vi jobber mer aktivt og profesjonelt. I dag er eierstyring i større grad tilpasset den enkelte bedrift.
– Du har sagt at realfagsinteressen må vekkes tidlig. Hvordan ville du gått frem hvis du skulle vært vikar i matematikk i en fjerdeklasse?
Her må Andresen ta en lang tenkepause.
– Jeg ville brukt eksempler fra min egen jobb. Hvordan kommer du frem til hvor mye en boks med skismøring skal koste? Man kan sette opp enkeltelementene og se hva som skal til for å lage skismøring.
– Hva er profittmarginen på en Swix Blå Extra?
– Det kan jeg ikke gå ut med, men det er noen som sier at den er priset for lavt.
Les også: Vil etablere eget realfagsgymnas
Mer enn halvparten fikk A eller B
Norske helter
– Hvem er stjernene i norsk industri?
– Alf Bjørseth fikk rettmessig mye oppmerksomhet som gründer av Rec og Scatec, selv om stiene ikke gikk inn i himmelen. Er stjernen entreprenøren som har ideen og iverksetter den, eller den som leder? Vi sitter i samme bygg som Lundin. I oljealderen er det kanskje de som er heltene.
Som eier av Aibel ser Andresen at stadig flere tyngre manuelle jobber blir gjort utenfor Norge.
– Det vil nok være behov for noe håndkunnskap i forbindelse med reparasjoner og modifikasjoner. Men jeg tror ikke vi blir konkurransedyktige hvis vi ikke er ekstremt bevisste på hva vi skal satse på.
Når vi spør om Andresen vil selge Aibel, er svaret at han «har ingen ambisjoner om det».
– Men i Aibel har vi en partner på eiersiden. På ett tidspunkt må de ut, men hvordan det skjer vet vi ikke.
– Hvor er Aibel om ti år?
– Jeg håper Aibel er mange ganger så stort, og har gått sydover på vind og nordover på utbyggingen i Barentshavet. Jeg tror vi har funnet en god verdiskapingsmodell som er lite kapitalintensiv.
– Synes du Ola Borten Moe gjør en god jobb som olje- og energiminister?
– Borten Moe kunne like gjerne hatt en statsrådspost i en borgerlig regjering. Han er en av de mest pragmatiske i regjeringen, og forstår utfordringene som næringen står overfor.
Andresen legger til med et smil at hvis han skal kritisere Borten Moe for noe konkret, vil han gjøre det på tomannshånd.
Les også: – Borten Moe brøt loven
Nobelprisambisjoner
– Hvilke samfunnsoppgaver har du lyst til å løse?
– Vi har rettet oss mot barn og unge, med det vi kaller muliggjøring. Gjennom Forskerfabrikken forsøker vi å få frem flere ingeniører, geologer og forskere. Jeg har en ambisjon om at før jeg legger på røret skal det være en Nobelprisvinner derfra. En annen oppgave er å redusere frafallet i videregående.
Denne oppgaven begynner ifølge Andresen i grunnskolen, med å bygge opp selvtillit slik at barn kan ta gode valg senere. Så kommer dagens første oneliner.
– Ansvar er slik at hvis du tar det, så har du det.
– Hva med å bli heltidsfilantrop?
– Hvis jeg hadde kommet over noe, som å utrydde malaria, hadde det vært sjef, men vi jobber helst gjennom andre som gjør en innsats mot barn og unge. Men om jeg skulle blitt heltidsfilantrop? Jeg synes jeg bruker mye tid på det nå. Døgnet har fortsatt bare 24 timer. Dessuten er jeg ikke en person som bruker opp alt i ett stunt.
Nobelprisvinner Andre Geim: – Nordmenn er for sedate og dekadente
Tobakksformuen
Etter at familien kvittet seg med tobakksimperiet har Andresen fått et nytt image i offentligheten. Før var han tobakksarvingen, nå er han industrieier.
– Var det tungt å være tobakksmogul?
