På Energirike-konferansen i Haugesund tirsdag kom energiminister Ola Borten Moe (Sp) med Borten Moe gir tysk energipolitikk det glatte lag av tysk og europeisk energipolitikk.
Nå får han miljøvernere og bransjeforeninger på nakken.
– Ola Borten Moe lever i sin egen verden matematisk sett. Hvem i Tyskland bryr seg om 2020-målet? Klimapolitikken deres slutter ikke i 2020, de skal kutte utslippene med 80 prosent innen 2050, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Borten Moe truer britene med å si nei til englandskabelen
Meningsløst
Han tviler ikke på at det ville vært teoretisk mulig for Tyskland å nå 2020-målene med å øke gassforbruket.
– Men det ville blitt helt meningsløst å legge alle eggene i en gasskurv og så endre tiltakene igjen i 2020. Tyskerne har et mye lengre perspektiv. De skal redusere sine klimagassutslipp med 80 prosent innen 2050, påpeker han.
Holm mener Borten Moe bør være takknemlig for at tyskerne har betalt mye penger for å få volum på produksjonen av solceller, og ikke klage over at det svekker konkurransekraften.
– De fallende prisene på solcellepaneler er i all hovedsak tyskernes fortjeneste. Prisnedgangen er ikke et resultat av forskning på laboratorier, men av markedsutviklingen i Tyskland, sier Holm.
Les også: – Finansdepartementet fratar Norge muligheten til å ta en posisjon på havvindteknologi
– Stort lederskap
– Tyskerne har vist stort lederskap når de har stått fast på solenergi. Det er denne type lederskap vi trenger på flere sektorer for å løse klimaproblemet, sier Zero-lederen.
Leder for Bellonas klima- og energiarbeid, Janne Stene, er enig.
– Tyskerne har satt seg langsiktige mål og begynt jobbingen mot 2050. 2020 er kun et delmål. I Norge har vi derimot 2020 som mål, og vi vet ingenting om hva som skal skje etterpå. Men det er nettopp å sette disse målene som er politikernes jobb. Dette illustrerer at i norsk politikk blir veien til mens man går. Men da når man ikke målet om et nullutslippssamfunn, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Raske kutt viktig
Ola Borten Moe svarer slik på kritikken om at han lever i sin egen verden.
"I min verden er det viktig å kutte utslippene så raskt som mulig. Dette kan norsk gass bidra til i Tyskland. Jeg er glad for at Marius Holm er enig i dette. Tyskland er da også svært interessert i norsk gass, også for å dekke etterspørselen etter kraft når sola ikke skinner og vinden ikke blåser", skriver energiministeren i en epost til Teknisk Ukeblad.
– Passiv statsråd
Marius Holm er enig med energiministeren i at tyskerne og britene ikke bør innføre såkalte kapasitetsmarkeder hvor kablene fra Norge er utelukket fra markedet.
Kapasitetsmarkedene vil gjøre kabler fra Norge mindre lønnsomme.
– Jeg tror dette vil gå i boks innen kablene er ferdig bygget. Men det forutsetter at Norge tar en aktiv rolle. Det har ikke den norske regjeringen gjort. Regjeringen kommer nå altfor sent på banen. Etter at Ola Borten Moe tok over som energiminister, fikk vi spørsmål fra tyske politikere om Norge hadde mistet interessen for mellomlandsforbindelsene. For de hørte ikke lenger noe mer fra den norske regjeringen om dette spørsmålet. Jeg spør meg om hvor aktiv han har vært, og om han har brukt hele utenriksapparatet for å lobbe mot fornybar kraft og for gasskraft, sier Holm.
Les også: NTNU bremser "Borten Moe"-effekten
Opplyste byråkrater
På Energirikekonferansen raljerte energiministeren over at byråkratene i Brussel ikke skjønte at norske varmtvannsberedere på strøm ikke er miljøfiendtlige.
Marius Holm har en annen versjon.
– Jeg har snakket med disse byråkratene. De skjønte logikken, men Norge kom altfor sent på banen til å få gjort noe med det, sier Zero-sjefen.
Han mener det blir feil av energiministeren å skryte av vår høye fornybarandel, siden dette er noe vi hadde fra før på grunn av vår fossekraft.
– Vi slipper å erstatte 100 TWh kullkraft før vi begynner med de andre tiltakene. Vi går løs på «vanskeligere» jobber enn i mange andre land fordi vi slipper den aller vanskeligste, sier Holm.
– Energiministeren har rett
I sitt innlegg i Haugesund advarte Borten Moe mot at vår «kollektive samvittighet er blitt så dårlig at vi faktisk skal ha inn Miljøpartiet de grønne på Stortinget for å fortelle oss hvor ille ting er».
Førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne i Oslo, Rasmus Hansson, er faktisk enig i virkelighetsbeskrivelsen.
– Energiministeren prøver å være morsom, men han har jo helt rett. For det er akkurat derfor de grønne nå faktisk ikke bare får stemmer, men klarer å sette agendaen for en ny og skjerpet klimapolitisk debatt allerede før vi er kommet inn på Stortinget. Årsaken er nettopp at veldig mange ser at regjeringen og Ola Borten Moes politikk på klima og olje er demonstrativt usammenhengende, og det er stadig flere som synes det er så ubehagelig at de vil stemme på noen som påpeker det, sier Hansson.
Småkraftforeninga kritisk
Småkraftforeningas leder Knut Olav Tveit har også bitt seg merke i energiministerens tale i Haugesund.
Han er enig i at Norge kom altfor sent på banen i kabelspørsmålet og dermed har seg selv å takke.
– Her har vi vært tilbakeholdne alt for lenge. Trolig fordi man heller vil selge gass. Resultatet ser vi nå. Borten Moe kritiserer Europa etter selv ikke å ha spilt på lag med dem, og trekker atter en gang frem gassen. Vi kunne åpenbart ha markert oss mye tydeligere og ikke minst mye tidligere i forhold til det å spille rollen som Europas «grønne batteri». Dette behøvde heller ikke nødvendigvis stått i veien for Borten Moes gassambisjoner, sier Tveit til Teknisk Ukeblad.
– Feil om fjernvarme
I sitt innlegg klarte energiministeren også å erte på seg Norsk Fjernvarme, ved å si: «Dessuten er det slik at vi ikke har fjernvarme» til å varme vannet vårt med.
– Vi blir litt overrasket når den type kommentarer kommer. Det er åpenbart feil, vi har definitivt fjernvarme i Norge, sier foreningens kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg.
– Nå var det selvfølgelig sagt i en sammenheng der fjernvarme ikke var temaet, og energiministeren har tidligere trukket fram fjernvarme som en god løsning. Og er det noe fjernvarme kan brukes til, så er det nettopp å varme vann. Det finnes mange gode løsninger tilgjengelig i de store byene der det finnes nett, sier han.
Les også:
– Umulig å forholde seg til energipolitikk som svinger i takt med oljeprisen