– Jeg var med på å selge Tiedemanns i 1998 og tok over som sjef samtidig, så jeg har aldri vært sjef for konsernet da tobakken var der. Sånn sett bød det seg en mulighet til å snakke om andre ting. Før var det vanskelig å fortelle hvem vi var, hva vi sto for og hva vi ønsket å gjøre, så lenge det handlet om tobakk. Det var ikke tungt å bære, men jeg kan være mer meg selv når jeg nå driver med noe annet.
– Var det spesielt å ha en formue tjent på tobakk, etter det man vet om skadevirkningene?
– Vi skapte store verdier gjennom Elopak og mange andre virksomheter, men det ble ikke så tydelig da. Tiedemann er en tilbakelagt historie som jeg hverken vil unnskylde meg for eller kan gjøre noe særlig med.
Fiskeglad
Før vi møtte opp på Ferd fikk vi en e-post av Andresens sekretær om at fluefiske var et velkomment tema.
– En av fiskeopplevelsene jeg husker best var ute i Oslofjorden, i august for noen år siden, halv fem om morgenen. På den tiden får man masse makrell. Så var det plutselig noe som laget en bølge med mer kraft. Jeg måtte gi ut 60 meter snøre og lurte på om jeg hadde huket en sel eller fugl, men fikk en havabbor på drøyt tre kilo. Det er unikt i våre farvann.
Fra hjørnekontoret på bryggekanten har Andresen utsikt mot Oslofjorden, og kan sitte i telefonen og følge med på vak.
– Hvordan er tonen blant fiskerne du henger med?
– Vi har vår årlige lille tur: Sjøørret- og stikkagjengen. Vi kaster på stikka om dagen og fisker om natten. Det er ikke hver gang vi får sjøørret, men poenget er at man slapper helt av. I år er det en ingeniør, en pensjonist, en politimann og meg. Det vi har felles er vennskapet og fiskingen. Vi gjør ikke noe business sammen. Fisking har den deilige egenskapen at den visker ut hverdagen og forskjeller på status og jobb.
Les også: Vil fôre fisk med korn og erter
Norske fiskere vil selge teknologi til Japan
Vi produserer 200 kilo laks per nordmann
Utsikt til innsikt
På slike turer kan det oppstå gode samtaler om politikk, vitenskap, litteratur og selvfølgelig om fiske.
– Man får utsikt til innsikt. Når man kan hvile øynene på noe som er langt borte, blir sinnet åpnere og man lytter bedre. I et møterom er det derimot en agenda som man må igjennom.
Andresen mener han var mer filosofisk før, og tror det skyldes at man får mer hastverk når man passerer 50.
– Min far gikk bort i fjor. Man tenker over hva man gjør med tiden. Familie, barn, venner, jakt og fiske betyr mye. Men hva får en til å brenne?
Samme dag som vi møter milliardæren har han vært på Tiurleiken skole, hvor en av Ferds sosiale entreprenører driver et opplegg for barn som er på asylmottak.
– Blant annet var det to jenter fra Somalia som hadde vært tre måneder i Norge. Det går på å føle at man betyr noe for noen. Det er hyggelig å få anerkjennelse for det, men det viktigste er å føle mening med det du gjør.
Kunne jobbet i radio
Andresen forteller at dersom han ikke eide Ferd, kunne han tenke seg å jobbe i radio.
– Jeg har vært i radio en del ganger og synes det er moro. Jeg vet ikke hvor mye utdanning man trenger for å være programleder, men jeg liker radio som medium. Jeg hører ofte på Dagsnytt 18. Det er sikkert krevende å være en god programleder, men det hadde vært gøy. Dette er vel ikke et jobbintervju?
Flere profiler:
Google-sjef Jan Grønbech: – Google kunne vært norsk
TV-fysiker Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget
Investor Øystein Stray Spetalen: Ville bli samferdselsminister
Tidligere statsråd Gudmund Hernes: – Jeg angrer ingenting
Industridesigner Per Farstad: – Norsk design er for lite hardcore
